Metheny vokste opp i en svært musikalsk familie, og begge foreldrene var dyktige amatørmusikere. Som åtteåring begynte han å spille trompet som broren Mike, men skiftet til gitar fire år senere, etter å ha hørt The Beatles for første gang.[trenger referanse] Som 15-åring spilte han med de beste jazzmusikerne i Kansas City, og i en alder av 18 ble han gitarlærer ved University of Florida. Det store gjennombruddet kom i 1974, da han ble medlem i den amerikanske vibrafonistenGary Burtons kvartett.
Under samarbeidet med Burton vokste en markant og særegen spillestil fram.[trenger referanse] Metheny har en livlig frasering på gitaren, som han kombinerer med et tydelig rytmisk fundament og stor harmonisk kreativitet.[trenger referanse] Han har fra slutten av 1970-årene og fram til i dag fremstått som en musikalsk innovatør, og regnes som en brobygger mellom jazz og andre sjangre.[trenger referanse]
Det var også gjennom Burton han møtte Manfred Eicher, mannen bak plateselskapet ECM, som skulle stå bak Methenys utgivelser fra debuten i 1975 til 1984. Det tyske plateselskapet er kjent for sin sofistikerte, klangrike lydproduksjon, og kom til å ha mye å si for utviklingen av Pat Metheny Groupssound. ECM-samarbeidet medførte også flere norgesbesøk for Metheny, i og med den norske lydteknikeren Jan Erik Kongshaug og Rainbow studios sentrale rolle i ECM. Etter bruddet med ECM har han gitt ut plater på ulike amerikanske selskaper, blant annet Geffen Records og Warner Bros., og de senere år Nonesuch Records.
Methenys spillestil er tydelig preget av bopens idealer. Særlig typiske er de kromatiske og pentatone vendingene. Et annet kjennetegn er hans bruk av gitarsynthesizer (en analog Roland Blue Box GR-300 gitarsynthesizer produsert i 1979), og et arsenal av mer eller mindre kjente akustiske gitarer, deriblant en 42-strengers picassogitar, sitar-gitar, baryton-gitar, og vanlige 6-strengers gitarer med stålstrenger (The Manzer) og nylonstrenger (CLassical), alle laget av den kanadiske gitarbyggeren Linda Manzer. Det er imidlertid den elektriske jazzgitaren han bruker aller mest. Frem til tidlig på 1990-tallet var dette en Gibson ES-175, og deretter hans egen signaturmodell av merket Ibanez (PM 120).
Samarbeidspartnere
Metheny har samarbeidet med en rekke kjente navn som Chick Corea, Michael Brecker, Ornette Coleman, Herbie Hancock, Jim Hall, Joni Mitchell, Milton Nascimento og David Bowie, både i tradisjonelle jazzkonstellasjoner og i en mer poppreget setting. Han har også skrevet filmmusikk og gjennomført flere solo-, trio- og kvartettprosjekter. Men det er først og fremst med sin egen gruppe, Pat Metheny Group, han har definert sin musikalske identitet. Siden starten i 1977, har gruppens varierende besetning vært fundert på en trio, som foruten Metheny selv består av medkomponist og keyboardist Lyle Mays og bassist Steve Rodby (fra 1980). Sjangermessig befinner den seg i grenselandet mellom jazz, pop, rock og Americana, men har også referanser til den europeiske kunstmusikkens store impresjonister, modernister og minimalister (Claude Debussy, Maurice Ravel, Alban Berg, Dmitrij Sjostakovitsj, Steve Reich blant andre), filmmusikk (Jerry Goldsmith, Ennio Morricone) og latinamerikansk musikk. Lydbildet er, tross den store musikalske diversiteten, lett gjenkjennelig, med Methenys gitarspill, Lyle Mays' tangentbehandling og effektfull bruk av vokalise og symbaler som de mest åpenbare parametrene.
Her følger en oversikt over Pat Metheny Groups medlemmer og viktige samarbeidspartnere fra 1977 og frem til 2010 (årstall ca.):
Pedro Aznar – div. instrumenter, sang (1983 – 1992)
Mark Ledford – div. instrumenter, sang (1986 –1998)
David Blamires – div. instrumenter, sang (1986 – 1998)
Armando Marcal – perkusjon (1986 – 1992)
Antonio Sanchez – trommer (2001 – 2010)
Cuong Vu – trompet, sang (2001 – 2005)
Richard Bona – div. instrumenter, sang (2001–02)
Gregoire Maret – munnspill (2004– 2005)
De senere år har Metheny opptrådt i en rekke ulike formater: Solo, Orchestrion (i samspill med datagenererte roboter[12]),Trio (Antonio Sanchez og Christian McBride), Pat Metheny Unity Band (Kvartett med Antonio Sanchez, Ben Wiliams og Chris Potter) og Unity Group (ibid. + Giulio Carmassi). I 2016 legger han ut på turne med et band bestående av Antonio Sanchez, Linda Oh (bass) og Gwilym Simcock (piano)[13].
Grammypriser
Pat Metheny og Pat Metheny Group har vunnet 20 Grammypriser. Dette omfatter sju etterfølgende priser for sju etterfølgende utgivelser.
Metheny har vunnet Grammyprisen i følgende kategorier:
Pat Metheny er ¼ norsk.[trenger referanse] Hans morfar Bjørn Hansen emigrerte til Missouri fra Mandal sent på 1800-tallet. I tillegg til det nevnte ECM-samarbeidet har han også spilt med norske musikere som Arild Andersen og Silje Nergaard.
Pat Metheny Group holdt konserter i Stavanger og Oslo 5. og 6. mai 2002, samt i Oslo 15. mai 2005. I februar 2010 var han i Oslo med prosjektet "Orchestrion".[12]
