Laura Elizabeth Dern ble født 10. februar 1967 i Los Angeles i California. Hun er datteren til skuespillerne Bruce Dern (f. 1936) og Diane Ladd (f. 1935), samt oldebarnet til tidligere krigsminister George Dern (1872–1936).[5][6] Derns foreldre skilte seg da hun var to år gammel, og hun tilbragte mesteparten av oppveksten med moren og mormoren.[7] Mormoren hennes hadde norske aner fra Oslo.
I 1982 ble Laura Dern den yngste vinneren av nykommerprisen «Miss Golden Globe».[8] Hun spilte i et par TV-filmer i begynnelsen av 1980-årene før hun fikk sin første hovedrolle i dramafilmen Første gang (1985). Hun spilte 15 år gamle Connie, en opprørsk tenåring som ønsker å bli voksen. Connie blir kjent med en sjarmerende ungkar, men han byr på problemer. Hun fikk god kritikk for rollen, og Sheila Benson fra Los Angeles Times kalte Derns rolleskildring en «begivenhet». «Det er sjeldent å få et så variert innblikk i ungdomstiden av en kvinnelig skuespiller som nærmer seg den alderen selv.»[9] Dern ble nominert til en Independent Spirit Award for rolletolkningen.[10] I 1985 spilte hun også mot Cher i dramafilmen Masken, om en deformert gutt og hans mor.
Laura Dern har hatt et jevnt samarbeid med regissør David Lynch.
Foto: Sasha Kargaltsev
I 1986 spilte Dern i David Lynchs thrillerfilm Blue Velvet. Filmer handler om en student (Kyle MacLachlan) som en dag finner et menneskeøre på bakken i hjembyen. Sammen med studenten Sandy Williams (Dern) prøver han å finne ut hvem øret tilhører. Benson fra Los Angeles Times skrev denne gang at Dern makter å «balansere studentens melodramatiske innslag med en god, tørr besindighet».[11] Dern ble nominert til en ny Independent Spirit Award for rollen.[12] Før tiåret var omme spilte hun også sykepleieren Kathleen Robinson i Skyggenes menn (1989), en krigsfilm om Manhattanprosjektet.
1990–1999: Oscar-nominasjon og arbeid på fjernsyn
Laura Dern spilte mot Nicolas Cage i sitt neste Lynch-prosjekt Wild at Heart (1990). Filmen handler om to ungdommer som rømmer fra hjembyen og de autoritære skikkelsene som står i veien for dem. Dern har sagt at dette var første gang hun fikk spille en figur som «ikke bare var veldig seksuell, men som på eget sett og vis også var veldig selvtilfreds».[13] Peter Travers fra Rolling Stone kalte Dern et «under» og skrev at hun ga figuren en «robust livlighet».[14]
I 1991 spilte hun mot sin mor i dramafilmen Rambling Rose. Dern spilte den fattige ungpiken Rose som blir ansatt som hushjelp til en velstående familie i Georgia under den store depresjonen. Hun fikk god kritikk og ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for arbeidet i filmen.[15] Peter Travers omtalte Dern som «en av de beste skuespillerinnene fra sin generasjon», mens Desson Howe fra Washington Post roste skuespillerens «eksentriske nærvær». «Det gjør at påvirkningskraften som [rollefiguren] har på menn blir fullstendig troverdig.»[16][17]
I 1992 hadde Dern hovedrollen i TV-filmen Afterburn. Filmen er basert på en sann historie, og Dern spilte den unge flygerenken Janet Harduvel som tar opp kampen mot USAs luftforsvar og industrikonsernet General Dynamics for å renvaske sin døde manns gode navn og rykte.[18] John J. O'Connor fra The New York Times var fornøyd og kalte Derns rolleskildring et «voldsomt lidenskapelig portrett».[19] Hun ble nominert til en Primetime Emmy Award og vant en Golden Globe for rollen.[20][21]
Dern spilte dinosaureksperten Dr. Ellie Sattler i Steven Spielbergs eventyrfilm Jurassic Park i 1993. Filmen handler om en vitenskapsmann som har gjenskapt utdødde dinosaurer til utstilling i en fornøyelsespark. Dern fikk god kritikk og ble nominert til en Saturn Award for arbeidet i filmen.[22] I 1993 ble hun også nominert til en Primetime Emmy Award for gjesterollen i antologiserien Fallen Angels, og hun spilte kriminologen Sally Gerber i Clint Eastwoods dramafilm A Perfect World.[20] Laura Derns regidebut, kortfilmen The Gift, hadde premiere i oktober 1994 som en del av Showtime-serien Directed By.[23] Den handler om en kvinne som må få livet sitt på stell etter et brudd med kjæresten.
Deretter spilte hun i en rekke TV-filmer, blant annet dramafilmen Oppgjøret ved Ruby Ridge (1996), om skyteepisoden ved Ruby Ridge i august 1992. Hun fikk god kritikk og ble nominert til en Satellite Award for rollen i filmen.[24] I 1996 hadde hun hovedrollen i Alexander Paynes regidebut Citizen Ruth. Filmen handler om uansvarlige og arbeidsløse Ruth Stoops, en mislykket dagdriver som ufrivillig havner midt i abortdebatten. Janet Maslin fra The New York Times var fornøyd og skrev at Dern er en «fantastisk fysisk komiker».[25] Dern spilte deretter en lesbisk TV-produsent i komedieserien Ellen (1997), en fortvilt firebarnsmor i TV-filmen The Baby Dance (1998) og en engasjert naturfagslærer i dramafilmen October Sky (1999). Hun ble nominert til en Emmy-pris for Ellen og en Golden Globe for The Baby Dance.[20][21]
2000–2009: Nytt Lynch-samarbeid og flere småroller
I 2000-årene hadde Laura Dern flere småroller på film og fjernsyn. Hun spilte en plagsom svigerinne i komedien Dr. T og kvinnene (2000), Dr. Ellie Degler i Jurassic Park-oppfølgeren Jurassic Park III (2001), fostermoren Randy i dramafilmen I Am Sam (2001), hovedpersonens kjæreste i thrilleren Lonely Hearts Killers (2006) og en selvopptatt venninne i Year of the Dog (2007). Hun fikk gjennomgående god kritikk for arbeidet.
Dern fikk også god omtale for rollen i dramafilmen We Don't Live Here Anymore (2004). Den handler om to tilsynelatende lykkelige ektepar som blir drevet til et vendepunkt når de oppdager utroskap seg i mellom. Peter Travers fra Rolling Stone kalte det Derns «beste rolleskildring siden Citizen Ruth», mens Claudia Puig fra USA Today skrev at Derns «mesterlige rolleskildring er preget av en så håndgripelig angst at frykten til de andre figurene nesten virker skjødesløs i forhold.»[26][27]
Dern gjenopptok samarbeidet med David Lynch i thrillerfilmen Inland Empire i 2007. Filmen handler om Hollywood-stjernen Nikki (Dern), som er midt i innspillingen av en dramafilm om sjalusi. Etter hvert begynner tilværelsen hennes å ligne mer og mer på den marerittaktige og surrealistiske filmen hun skal spille inn. Dern fikk god kritikk for rollen, og Martin Nordvik fra Adresseavisen mente at hun spiller «mer intenst og overbevisende enn noensinne i et rystende karakterstudie».[28] Ann Hornaday fra Washington Post var også fornøyd og skrev at Inland Empire er «nok et eksempel på Lynchs ekstraordinære samarbeid med Dern. [...] Dern er en uvanlig fleksibel muse; hun kan være snerpete og ærverdig i én scene, frodig moden i en annen scene og like uhyggelig som et Dorothea Lange-portrett i en helt annen scene.»[29]
Laura Dern spilte en rektor i komedien Verre enn verst (2010), en hengiven kulttilhenger i dramafilmen The Master (2012), moren til en kreftsyk tenåring i ungdomsfilmen The Fault in Our Stars (2014) og en frisør i dramafilmen 99 Homes (2014). Fra 2011 til 2013 var hun også serieskaper med Mike White for komedieserien Eit perfekt liv. TV-serien handler om 40 år gamle Amy Jellicoe (Dern), som får et mentalt sammenbrudd på jobb og havner på et behandlingshjem. Etter en måneds opphold reiser hun tilbake til California for å starte et nytt og bedre liv, men hun møter motstand fra kollegene. Programmet gikk i to sesonger, og Dern fikk god kritikk for rolleskildringen. Matthew Gilbert fra Boston Globe mente at Dern alltid «virker fullstendig oppslukt i sine rollefigurer» og roste skuespillerens «rå elektrisitet». «Dern evner å gjøre Amy både latterlig og rørende på samme tid.»[32] Hun vant sin tredje Golden Globe og ble nominert til en ny Primetime Emmy Award for rollen.[21][20]
Dern i mai 2013.
Foto: Georges Biard
Hun ble også nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle for rolleskildringen i naturfilmen Wild (2014).[33] Filmen er basert på en sann historie om Cheryl Strayed, som etter mange år med uvøren oppførsel bestemte seg for å legge ut på en reise langs Pacific Crest Trail i USA. Dern spilte Cheryls mor Bobbi, som døde av lungekreft mens datteren gikk på høyskole. Jon Selås fra VG skrev at «Derns livsbejaende holdning og glede i en tilværelse som tross alt har lite å by på, levendegjør sterkt den sorgen som tynger ned Cheryl», mens Erlend Loe fra Aftenposten skrev at «få som henne kan spille en hardt prøvet alenemor som klarer å holde hodet hevet».[34][35]
Siden 2015 har Dern hatt en av hovedrollene i animasjonsserien F is for Family. TV-serien utspiller seg i 1970-årene og handler om hverdagen til familien Murphy. Dern har stemmen til moren i familien, Sue. I 2016 hadde hun biroller i dramafilmene Certain Women og The Founder.
I 2017 hadde Dern flere roller på film og TV. Hun spilte mot Woody Harrelson i dramakomedien Wilson i 2017. Filmen handler om en ensom, nevrotisk og fanatisk ærlig middelaldrende einstøing (Harrelson) som etter mange år gjenforenes med ekskonen (Dern). Simon Thompson fra IGN var fornøyd og skrev at Derns «rolleskildring er en blanding av slapstickhumor og vennlig irritasjon. Den er en glede som gjør filmen bedre. Dern gjør det bra for tiden, og hun har en rekke interessante og viktige roller i prosjekter på både film og fjernsyn som viser oss hva hun har å by på når det gjelder rekkevidde og ferdigheter. Wilson er et prakteksempel på dette.»[36]
Dern spilte også i tredje sesong av David Lynchs thrillerserie Twin Peaks, som gikk på TV i 2017. Hun vant sin første Primetime Emmy Award for arbeidet i miniserien Big Little Lies. Dern spilte rivaliserende powermamma Renata Klein i serien, som blir rasende når datteren blir skadet på første skoledag. Det setter i gang en kjedereaksjon som til slutt ender med mord. Hun ble også nominert til andre bransjepriser for denne rollen, blant annet en Golden Globe og en Screen Actors Guild Award. I 2017 hadde hun også en gjesterolle i dramakomedien Downsizing, og hun spilte motstandsoffiser Amilyn Holdo i Star Wars-filmen The Last Jedi.
.jpg)
