Michael Louis Fitzgerald kom fra en katolsk familie av irske røtter. Han ønsket fra en tidlig alder å bli prest og misjonær, og begynte i juniorseminaret tilmisjonskongregasjonen De hvite fedre i en alder av tolv år, først i Skottland, deretter i Sør-England. Han studerte filosofi i to år, det første året i England og det andre i Irland. Han fullførte sitt novisiat i Nederland fra 1956 til 1957 og fortsatte sine teologiske studier fra 1957 til 1961 i Tunisia, hvor han begynte å lære arabisk og tilegne seg litt kunnskap om islam.
I mer enn ti år innehadde han vervet som sekretær i Det pavelige råd for interreligiøs dialog inntil han ble utnevnt til titulærerkebiskop den 1. oktober 2002 og, etterfølgende kardinal Francis Arinze, utnevnt til president for dette rådet.[8]
Apostolisk nuntius til Egypt, permanent observatør til Den arabiske liga
Han var en av få nuntier som ikke hadde studert ved Det pavelige diplomatakademi. Ifølge BBC vakte pave Benedikts beslutning oppsiktm og det ble lurt på om den representerte en degradering, eller var en anerkjennelse av erkebiskopens spesielle talenter." Fitzgerald sa: «Min bakgrunn i arabiske og islamske studier anses sannsynligvis som nyttig i dette øyeblikk for utviklingen av forholdet til Egypt og resten av den islamske verden.»[10] En Vatikankorrespondent sa at beslutningen om å sende «den smarteste fyren i Vatikanet om forholdet til muslimer» utenlands var «pavens verste beslutning så langt», og noen presseorganer mente at Fitzgeralds fravær da pave Benedikt «fornærmet muslimer» med sin Regensburg-forelesning i september 2006.[11] Fitzgeralds forflytning viste seg å være en del av Benedicts omstrukturering av kurieavdelinger for å reorientere interreligiøse diskusjoner med ikke-kristne ved å forene rollen som president for Det pavelige råd for interreligiøs dialog med oppgavene i Det pavelige råd for kulturen, en omstrukturering som Benedikt satte i gang i mars 2006 og reverserte i juni 2007.[12][13][14]
Den 23. oktober 2012 innvilget pave Benedikt XVI hans aldersbetingede avskjedssøknad. Fra 2012 bodde han i De hvite fedres kommunitet ved St. Annas kirke i Jerusalem. Men tidlig i 2019 vendte han tilbake til England for å arbeide i en menighet i Liverpool.[15]
Kardinal
Den 1. september 2019 kunngjorde pave Frans at han aktet å ta ham opp i kardinalkollegiet som kardinaldiakon i konsistoriet det 5. oktober 2019. Fordi han var over aldersgrensen, var han ikke stemmeberettiget ved noe fremtidig konklave.[16] Da han ble kreert til kardinal, tildelte paven ham titulærdiakonatet Santa Maria in Campitelli den 5. oktober 2019.[17]
Skrifter
med R. Caspar: Signs of Dialogue. Christian Encounter with Muslims (1992)
Dieu rêve d’unité. Les catholiques et les religions: les leçons du dialogue. Entretiens avec Annie Laurent (2005)
med John Borelli: Interfaith Dialogue. A Catholic View (2006)
^AlKindi, oppført som Michael Louis Fitzgerald, Diamond Catalog ID for persons and organisations 13445[Hentet fra Wikidata]
^Catalogue of the Library of the Pontifical University of the Holy Cross, oppført som Fitzgerald, Michael L., 1937-, Pontificia Università della Santa Croce ID 123313[Hentet fra Wikidata]
^Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w65v3khw, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
.svg)
