PROFILBARU.COM

Ingrid Bergman
Født	29. aug. 1915; Hedvig Eleonora församling
Død	29. aug. 1982 (67 år); London
Beskjeftigelse	Selvbiograf, teaterskuespiller, filmskuespiller, skuespiller
Embete	Jurypresident ved Filmfestivalen i Cannes ;
Utdannet ved	Dramatens elevskola; Palmgrenska samskolan
Ektefelle	Roberto Rossellini (1950–1957); Lars Schmidt (1958–1979)
Partner(e)	John Van Eyssen
Far	Justus Bergman
Barn	Pia Lindström; Isotta Ingrid Rossellini; Isabella Rossellini
Nasjonalitet	Sverige
Gravlagt	Norra begravningsplatsen (1983)
Utmerkelser	8 oppføringer Oscar for beste kvinnelige birolle (1975) (for verk: Mord på Orientekspressen, tema for: 47th Academy Awards); Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1945) (for verk: Gasslys, tema for: 17th Academy Awards); Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1957) (for verk: Anastasia, tema for: 29th Academy Awards); Tony Award for Best Actress in a Play (1947) (tema for: 1st Tony Awards); Æres-César (1976) (tema for: 1st César Awards); Primetime Emmy Award for Outstanding Lead Actress in a Miniseries or a Movie (1982) (for verk: A Woman Called Golda, tema for: 34th Primetime Emmy Awards); Stjerne på Hollywood Walk of Fame; Donaldson Awards
Aktive år	1934–1982
Kjente roller	Anna Anderson, Golda Meir
Nettsted	http://www.ingridbergman.com
IMDb	IMDb
	Signatur
	Ingrid Bergman på Commons

Ingrid Bergman (1915–1982) var en svensk skuespiller. Hun er en av Sveriges mest kjente skuespillere gjennom tidene, og er en av få skandinaver som med rette kan kalles Hollywood-stjerne. Bergman var gift tre ganger, med Petter Lindström (1937–1950), Roberto Rossellini (1950–1956) og Lars Schmidt (1957–1976). I 1999 ble hun kåret til tidenes fjerde største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.

Liv og virke

Bakgrunn

Ingrid Bergman ble født i Stockholm; faren Justus Samuel Bergman var svensk og moren Friedel Henrietta Augusta Louise født Adler var opprinnelig tysk og født i Kiel. Foreldrene ble gift i Hamburg i 1907. Moren døde da Ingrid var tre år gammel og faren døde da hun var 12 år gammel. Faren hadde vært fotograf og hadde tidlig fremmet Ingrids talent.

Etter foreldrenes død vokste Bergman opp hos slektninger. Skuespillerkarrieren begynte med studier på Dramatens elevskole, og i løpet av denne tiden hadde hun en liten rolle i filmen Munkbrogreven (1935).

Karriere

Etter omkring et dusin filmer i Sverige fikk hun kontakt med USA og Hollywood-produsenten David O. Selznick, som gav henne filmkontrakt. Hennes første Hollywood-film Intermezzo var en nyinnspilling av en film hun hadde spilt inn med Gösta Ekman i Sverige i 1935.

En av hennes mest kjente filmer er Casablanca (1942), der hun spilte mot Humphrey Bogart. Hun har også hatt roller i Alfred Hitchcocks filmer Trollbundet (1945) og Notorious (1946).

I 1950 møtte hun filmregissøren Roberto Rossellini. Hun ble hans elskerinne, og fikk samtidig en rolle i hans film Stromboli. Begge var allerede gift, og kjærlighetsaffæren ble en medieskandale som gav henne visse yrkesmessige problemer, med færre rolletilbud. Det ble også demonstrert utenfor kinoer som viste filmene hennes og enkelte kinoer valgte å boikotte henne. Paret fikk to døtre, tvillingene Ingrid og Isabella, og sønnen Robertino.

Etter noen filmer for Rosselini, filmer som ble verken kunstneriske eller økonomiske suksesser, fikk Bergman igjen filme i Hollywood. Med Anastasia (1956) var hun igjen en lysende stjerne på Hollywoods himmel. Deretter fulgte en rekke Hollywood-filmer, inntil Ingmar Bergman i Høstsonaten (1978) gav henne muligheten til å gjøre karrierens beste rolleprestasjon. For rollen som Greta Ohlsson i filmen Mord på Orientekspressen (1974) i vant hun Oscar for beste kvinnelige birolle. Bergmans siste film ble en TV-film i 1982, Golda Meir, der hun spilte Israels tidligere statsminister, Golda Meir. Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Bergman døde på sin fødselsdag i 1982 etter en tids sykdom. I 1999 ble hun kåret til tidenes fjerde største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.^[14] Den svenske dokumentarfilmen Jeg er Ingrid fra 2015 handler om Bergmans liv og virke.^[15]

Galleri

Ingrid Bergman 9 år,med far Justus 1921.
Ingrid Bergman 14 år.
Humphrey Bogart og Ingrid Bergman i Casablanca 1942.
Cary Grant og Ingrid Bergman i Notorious! 1946.
Ingrid Bergman 1960.
Ingrid Bergman som Golda Meir i A Woman Called Golda 1982.
Ingrid Bergmans grav i Stockholm.

Filmografi

1932 – Landskamp
1935 – Diamant-Lasse
1935 – Bränningar
1935 – Swedenhielms
1935 – Valborgsaften
1935 – På solsiden
1936 – Intermezzo
1936 – Dollar
1938 – En kvinnes ansikt
1938 – De fire kamerater
1939 – En eneste natt
1939 – Intermezzo
1940 – Juninatten
1941 – Sjalusi
1941 – Dr Jekyll og Mr Hyde
1941 – Adam hadde fire sønner
1942 – Casablanca
1943 – Klokkene ringer for deg
1944 – Gasslys
1945 – Trollbundet
1945 – Klokkene i St. Mary
1946 – Høyt spill i Saratoga
1946 – Notorious
1948 – Triumfbuen
1948 – Jeanne d'Arc
1949 – Under Capricorn
1950 – Stromboli
1952 – Hun ofret seg selv
1953 – Siamo donne
1954 – Reisen til Italia
1954 – Angst
1954 – Giovanna d'Arco al rogo
1956 – Elena og hennes menn
1956 – Anastasia
1956 – Indeskret
1958 – Vertshuset Den sjette lykke
1961 – Liker De Brahms?
1962 – Hedda Gabler
1964 – Besøket
1964 – Den gule Rolls Royce
1967 – Stimulantia
1969 – Kaktusblomsten
1970 – Hennes annen vår
1973 – From the Mixed-Up Files of Mrs. Basil E. Frankweiler
1974 – Mord på Orientekspressen
1976 – A Matter of Time
1978 – Høstsonaten
1982 – A Woman Called Golda

Referanser

^ Rotemansarkivet, digitalastadsarkivet.stockholm.se, oppført som Personuppgifter Namn Ingrid BergmanTitel: DotterFödelseuppgifter: 1915-08-29 (Hedvig Eleonora)^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Hedvig Eleonora kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/SSA/0006/C I/43 (1913-1916), bildid: 00012320_00128», side(r) 141, «207,Aug,29,,1...Ingrid,Fader: Bergman Justus Samuel Fabrikör (18)71 2/5// Moder h.h. Frida Henrietta Augusta Lovisa Auler? - Strandvägen 2 (18)84 2/9 22/9 14»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ingrid-Bergman, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, «Ingrid Bergman», GND-ID 118509527, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000884, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Roglo, Roglo person ID p=ingrid;n=bergman^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Swedish Gravestone ID 281603?pid=5, oppført som Platta framför INGRID, www.rotter.se, besøkt 22. juni 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ kulturgravar.se, «Norra begravningsplatsen - Sydvästra delen 4 - Skådespelerskan Ingrid Bergman (1915-1982)», YouTube-videoidentifikator k_WT8kqrVmc, besøkt 17. november 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Svenska - 8 Ingrid Bergmans familjegrav», SoundCloud-ID stadsmuseet/ingrid-bergmans-familjegrav, besøkt 14. november 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Bergman, Ingrid, besøkt 10. april 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.oscars.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.oscars.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.oscars.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 13. januar 2013. Besøkt 2. august 2016.
^ Sigurd Vik (27. august 2015). «Jeg er Ingrid». Filmpolitiet. NRK. Besøkt 1. september 2015.