Han ble uteksaminert cand.jur. fra Det juridiske fakultet i Bergen høsten 1976. Han ble lic.jur. i 1982 på avhandlingen Promillekjøring og etterfølgende alkoholnytelse og dr.juris i 1986 på avhandlingen Inndragning.
Matningsdal tiltrådte som dommer i Høyesterett 11. august 1997, og tok første dissens allerede få dager senere. Siden den tid har han fremstått som en av de strengeste dommerne i Høyesterett i straffeutmålingssaker.[3] Matningsdal fratrådte som dommer i Høyesterett 1. oktober 2021.
Forfatterskap
Han har også et betydelig forfatterskap, hovedsakelig innen strafferett og straffeprosess. Blant disse er en videreføring av Johs. Andenæs' standardverk innen strafferett, Alminnelig strafferett (sammen med Georg Fredrik Rieber-Mohn). Han er også medredaktør og bidragsyter til Straffelovkommentaren, et trebindsverk med omfattende kommentarer til samtlige bestemmelser i straffeloven.
Som medlem av Straffelovkommisjonen (som har utbarbeidet forslag til ny straffelov) var han med på å legge frem utredningene NOU 1989:11 Straffansvar for foretak og NOU 1992:23 Ny straffelov – alminnelige bestemmelser. Han var også medlem av Inndragningsutvalget som la frem utredningen NOU 1996:21 Mer effektiv inndragning av vinning.[4][5]
Fritz Moen-saken
Privatetterforsker Tore Sandberg anmeldte de tre høyesterettsdommerne Matningsdal, Karin Maria Bruzelius og Eilert Stang Lund i 2006. Sandberg anmeldte dommerne for å få vurdert om de tre hadde gjort seg skyldig i grov uforstand i tjenesten da de vurderte gjenopptakelsesbegjæringen av sakene mot Fritz Moen. En enstemmig kontrollkomité på Stortinget bestemte den 5. februar 2008 å åpne sak for å vurdere om de tre høyesterettsdommerne skulle stilles for riksrett i etterkant av justismordet.[6] Den 8. mai samme år besluttet et flertall i komiteen at det ikke var grunnlag for å gå til riksrettssak.[7]
