Matilda (født ca. 1105, død 3. mai1152) var suo jure grevinne av Boulogne, og dronning av England som hustru av kong Stefan av England. Matilda (eller Maud) støttet sin ektemann i hans kamp mot slektning keiserinne Maud (også kalt Matilda), som begge gjorde krav på den engelske tronen som etterfølgere av kong Henrik I av England. Resultatet var en langvarig borgerkrig hvor Matilda spilte en uvanlig aktiv rolle for en kvinne i denne epoken da hennes ektemann satt i fangenskap og viste seg som en dyktig hærfører som klarte å tvinge sin motpart til å frigjøre Stefan. Hun fungerte også som diplomat og forhandlet på vegne av sin ektemann. Under enigheten som avsluttet borgerkrigen var det ingen av hennes barn som arvet den engelske tronen.
I 1125 giftet Matilda seg med Stefan av Blois, greve av Mortain, som også eide store besittelser i England. Da Matildas fr abdiserte og trakk seg tilbake til et kloster det samme året, ble hans grevskap Boulogne slått sammen med Mortain, og tilsvarende med de tilsvarende store engelsk besittelsene som Matilda arvet. Ved hans død ca. 1125 ble Matilda og hennes ektemann samregenter av Boulogne. To barn, en sønn og en datter, ble født under styret til Henrik I, som ga dem en residens i London.[7] Sønn ble døpt Balduin, eller skrevet Baldwin på engelsk, etter kong Balduin I av Jerusalem.[7] Datteren ble døpt Matilda. Sønnen døde i barndommen og det er antatt også datteren døde mens hun var barn, skjønt hun levde lenge nok til at det ble planlagt at hun skulle gifte seg med Waleran de Meulan, jarl av Worcester.[7]
Dronning
En framstilling av Stefans kroning fra 1200-tallet av Matthew Paris.
Ved kong Henrik I av Englands død i 1135 dro Stefan, som kongens nevø, i all hast til England ved å dra fordel av Boulognes kontroll over de nærmeste havnene. Med hjelp av sin bror, Henry av Blois, biskop av Winchester, grep Stefan makten i England og klarte å overtale de engelske magnatene til å krone ham til konge, til tross for deres løfter til deres avdøde konge. Hans hustru Matilda var høygravid på denne tiden, og krysset kanalen først etter å ha født en sønn, Eustace, som en dag ville etterfølge henne som greve av Boulogne. Matilda ble kronet som dronning av England i påsken, den 22. mars1136.[7][6]
Matilda var en tilhenger av tempelridderordenen, og hun grunnla Cressing Temple i Essex i 1137 og Temple Cowley i Oxford i 1139.[8] Som hennes forgjenger, Edith av Skottland, den første hustruen til kong Henrik I, hadde hun et nært forhold til nonneklosteret for Den hellige treenighet i Aldgate i London. Hun benyttet priorinnen som sin bekjenner og to av hennes barn ble gravlagt der.[9]
Den borgerkrigen som fulgte, kjent som det engelske kaos under Stefan, var Matilda sin ektemanns sterkeste støttespiller. Da England ble invadert i 1138 tilkalte hun tropper fra Boulogne og grevskapets allierte Flandern, og beleiret Dover Castle med suksess og dro videre nordover til Durham hvor hun forhandlet fram en avtale med David I av Skottland i 1139.[10]
Etter at Stefan ble tatt til fange som følge av slaget ved Lincoln i 1141, samlet hun kongens venner og fikk rustet opp en ny hær ved hjelp av William av Ypres. Mens keiserinne Maud ventet i London i påvente av sin kroning, fikk Matilda og Stefans bror, biskop Henry av Blois, jagd henne ut av hovedstaden. Keiserinne Maud beleiret deretter biskop Henry, og da beleiret Matilda festningen til keiserinne Maud, drev henne vekk og tok til fange keiserinnens halvbror, Robert, 1. jarl av Gloucester. Med en betydningsfull fange hver ble de to kvinnene enige om utveksle dem for hverandre, og Stefan styrte da videre som konge og borgerkrigen fortsatte.[11]
Borgtårnet til festningen Hedingham Castle, hvor Matilda døde.
Som grevinne av Boulogne var hun samregent med sin ektemann fram til 1150, og hun var deretter grevinne alene fram til 1151 da grevskapet ble overført til hennes eldste sønn Eustace, og da han døde i 1153 var den hennes overlevende sønn William som arvet det, fram til 1159, da hennes datter arvet grevskapet. Hennes ektemann kong Stefan døde i 1154, antagelig knust over at den eldste sønnen og arvtageren til tronen døde før ham. Han inngikk en avtale med keiserinne Mauds sønn Henrik II at han skulle arve ham, men ikke før etter at han selv døde, noe som skjedde knappe året etter. Matilda selv døde av feber ved Hedingham Castle i Essex i 3. mai 1152, to år før Stefan. Hun ble gravlagt ved klosteret Faversham Abbey som hadde blitt grunnlagt av henne og ektemannen.
Som grevinne av Boulogne var hun samregent med sin ektemann fram til 1150, og hun var deretter grevinne alene fram til 1151 da grevskapet ble overført til hennes eldste sønn Eustace, og da han døde i 1153 var den hennes overlevende sønn William som arvet det, fram til 1159, da hennes datter arvet grevskapet. Hennes ektemann kong Stefan døde i 1154, antagelig knust over at den eldste sønnen og arvtageren til tronen døde før ham. Han inngikk en avtale med keiserinne Mauds sønn Henrik II at han skulle arve ham, men ikke før etter at han selv døde, noe som skjedde knappe året etter.
Matilda selv døde av feber ved Hedingham Castle i Essex da hun besøkte sin nære venn, Euphemia, grevinne av Oxford, den 3. mai 1152, to år før Stefan. Hun ble gravlagt ved klosteret Faversham Abbey som hadde blitt grunnlagt av henne og ektemannen.[4][6]
^Hilton (2008): Queens Consort, England's Medieval Queens, s. 86.
^Duggan (1997): Queens and Queenship in Medieval Europe, s. 330
^Hilton (2008): Queens Consort, England's Medieval Queens, s. 89–90.
^Duggan, (1997): Queens and Queenship in Medieval Europe, s. 3.
Litteratur
Norgate, Kate (1894): «Matilda of Boulogne» i: Dictionary of National Biography. 38. s. 53–53.
Chibnall, Marjorie (2004 ): «Matilda (c.1103–1152)» i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press.
Duggan, Anne (1997): Queens and Queenship in Medieval Europe: Proceedings of a Conference Held at King's College London, April 1995. The Boydell Press.
Hilton, Lisa (2008): Queens Consort, England's Medieval Queens. Great Britain: Weidenfeld & Nichelson. ISBN 978-0-7538-2611-9.
Matthew, Donald (2002): King Stephen. Carnegie Publishing.
