Mahavishnu Orchestra ble helt fra begynnelsen av ledet av John McLaughlin, som spilte akustiske og elektriske gitarer. Han traff trommeslagerenBilly Cobham da de begge opptrådte og spilte inn med Miles Davis. Selve ideen til utformingen av bandet kom etter studier sammen med inderen Sri Chinmoy, som også oppfordret McLaughlin til å ta i bruk kallenavnet Mahavishnu, derav Mahavishnu Orchestra. McLaughlin hadde etter dette et klart bilde av utformingen av bandet, som spesielt involverte en fiolinist. Han ønsket først franskmannenJean-Luc Ponty, men dette lot seg ikke gjøre da det skulle vise seg å være vanskelig å få ham til USA, hvor bandet holdt til. (Ponty ble allikevel en del av bandet senere.) I stedet fant han den amerikanske fiolinisten Jerry Goodman. Slik ble bandet formet, og i tillegg til McLaughlin på gitarer, Cobham på trommer og Goodman på fiolin bestod bandet av Rick Laird på bassgitar og Jan Hammer på elektrisk og akustisk piano og synthesizer. Det var med denne besetningen bandet laget sine to mest populære album The Inner Mounting Flame (1971) og Birds of Fire (1972), og bandet fikk etterhvert status som pioner innen utviklingen av sjangeren jazz-fusion. Bandets musikalske stil utviklet seg til en blanding av ulike sjangrer som Jimi Hendrix' elektriske rock, komplekse rytmer og taktarter inspirert av indisk klassisk musikk og funk, og harmonisering som kunne spores tilbake til europeisk klassisk musikk.
Umiddelbar popularitet, utmattelse og kommunikasjonsvansker førte til at bandet begynte å falle fra hverandre rundt 1973. Dette forverret seg ytterligere etter et forsøk på en plateinnspilling i Trident Studios i London da enkelte bandmedlemmer ikke en gang snakket med hverandre. Albumet ble aldri fullført. Dråpen kom da McLaughlin leste en artikkel i bladet Crawdaddy! der Jan Hammer og Jerry Goodman uttrykket sin frustrasjon over hans ledelse. Selv om problemene ble forsøkt løst lot dette seg ikke gjøre. Nesten 30 år senere, under renessansen av Mahavishnu Orchestas musikk, ble det ufullendte albumet utgitt som The Lost Trident Sessions.
Mahavishnu Orchestra ble i 1984 nok en gang gjenforent av John McLaughlin. Denne gang med Bill Evans på saxofon, Jonas Hellborg på bassgitar og det originale medlemmet Billy Cobham på trommer. Samme år spilte de inn albumet som fikk navnet Mahavishnu. Cobham deltok på plateinnspillingen, men ble byttet ut med Danny Gottlieb da musikken skulle fremføres. Bandets musikalske uttrykk var i disse årene svært ulikt hva det hadde vært på syttitallet, spesielt på grunn av McLaughlins større bruk av synthesizersystemet Synclavier. Sener kom også pianisten Mitchel Forman inn i bandet, før Mahavishnu Orchestra i 1987 spilte inn sitt trolig siste album Adventures in Radioland.
Nyere tid
Mahavishnu Orchestra har i den senere tid fått en renessanse og musikken deres har blitt mer og mer populær. Band som The Mars Volta har nevnt dem som en inspirasjonskilde og intet mindre enn fem store album har blitt gitt ut som en hyllest til bandet. En kritikerrost bok, "Power, Passion And Beauty – The Story of the Legendary Mahavishnu Orchestra" av Walter Kolosky har også blitt gitt ut om bandet. Boken inneholder intervjuer med alle medlemmene og sitater om bandet og boken fra anerkjente personer som Jeff Beck, Pat Metheny, Peter Max, Bill Bruford og mange fler.
Mange av musikerne fra Mahavishnu Orchestra er fortsatt aktive i egne prosjekter eller med andre band.
Diskografi
Album
1971 – The Inner Mounting Flame
1973 – Birds of Fire
1973 – Between Nothingness and Eternity (livealbum)
