Aldgate er et område innenfor City of London i sentrale London. Det er lokalisert 4 km øst-nordøst for Charing Cross. Det ligger i østkanten av City, nær Whitechapel. Aldgate er en valgkrets i valgene til rådsmedlemmer i Corporation of London. Det lå tidligere innenfor det historiske grevskapet Middlesex. Det var den porten gjennom Londons bymur som lengste øst og som førte fra City og til Whitechapel. Aldgate har også gitt navn til en valgkrets som grenset av White Kennet Street i nord og Crutched Friars i sør, leder inn i Leadenhall og Fenchurch Streets, som har forblitt hovedveien gjennom City, hver av dem delt fra en kort vei ved navn Aldgate som forbilder med Aldgate High Street.[1][2]
Etymologi
Etymologien for stedsnavnet Aldgate usikker og omdiskutert. Det er første gang dokumentert i 1052 som Æst geat, «Østporten», men hadde blitt til Alegate ved 1108.[3] John Stow som skrev på 1500-tallet, mente at navnet var avledet fra Aeld Gate, «Gammel port», men Henry Harben motsatte seg denne tolkningen i 1918 ved å dokumentere at «d» i stedsnavnet mangler i dokumenter skrevet før 1486–87. Andre tolkninger er i stor grad basert på å finne ord som ligner, blant annet Ale Gate som knyttes til et antatt hus som solgte ale (= øl); All Gate, det vil si en port som var åpen for alle; knyttet til et angelsaksisk personnavn som «Ealh»; referanse til utlendinger som el; eller referanse til olje som oil.[4] Gillian Bebbington foreslo i 1972 Alegate eller Aelgate i betydningen «offentlig port», eller eventuelt Aeldgate i betydningen «Gammel port» som likestilte alternativer.[5] Forskerne Weinreb og Hibbert gikk i 1983 tilbake til Stows teori om at navnets opprinnelige betydning var «Gammel port».[6]
Historie
Det er antatt at det var en port ved Aldgate på veien til Colchester i romersk tid, da Londons bymur ble bygget. Det var travel trafikk ved porten, som antagelig hadde to runde tårn og sto ved hjørnet av dagens Duke's Place på østsiden av City.[7] Den ble ombygget i perioden 1108 og 1147, og på nytt i 1215, og rekonstruert fullstendig mellom 1607 og 1609 «i en mer klassisk og mindre funksjonell stil».[8] Som de andre byportene i Londons bymur var Aldgate «befestet med fallgitter og kjettinger» i 1377, grunnet bekymringer for mulige angrep fra franskmennene.[7] Porten ble sammen med de andre portene i Londons bymur revet i 1761, og midlertidig reist på nytt ved Bethnal Green. Navnet lever videre i gatene Aldgate og Aldgate High Street. På 1800-tallet ble Aldgate et område for produksjon av og handel med klær og tekstiler, drevet særlig av østeuropeiske jøder.
I middelalderen hørte også et porthus med leiligheter til porten. Her bodde en tid den store engelske dikteren Geoffrey Chaucer, og her skrev han flere av verkene sine, blant annet Troilus og Criseyde (1385).[4]
Daniel Defoe skriver i sin bok A Journal of the Plague Year at Aldgate var særlig hardt rammet av pestepidemien i 1665: «There was no parish in or about London where [the plague] raged with such violence as in Aldgate.»[9][10]
Nær gatene Aldgate ligger kirken St Botolph Aldgate Without Aldgate[11] fra 1740-årene, som må ikke forveksles med St Botolph Aldersgate.[12]
Den første boken av en afro-amerikaner som ble utgitt av et engelsk forlag, Phillis Whealeys Poems on Various Subjects, Religious and Moral,[13] ble utgitt i Aldgate i 1773, etter at hennes eiere (Wheatley var slave) ikke kunne finne en forlegger i Boston som ville utgi den.[14]
Det siste bevarte krateret etter et bombenedslag i City rakk ned til plattformene av det som utgjorde Aldgate East undergrunnsstasjon før en V2-bombe slo ned. I etterkrigstiden har Aldgates bombekrater sikret overlevelsen til en rekke planter som en gang vokste over hele City og East End, men ikke ses lenger andre steder.[15]
Transport
Aldgate er et trafikknutepunkt i det østlige London. Hovedvegene A11 mot Norwich og A13 mot Essex begynner i Aldgate. Det er to undergrunnsstasjoner, Aldgate og Aldgate East, og en større bussterminal.
Referanser
- ^ «Aldgate Ward Team». Arkivert fra originalen 1. februar 2018. Besøkt 31. januar 2018.
- ^ «Aldgate Ward», Map of London
- ^ Mills, A.D. (2010): A Dictionary of London Place-Names. Oxford University Press, ISBN 9780199566785, s. 5
- ^ a b «Aldermary Churchyard – Aldgate Ward», A Dictionary of London (1918). British History Online
- ^ Bebbington, Gillian (1972): Street Names of London. London: Batsford, s. 21
- ^ Weinreb, Ben; Hibbert, Christopher (1983): The London Encyclopedia. London, BCA:14
- ^ a b Gray, Douglas, red. (2005): «Aldgate», The Oxford Companion to Chaucer. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-191-72735-1.
- ^ Strohm, Paul (2014): Chaucer’s Tale: 1386 and the Road to Canterbury. Toronto: Penguin. ISBN 978-0-698-17037-7.
- ^ Defoe, Daniel (1841): The works of Daniel Defoe: with a memoir of his life and writings, bind 2, William Hazlitt red., J. Clements, s. 22
- ^ Johnson, Ben: «The Reputed Plague Pits of London», Historic UK
- ^ Kirken St Botolph Without Aldgate
- ^ St Botolph Aldersgate
- ^ Ti dikt av Phyllis Whealey
- ^ Carretta, Vincent (2011): Phillis Wheatley: Biography of a Genius in Bondage, University of Georgia Press, s. 98
- ^ A Lost Botanic World In Aldgate 11. mai 2018
Eksterne lenker
