Kyrill var sønn av kristne foreldre. Ifølge Hieronymus ble han diakonviet rundt 335 av den hellige Makarios I og senere presteviet av den hellige Maximus av Jerusalem. Han nøt stor anseelse som predikant og taler i Jerusalem.
Kyrill holdt allerede som presbyter i Jerusalem i 348 sine berømte 23 "katekeser", som egentlig var læreprekener. Deres ekthet er utvilsomme. De instruerer på en lett tilgjengelig måte, uten vitenskapelige ambisjoner, for kristnet liv med løpende henvisninger til Bibelen. Katekesene inneholder også noen historisk interessante henvisninger, som Sankta Helenas gjenfinnelse av Det sanne kors, samt geografiske redegjørelser for hvor i Jerusalem de helige steder ligger. I et avsnitt om krisma skriver Kyrill at det er med denne som mennesker kan bli kalt kristne, ikke uten å salves med den.[2]
Teologisk pregende og meget sitert er hans definisjon av kirkens «katolisitet»: «Kirken er katolsk fordi den er utbredt over hele jordens krets, fra den ene ende til den annen, og fordi den lærer alt og uten å utelate noe det som mennesket trenger å vite av det symlige og usynlige, det himmelske og jordiske; og fordi den fører hele menneskeslekten til gudstilbedelse - herkere og undersåtter, dannede og udannede; og fordi den behandler og helbreder enhver art av synder som begås av sjel og legeme; og endelig fordi den er i besittelse av enhver dygd som finnes,kan den åpenbare disse i gjerninger og ord og i forskjellige nådegaver.»[3]
Patriark
Kyrill ble patriark av Jerusalem i mot slutten av året 350. Han tilhørte i teologisk forstand den såkalte antiokenske skole og nølte med å engasjere seg i de arianske strider mot homoousiosianerne, og ble av den grunn tidvis betraktet som opprinnelig en tilhenger av homoiousiosianere (én bokstav, i for iota, og meget teologi, skilte standpunktene fra hverandre). Han unnviker imidlertid selv uttrykkene i sine skrifter.
Ved arianernes foretak ble han tre ganger (358, 360 og 367) avsatt fra sitt embede. Med homoiusianerne sluttet han seg etterhvert helt tydelig til det nikenske parti (Athanasius' og Eusebius av Caesarea' tilhengere) og medvirket til homoousios' seier på konsilet i Konstantinopel i 381.
Referanser
^abDictionnaire de spiritualité, Dictionnaire de spiritualité ID 2205, besøkt 9. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
^Cyrill von Jerusalem: Katechesen an die Täuflinge. 18. Katechese, Absatz 23. I: Des heiligen Cyrillus Bischofs von Jerusalem Katechesen. Aus dem Griechischen übersetzt und mit einer Einleitung versehen von Philipp Haeuser. (= Bibliothek der Kirchenväter, 1. Reihe, Bd. 41). Kösel, Kempten 1922. S. 351f.
