Parken strekker seg til å dekke store deler av den vestlige delen av det sørlige høylandet, som ligger nord for byområdet Glasgow, og inneholder mange fjell og innsjøer. Det er den fjerde største nasjonalparken på de britiske øyer, med et totalt areal på 1 865 km2 og en grense på rundt 350 km i lengde. Den har 21 fjell (munros, fjell høyere enn 914 meter), inkludert Ben Lomond, Ben Lui, Beinn Challuim, Ben More og to topper kalt Ben Vorlich) og 20 corbetts (fjell på mellom 762 og 914 meter høye).
Utsikt mot Loch Katrine.
Foto: Richard Webb
Parken strekker seg over highlandforkastningen, som deler den inn i to særskilte regioner, lavland og høyland, som er klart forskjellige i underliggende geologi, jordtyper og topografi.[2] Endringen i bergart kan tydeligst sees ved selve Loch Lomond, ettersom forkastningen går over øyene Inchmurrin, Creinch, Torrinch og Inchcailloch og over ryggen til Conic Hill. I sør ligger grønne jorder og dyrket mark; mot nord, fjell.[3]
Loch Lomond and The Trossachs National Park ligger nær Skottlands tett befolkede Central Belt, og området har lenge vært populært blant besøkende. Hovedattraksjonene er å se på natur og dyreliv, turgåing, klatring, vannsport og andre utendørsaktiviteter.[4] I 2017 var det 2,9 millioner besøk i parken, hvorav 2,1 millioner var dagsbesøk og 783 000 ble gjort av besøkende som overnattet i parken.[5]
Bevere er også nå til stede i parken, med tegn på beveraktivitet som ble observert på Loch Achray i Trossachs under en undersøkelse som ble utført vinteren 2017–18; beverne antas å ha spredt seg dit fra den eksisterende bestanden ved elven Tay.[7] En koloni av wallabier (pungdyr som ser ut som kenguruer, men er mindre) har bodd på Inchconnachan, en øy i Loch Lomond, siden 1940 da de ble innført som en fremmed art fra Australia.[8]
