Flyet forsvant fra radaren to timer og ett minutt etter å ha lettet fra Schiphol lufthavn i Nederland, og falt ned ved landsbyen Hrabove i Donetsk oblast i det østlige Ukraina, tett ved grensen til Luhansk oblast, idet flyet nærmet seg Ukrainas grense til Russland. Nærmeste større by, noe sør for nedslagsstedet, er Torez. Området var under kontroll av russisk-støttede separatister.
Situasjonen før nedskytingen
3. mars 2014: Korean Air og Asiana Airlines stoppet all flyging over ukrainsk luftrom.[5] Aeroflot, Lufthansa, Singapore Airlines og andre, ville likevel fortsette å bruke Ukrainas luftrom.[6]
14. juni 2014: Et ukrainsk Ilyushin Il-76 ble skutt ned da den forsøkte å lande på Luhansk Internationale flyplass, og alle 49 ombord omkom.
29. juni 2014 – Den russiske TV-kanalen NTV rapporterte at separatister hadde skaffet seg adgang til et luftvernsystem av typen Buk M1 etter at de hadde overtatt den ukrainske flyplassen i Donetsk med den militære installasjonen med feltpostnummer A-1402[9][10] hvor det ukrainske 156. luftvernregiment var forlagt. Samtidig hevdet "Folkerepublikken Donetsk" i en twittermelding at de nå var i besittelse av et slikt system.[11]
13 juli 2014: En ukrainer, Sergey Kurginyan, hevdet at SA-11 Gadfly utskytingsplattform var overtatt av separatistene fra ukrainsk luftforsvar.[12]
14 juli 2014: Et ukrainsk militært transportfly av typen An-26 ble skutt ned i 6 400 meters (21 000 fot) høyde.[13] Nedskytingen ble bekreftet i russiske media å ha skjedd av et luftvernmissil av typen Buk M1.[14]
Om aftenen den 17. juli 2014 offentliggjorde det russiske nyhetsnettsiden lifenews.ru følgende meddelelse: «Den 17. juli ble et An-26 transportfly fra det ukrainske flyvåpen skutt ned nær landsbyen Rassypnoje ved byen Torez i Donetsk oblast, opplyser militsen. Ifølge dem styrtet flyet nær «Fremskrittsgruven», utenfor beboede områder. Ifølge en av militsene fløy en An-26 over byen. Den ble rammet av en rakett, det var en eksplosjon og flyet traff jorden og etterlot svart røyk. Vrakdeler falt ned fra himmelen.».[16]
Ukrainske myndigheter hevdet raskt at det dreide seg om en nedskytning i 10 000 meters høyde ved hjelp av Buk M1-luftvernsmissiler, og at de ansvarlige var deres motstandere i urolighetene i Øst-Ukraina som benyttet luftvern tilført dem fra Russland.
Den ukrainske etterretningstjeneste offentliggjorde lydfiler som den sa var avlyttede telefonsamtaler mellom pro-russiske opprørere, der opprørerne omtaler nedskytningen av flyet[17] og uttrykker forskrekkelse over at det åpenbart dreide seg om et sivilt passasjerfly.
Russiske myndigheter offentligjorde etter få dager satellittbilder som skulle vise at Ukrainske myndigheter stod bak nedskytingen, men disse har gjennom granskning[18] utført av eksterne eksperter, vist seg å være forfalskede.
Passasjerer og mannskap
Det var 283 passasjerer og et mannskap på 15 om bord i flyet; ingen overlevde.[19][20][21] De 15 i mannskapet var alle malaysiere. To tredeler av passasjerene var nederlendere.
Da det først ble sagt at det var 295 om bord, var det fordi de tre spedbarna ikke hadde egne seter og var blitt oversett.[22][23]
De første transportene av de dødes levninger fra Ukraina til Nederland for identifikasjon fant sted 23. juli.
Reaksjoner
Buk M1
Sveriges utenriksminister Carl Bildt uttalte seg på Twitter om ulykken: «Alldeles fruktansvärt att Malaysia airlines förmodligen skjutits ned över ett separatistområde i östra Ukraina. Detta efter att ett ukrainskt flygplan skjutits ned.»[28]
Russlands president Vladimir Putin klandret i en uttalelse Ukraina. Ansvaret hvilte, sa han, på «det land i hvis territorium flyet var i da det styrtet» og at «katastrofen ville ikke ha skjedd hvis militæraksjonen i sørøstre Ukraina ikke var blitt gjenopptatt».[29][30]
Malaysia, Australia, Nederland og Ukraina har fremmet forslag i Forente Nasjoner om en FN-støttet domstol i forbindelse med nedskytningen av MH17, slik at de som var skyldige i nedskytningen kunne straffeforfølges. Russland har stoppet dette forslaget ved å nedlegge veto, som eneste land.[31]
Gransking
Det nederlandske Undersøkelsesrådet for sikkerhet (Onderzoeksraad Voor Veiligheid) begynte en gransking av hendelsen, og kom med en midlertidig rapport 9. september 2014.
Den endelige rapporten vart presentert den 13. oktober 2015. Denne rapporten konkluderte med at flyet ble skutt ned av et 9K37 Buk-missil fra en posisjon i det østlige Ukraina.
Nesten ett år senere, den 28. september 2016, ble en ny rapport presentert som presiserte at eit missil av typen 9M38M1 med stridshode 9N314-M frå luftvernsystemet 9K37 Buk hadde ødelagt flyet i lufta fra en posisjon nær byen Pervomajskij, som da var kontrollert av pro-russiske separatister.[32] Etterforskerne mente missilet som traff flyet kom fra 53. luftvernbrigade i Kursk. Russland hadde i september 2016 frigitt radarbilde for det interessante tidsrommet, mens Ukraina hevdet de ikke har slike radarbilder fra det samme tidsrommet.[33]
Kriminell straffeforfølgelse i Nederland
Utenriksministeren i Nederland sa 5. juli 2017 at de land som hadde passasjerer om bord i flyet under nedskytinga ville stevne alle identifiserte mistenkte for forbrytelsen for retten i Nederland - anklaget for kriminell virksomhet under nederlandsk lov.[34] En bilateral avtale om dette mellom Ukraina og Nederland ble underskrevet den 7. juli 2017 av justisministrene Pavlo Petrenko og Stef Blok.[35][36]
Den 19. juni 2019 siktet den internasjonale gruppen som etterforsket nedskytingen fire navngitte personer. Russland kritiserte etterforskningen og sa de ikke fikk delta.[37]
Tre russere og en ukrainer ble stilt for retten in absentia, anklaget for deltagelse i nedskytingen, blant disse Igor Vsevolodovitsj Girkin.[38] Rettssaken begynte i Nederland i mars 2022. 17. november 2022 falt dommen. De tre ble funnet skyldig i mord på alle de 298 som var ombord på flight MH17. Den nederlandske retten slo også fast at Russland kontrollerte separatiststyrkene i det østlige Ukraina den aktuelle perioden.[39]
Tidligere skarpe angrep med militært utstyr på sivile passasjerfly
Territorium behersket militært av de pro-russiske styrker, ifølge Ukraina
Dersom det dreier seg om en utilsiktet eller tilsiktet skytning (om enn ved feilidentifikasjon) av militær karakter, føyer det seg inn blant en rekke tidligere angrep på sivile passasjerfly på utenriksruter etter annen verdenskrig, hvorav tre over russisk/ukrainsk luftrom/nærområde:
^Speaking on "Buk" (from 3:30): "I believe that our talented electronicians have already fixed the Buk launchers taken from Ukrainian Bandera bandits. As far as I know the genius electronicians that flew over as representatives of citizen community in Russia to support brother nation, they are already fixed or will be fixed very soon. And for that reason I do not recommend that Kiev repeats the air bombing tricks they did in Lugansk. That story is over! I also know that they have fixed a Su bomber so DPR will soon have their own aviation". Sergey Kurginyan (13. juli 2014). «С.Е.Кургинян. Доклад на летней школе о ситуации в ДНР». ECC.TV. Besøkt 18. juli 2014.
^«Ополченцы сообщили, из чего сбили украинский Ан-26» (på ryska). Vzglyad. 14. juli 2014. Besøkt 20. juli 2014. Översättning av citat: "Idag förstörde milisen ett An-26-flygplan med hjälp av SAM "9К37М1" (mer känt under namnet 'Buk')"
^«Путин: за авиакатастрофу несет ответственность Украина» [Putin: Ukraine responsible for the crash] (på russisk). RIA Novosti. 18. juli 2014. Besøkt 18. juli 2014. «"Безусловно, государство, над территорией которого это произошло, несет ответственность за эту страшную трагедию", — сказал глава РФ»
