PROFILBARU.COM

Giovanni Battista Re
Født	30. jan. 1934 (90 år); Brescia
Beskjeftigelse	Katolsk prest (1957–), katolsk biskop (1987–)
Embete	Prefect of the Congregation for Bishops (2000–2010); kardinalprest (Ss. XII Apostoli, 2001–); katolsk erkebiskop (1987–); titulær erkebiskop (1987–2001); cardinal-bishop of Ostia (2020–); Dekan over kardinalkollegiet (2020–); Cardinal-bishop of Sabina-Poggio Mirteto (2002–); Substitute for General Affairs ;
Utdannet ved	Pontificia Ecclesiastica Academia; Gregoriana
Nasjonalitet	Italia
Medlem av	Pontificia Academia Sancti Thomae Aquinatis
Utmerkelser	Storkors av Republikken Italias fortjenstorden; Order of the Tribute to the Republic; Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden; Storkorset av Isabella den katolskes orden (1997)
	Våpenskjold
	Giovanni Battista Re på Commons

Giovanni Battista Re (født 30. januar 1934 i Borno, Brescia, Italia) er en kardinal i Den katolske kirke, og prefekt for Kongregasjonen for biskopene.

Tidlig liv og karriere

Han vokste opp under enkle kår i fjellandsbyen Borno i det nordlige Italia, og ble utdannet ved presteseminaret i bispedømmet Brescia. 3. mars 1957 ble han presteviet der.

1957–1960 studerte han ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma, og tok doktorgraden i kirkerett. Han underviste så ved seminaret hvor han selv hadde studert og virket som kapellan til 1961. Deretter fulgte studier ved Det pavelige kirkeakademiet, som er Vatikanstatens diplomatskole, i 1962 og 1963. 1. juli 1963 begynte han sin diplomatiske karriere som sekretær ved nuntiaturet i Panama, hvor han var til 1967.

7. juni 1964 utnevnt til «ekstra kammertjener» for paven, camarero secreto supernumerario, som er den laveste monsignoregrad. Tittelen ble ved reformen av kurien i 1967 endret til pavelig kapellan.

1967–1971 var han sekretær ved nunciaturet i Iran, og ble så tilbakekalt til Vatikanet og fikk tittelen nuntiatur-auditor av 2. klasse. I 1974 ble han auditor av 1. klasse. Frem til 1977 arbeidet han i Statssekretariatets første seksjon, avdelingen som «alminnelige anliggender». Han var der sekretær for Giovanni Benelli, som i 1977 ble erkebiskop av Firenze og kardinal. 1. desember 1979 ble han assessor i Statssekretariatet. Re fikk rykte på seg for å være arbeidsnarkoman.

Biskop

9. oktober 1987 ble han utnevnt til titularerkebiskop av Vescovio av Johannes Paul II, og til sekretær for Bispekongregasjonen. Re ble bispeviet 7. november 1987 av paven. Han var også rådgiver for Kongregasjonen for troslæren og medlem av Den pavelige kommisjon for Latin-Amerika og de pavelige rådene for legfolket, familien og sjelesorgen.

12. desember 1989 ble han utnevnt til sostituto i Statssekretariatets første seksjon, noe som tilsvarer en stilling som indreminister. Nest etter statssekretæren er dette den viktigste stillingen i Vatikanstatens administrasjon. Det er ikke en stilling som normalt besittes av en kardinal, og selv om paven ønsket å utnevne ham til dette gjorde han en for god jobb i statssekretariatet til at det var ønskelig å flytte ham over et annet sted.

Kardinal

6. september 2000 valgte Johannes Paul II å utnevne Re til prefekt for Bispekongregasjonen og president for kommisjonen for Latin-Amerika. 21. februar 2001 ble han kreert til kardinalprest med kirken Santi XII Apostoli som sin titularkirke. 15. mai 2001 ble han medlem av Kongregasjonen for troslæren og 18. mai 2001 av Kardinal- og bisperådet i Statssekretariatets andre seksjon («utenriksdepartementet»).

1. oktober 2002 ble han utnevnt til kardinalbiskop, og fikk titularsetet Sabina-Poggio Mirteto, som hadde vært ledig siden kardinal Lucas Moreira Neves' død mindre enn en måned tidligere.

Deltagelse i pavevalg

Re nådde aldergrensen på 80 år først 30. januar 2014, og ledet konklavet i 2013, da de to som i embets medfør skulle ha ledet konklavet, begge hadde falt for denne aldersgrensen, og dermed falt ledelsesoppdraget på den høyest rangerte blant de stemmeberettigede kardinalene.

Han ble i den første tiden etter utnevnelsen til kardinal regnet som papabile, det vil si en mulig kandidat til å selv bli neste pave.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio, O.P. (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
Pave Leo XII (1760-1829) *1794
Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
Kardinal Giovanni Battista Re^[5]

Referanser

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, oppført som Giovanni Kardinal Re, Munzinger IBA 00000019861, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.past.va^{[Hentet fra Wikidata]}
^ BOE ID BOE-A-1997-7940^{[Hentet fra Wikidata]}
^ catholic-hierarchy.org bre, lest 5. desember 2020