Melkestreiken

Melkestreiken
Land		Norge
Dato		september 1941

Akers mekaniske verksted i Oslo, hvor det 8. september 1941 begynte en spontan streik blant lærlinger, den såkalte melkestreiken, da melk uteble som følge av dårlige matforsyninger i Norge under andre verdenskrig. Den tyske okkupasjonsmakten innførte unntakstilstand i byen og henrettet blant annet to fagforeningsfolk som represalier mot de streikende. Bildet er fra 1939.

Foto: Anders Beer Wilse

Melkestreiken var en spontan streik blant arbeidere i Oslo i september 1941.

Streiken

Streiken ble utløst ved at matforsyningene under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig ble stadig dårligere, og da melk til arbeidsplassene uteble mandag 8. september 1941, gikk arbeiderne ved flere bedrifter spontant hjem.^[1][2]

Dagen etter, 9. september, streiket om lag 25 000 arbeidere i Oslo.^[1][3]

Tysk reaksjon

Forføyning (bestemmelse) og kunngjøring (offentlig meddelelse) om unntakstilstanden i Oslo, Aker, Asker og Bærum fordi «kommunistiske og marxistiske elementer i fagforeningene (...) har forstyrret arbeidsfreden» under melkestreiken i september 1941.

Faksimile: Fra Nasjonal Samlings partiavis Fritt Folk 10. september 1941

Om lag en måned før «Melkestreiken» brøt ut hadde den tyske administratoren i Norge, rikskommissær Josef Terboven, kunngjort at streik ville føre til unntakstilstand og standrett.

Da «Melkestreiken» var et faktum, slo de tyske okkupasjonsmyndighetene raskt til. Terboven holdt sitt ord, og erklærte sivil unntakstilstand i Oslo og Aker politidistrikter.

Tyskerne arresterte flere personer som de holdt ansvarlige for streiken. Klubbformann Rolf Wickstrøm og LOs advokat (og faktiske leder) Viggo Hansteen var blant de pågrepne. De to ble summarisk dømt av en SS-domstol, og henrettet 10. september 1941 av en SS-Sonderkommando ledet av SS-Hauptsturmführer Oscar Hans.^[1][4] Ludvik Buland, Josef Larsson og Harry Vestli ble også dømt til døden, men disse dødsdommene ble omgjort til livsvarig tukthus. Buland og Vestli døde siden i tysk fangenskap.^{[1][3][5][6][7]} Også Albert Raaen ble arrestert.^[8]

Følger

Melkestreiken var også foranledningen til at den legale ledelsen til AFL (nå: LO) gikk under jorden, og det offisielle AFL ble overtatt av nazistpartiet Nasjonal Samling (NS). Blant annet ble Jens Tangen avsatt som formann, og erstattet først av Erling Olsen (den 9. september), og to dager senere (den 11. september), av NS-mannen Odd Fossum. Kåre Rein ble utnevnt som sekretær.^[9][10][11]

Etter krigen ble Oscar Hans, som hadde vært ansvarlig for disse og andre henrettelser av norske krigsfanger, dømt til døden i Lagmannsretten, men frikjent i Høyesterett og deportert til Tyskland.^[12]

Reinhard Heydrich, sjef for sikkerhetsetaten RSHA, kom 3. september 1941 til Norge etter invitasjon av Josef Terboven. Melkestreiken begynte 8. september blant Oslos jernbanearbeidere og 10. september erklærte Terboven militær unntakstilstand i Oslo. Heydrich rådet Terboven til å innføre unntakstilstand i Norge. Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm ble arrestert og senere samme dag dømt til døden ved standrett og henrettet ved skyting. Om dette skrev Heydrich 13. september til Joachim von Ribbentrop: «De tiltak som er truffet innen rammen av unntakstilstanden, særlig standrettdommene, har hatt en overordentlig edrueliggjørende virkning. Befolkningen er rammet og fatter nå først riktig alvoret.»^[13]

Melkestreiken i 1941 var også en av sabotasjeaksjonene blant norske arbeidere som på sikt førte til at Milorg høsten 1942 etablerte den såkalte Bedriftsorganisasjonen (B-org) for å samkjøre norske arbeideres sabotasjeinnsats.^[14]

Referanser

1. ^ Pryser, Tore (1995). «melkestreiken». I Dahl, Hjeltnes, Nøkleby, Ringdal, Sørensen. Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. s. 267. ISBN 82-02-14138-9. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
2. Melkestreiken i Norge; leksikon.org (dansk leksikon)
3. ^ Voksø, Per, red. (1984). «Unntakstilstand i Oslo». Krigens Dagbok. Oslo: Det Beste. s. 165. ISBN 82-7010-166-4. 
4. Nøkleby, Berit (1995). «Hans, Oscar». I Dahl, Hjeltnes, Nøkleby, Ringdal, Sørensen. Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. s. 158. ISBN 82-02-14138-9. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
5. Ording, Arne; Johnson, Gudrun; Garder, Johan (1949). «Buland, Ludvik». Våre falne 1939-1945. 1. Oslo: Norske regjeringen. s. 377. 
6. Ording, Arne; Johnson, Gudrun; Garder, Johan (1949). «Vestli, Harry August». Våre falne 1939-1945. 4. Oslo: Norske regjeringen. s. 478. 
7. kontor, Statsministerens (24. oktober 2006). «Bekransning av Viggo Hansteens og Rolf Wickstrøms gravsted». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 25. oktober 2015. 
8. Pryser, Tore (1991). Arbeiderbevegelsen og Nasjonal Samling. Oslo: Tiden. s. 69. ISBN 82-10-03346-8. 
9. Pryser, Tore (1995). «LO». I Dahl, Hjeltnes, Nøkleby, Ringdal, Sørensen. Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-14138-9. Arkivert fra originalen 25. mai 2011. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link) «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. mai 2011. Besøkt 25. oktober 2015. 
10. Sørensen, Øystein (1995). «Fossum, Odd». I Dahl, Hjeltnes, Nøkleby, Ringdal, Sørensen. Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-14138-9. Arkivert fra originalen 25. mai 2011. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link) «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. mai 2011. Besøkt 25. oktober 2015. 
11. Sørensen, Øystein (1995). «Olsen, Erling». I Dahl, Hjeltnes, Nøkleby, Ringdal, Sørensen. Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-14138-9. Arkivert fra originalen 25. mai 2011. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link) «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. mai 2011. Besøkt 25. oktober 2015. 
12. Trial of Hauptsturmführer Oscar Hans Arkivert 28. juli 2012 hos Wayback Machine., Law Reports of Trials of War Criminals.
13. Gerwarth, Robert (2011). Hitler's Hangman: The Life of Heydrich. Yale University Press. ISBN 978-0-300-11575-8. 
14. Kjeldstadli, Sverre (1959). Hjemmestyrkene : hovedtrekk av den militære motstanden under okkupasjonen. 1. Aschehoug. s. 248-249. «Bedriftsorganisasjonen hadde sin egentlige bakgrunn i motstandsarbeidet på arbeidsplassene. Denne ga seg utslag i mer åpne aksjoner som "melkestreiken" i Oslo i september 1941, aksjonen for utmelding av LO med tilsluttede forbund og den senere kontingentstreik.» 

Eksterne lenker

• Henrettelsene av Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm, artikkel hos Norgeshistorie.no

Portal: Andre verdenskrig