Fra 1955 jobbet han som assistent ved Universitetet i Paris, hvor han tok doktorgraden i 1960. Fra 1965 til 1971 arbeidet han ved Radiuminstituttet vedCentre national de la recherche scientifique i Paris.[48] I 1972 ble Luc Montagnier leder for virologiavdelingen ved Institut Pasteur i Paris, som han ledet som professor fra 1985. Fra 1991 til 1997 var han leder for avdelingen for AIDS og retrovirus ved samme institutt.
Montagnier var gift og hadde to døtre og en sønn. Han døde i februar 2022 i en alder av 89 år.
Første HIV-virusisolering
Han var leder for arbeidsgruppen som først isolerte det som nå er kjent som HI-viruset i 1983, som forårsaker immunsviktsykdommen AIDS.[50]
Viruset ble opprinnelig referert til som «lymfadenotropt virus» eller «lymfadenopati-assosiert virus» (LAV). Det pågikk en langvarig juridisk kamp om patentet for den første HIV-antistofftesten, idet Montagnier søkte om patentet seks måneder før Robert Gallo, men Robert Gallo ble innvilget det tidligere av det amerikanske patentkontoret. Denne tvisten ble til slutt avklart på høyeste nivå av USAs president Ronald Reagan og Frankrikes statsminister Jacques Chirac og endte i et forlik i 1987.[51] Flere år senere medgav Robert Gallo at Montagnier var den første som oppdaget HIV.[52]
I 2003 arbeidet Montagnier som ekspert på HIV-prosessen i Libya.
Kontroversielle standpunkter
I et intervju for filmen House of Numbers (2009) hevdet Montagnier at et sunt kosthold, antioksidanter og hygiene var viktigere ennmedikamenter i kampen mot AIDS. Ifølge oppgaven hans skal et sunt immunsystem, styrket av et sunt kosthold og livsstil, kunne eliminere HI-viruset fullstendig uten medisiner.[53][54] Denne uttalelsen motsa det tidligere syn om at AIDS ikke kunne kureres med de midlene som er tilgjengelige i dag.
I juli 2010 presenterte Montagnier en ny metode for å oppdage virusinfeksjoner på en konferanse. Han hevdet løsninger som inneholdt DNA fra sykdomsfremkallende bakterier og virus, som HIV, var i stand til å sende ut lavfrekvente radiobølger som fikk de omkringliggende vannmolekylene til å ordne seg i nanostrukturer. Disse vannmolekylene kan i sin tur sende ut radiobølger. Vann beholder disse egenskapene selv når virus eller bakteriell DNA ikke lenger er påviselig. Leger kunne bruke radiobølgene til å oppdage sykdommer. Montagniers påstander var svært kontroversielle på grunn av deres mangel på bevis, og deres nærhet til vannhukommelsesteori og moderne homeopati.[55]
Han argumenterte for at autisme skulle kunne kureres med langvarig antibiotikabruk.[56]
Montagnier mente at COVID-19-pandemien var menneskeskapt i et laboratorium, som indikert av den unaturlige tilstedeværelsen av elementer av HIV og malaria i genomet til det nye koronaviruset SARS-CoV-2. En «industriell» ulykke måtte ha funnet sted ved Wuhan institutt for virologis laboriatorier, der man hadde spesialisert seg på koronavirus siden 2000-årene.[57] Ifølge en faktasjekk fra det tyske CORRECTIV forskningssenter i 2020, motsier mange publikasjoner hans avhandling, og andre kjente forskere har kritisert søkemetodikken hans. Spesielt er gensekvensene som er inkriminert av Montagnier så korte at sannsynligheten for å finne dem i andre organismer var stor.[58]
Den tidligere president for det franske vitenskapsakademi, Bernard Meunier, kommenterte tesene som Montagnier forsvarte mot slutten av sin karriere ved å si: «Han nådde et stadium da ingen forsker kunne kommentere eller forklare hans påfølgende utvikling.» En nekrolog skrevet av Nature-reporter Heidi Ledford mener at Montagnier «brukte sine senere år til å demontere [sitt] hardt opptjente rykte gjennom paravitenskapelige teorier [fringe theories] og motstand mot vaksinasjon.»[59]
Referanser
^Find a Grave, besøkt 23. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
^abcFichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) j-q23JhRfhFn, besøkt 13. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
^Base biographique, BIU Santé person ID 18782[Hentet fra Wikidata]
^www.academie-medecine.fr, oppført som Luc MONTAGNIER, National Academy of Medicine (France) member ID 2565, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Bärbel Häcker: Montagnier, Luc. I: Werner E. Gerabek, Bernhard D. Haage, Gundolf Keil, Wolfgang Wegner (utg.): Enzyklopädie Medizingeschichte. De Gruyter, Berlin/New York 2005, ISBN 3-11-015714-4, s. 1006.
^Luc Montagnier o.a.: A new human T-lymphotropic retrovirus: characterization and possible role in lymphadenopathy and acquired immune deficiency syndroms. I: Report from Cold Spring Harbor Meeting 1983, Sep. 15. s. 363–376.
