Kvinner i skihopping har vært en realitet siden de første organiserte rennene på 1800-tallet. Men i mange år fikk jentene sjelden delta på linje med guttene, og måtte stort sett nøye seg med å hoppe før eller mellom omgangene, eller å være prøvehoppere.
Det var den eneste skidisiplinen som utvetydig og utvilsomt ble betraktes som en mannlige idrett. Først på 1990-tallet fikk kvinner konkurrere på linje med de mannlige hopperne.[1]
Historien fram til 1990-tallet
De første kvinnene
Her skal det ikke være noe sirkus, kvinnelik skal ikke dras ut av hoppbakken!
Formann Finn Quale om avslaget da Skiforeningen i 1931 ble bedt om å slippe kvinner til i Holmenkollen[2]
Den første kvinnelige skihopper man vet om, var 16 år gamle Ingrid Olsdatter Vestby, som hoppet i rennet i Nordbybakken i Trysil i januar 1863.[3] På 1890-tallet arrangerte Asker Skiklubb skirenn med klasse for damer, deriblant «Landsrennet for Damer» i 1896 og 1897.[4] I Finland deltok kvinner i et hopprenn i Juankoski i 1899.[5] Skihopping og skiløping ble likevel av mange sett på som noe ukvinnelig og stygt[6], selv om enkelte jenter ikke lot seg stoppe av den grunn.
Uttalelser fra leger angående de fremstilte risikoene i landingsfasen, var (og er fortsatt) blant standardargumenter mot skihopping for kvinner. Landingen kunne ødelegge ryggraden og livmoren. Sporten ble sett på som hensynsløs og noe som kvinner bør overlate til det "sterkere kjønn".[1]
Antrekket som kvinnene brukte når de hoppet på skiv var lange skjørt.
Johanne Kolstad og Nusse Braskerud
Vinteren 1931 ble de to norske venninnene Johanne Kolstad (17 år) og Hilda «Nusse» Braskerud (14 år) fra Nordre Land kjent og populære som skihoppere. De ble invitert til å åpne Lyns jubileumsrenn i Midtstubakken, og deretter jubileumslandsrennet i Nydalsbakken. Etter disse rennene ble det foreslått å la jentene få prøve seg i Holmenkollen, men Holmenkollrennenes arrangør Skiforeningen avslo. Begrunnelsen var at å la jentene hoppe ville ødelegge folks bilde av Holmenkollbakken, at den ikke var så stor og krevende som den faktisk var.[9]
Johanne Kolstad og Nusse Braskerud ble invitert til USA for å delta i oppvisningsrenn, noe som var svært populært på den tida. Bare Johanne Kolstad fikk reise, Nusse Braskerud ble nektet å reise av foreldrene sine.[10] Johanne Kolstad dro først til USA i januar 1933, og tilbragte til sammen fire lengre perioder i Nord-Amerika fram til 1938. Under disse oppholdene turnerte hun og gjorde oppvisningshopp, dels alene og dels sammen med flere andre nordmenn og norsk-amerikanere, over store deler av USA og Canada. Blant annet hoppet hun innendørs i Madison Square Garden i 1937, og verdensrekorden hennes på 69,5 meter som hun satte året etter ble stående i 35 år. I 1938 satte Johanne Kolstad en uoffisiell rekord på 72 meter under en oppvisning i USA.[1]
16 år gamle Isabel Coursier (Canada) i Revelstoke, 1922. Foto: E. Roberts / Virtual Museum / Revelstoke Museum and Archives
Flere tidlige kvinnelige hoppere
Gjennom store deler av 1900-tallet fantes det jenter og kvinner som hoppet på ski, i de fleste landene der skihopping ble utøvd. De fleste av dem forble imidlertid ganske anonyme og ukjente, og var kun aktive en kortere periode. Noen av dem måtte nøye seg med å gjøre oppvisningsrenn, men i en del tilfeller deltok kvinner i mennenes konkurranseklasser. Noen få steder var det også egne klasser for kvinner.
I 1914 skal det ha vært 28 kvinner med i et hopprenn i Gråkallbakken i Trondheim.[11] På begynnelsen av 1930-tallet hoppet Laila Schou Nilsen 28 meter i Bekkelagsbakkene i Oslo,[12] en lengde som var i nærheten av daværende verdensrekord for kvinner. Hun ga seg tidlig med skihopping, men ble senere kjent som skøyteløper, alpinist og tennisspiller.
Etter at Johanne Kolstad og Nusse Braskerud var blitt kjent og populære vinteren 1931, oppfordret Dagbladet leserne om å sende inn navn på andre jenter som hoppet på ski. Medregnet de to fra Nordre Land talte lista 18 jenter mellom 10 og 22 år, alle fra Østlandet. Det fantes antakelig også mange jenter andre steder i landet som hoppet på ski.[13]
Det kan likevel virke som at jenter og kvinner var mer akseptert i hoppbakken i USA enn i Europa. Blant annet var det egne renn og et eget delstatsmesterskap for jenter i Colorado på 1920- og 30-tallet, og det var også en egen jenteklasse i Eau Claire i Wisconsin på 1930-tallet. Donaldine Hovland ble dette tiåret mester i klasse C i Wisconsin og Midtvesten, i konkurranse med 21 gutter.[14]Dorothy Graves fra Greenfield i Massachusetts, som var aktiv på slutten av 1930-tallet og hele 40-tallet, kvalifiserte seg for mennenes nasjonale A-klasse i 1947, som første kvinne.[15] Hun satte aldri verdensrekord, men nådde 204 fot (62 meter) i Lake Placid.[16]
Johanne Kolstad var ikke den eneste norske jenta som gjorde oppvisningshopping i USA på 1930-tallet. Ella Gulbrandsen fra Åmot i Modum hoppet i USA i 1937-39, og deltok blant annet i oppvisningsrennet i Madison Square Garden i desember 1937, sammen med Johanne Kolstad.[17]
Anne-Lise Hexeberg fra Nittedal var 12 år da hun i 1955 ble invitert med flere av de beste mannlige norske hopperne til å gjøre oppvisningshopprenn i Paris.[18] Noen år senere hoppet Ninni Meland 58 meter i Granåsen i Trondheim (1966) og Liv Setsaas 50 meter i Gråkallbakken (1969),[19] men ingen av disse satte likevel dype spor etter seg i kvinnenes hopphistorie. Amerikanske Theresa Altobelli ble i 1978 den første jenta som hoppet i storbakken i Iron Mountain i Michigan.[20]
Anita Wold – Tiina Lehtola – Merete Kristiansen
Etter flere tiår med lite oppmerksomhet rundt jenter i hoppbakken, satset norske Anita Wold fra Trondheim på skihopping på begynnelsen av 1970-tallet. Hun fikk hoppe i Holmenkollen (som prøvehopper)[21], hun var prøvehopper i Hoppuka[22], satte flere verdensrekorder, og hun fikk tilbud om å være prøvehopper i Vikersundbakken.[23] Men heller ikke hun fikk delta i selve rennene.
Den første kvinne som hoppet over 100 meter på ski var finske Tiina Lehtola, som hoppet 110 meter i Kuusamo i 1981. Også Lehtola sluttet tidlig med skihopping, og ble i stedet kjent som fotballspiller.
Merete Kristiansen fra Klæbu hoppet 100 meter i Skuibakken 17. mars 1985, som den første norske kvinne. 22. januar 1989 satte hun verdensrekord med 111 meter i Odnesbakken. I 1997 var Eva Ganster første kvinne som hoppet i en skiflygingsbakke, og oppnådde en lengde på 167 meter.[1]
1990-tallet til i dag: Sportslig anerkjennelse og kontroverser
Hoppuka, skiflyging, kontinentalcupen
Om 20 år håper jeg å se jenter konkurrere både i storbakker og i skiflyging.
Midt på 1990-tallet snakket daværende leder i FIS' hoppkomité, Torbjørn Yggeseth, varmt om skihopping for kvinner.[24] Mot slutten av tiåret kom kvinnenes skihopping inn i mer ordnede former. AmerikanskeKarla Keck og østerrikske Eva Ganster fikk være prøvehoppere i Hoppuka, og sistnevnte satte som prøvehopper verdensrekord med 167 meter i skiflygingsbakken i Kulm i 1997. Under junior-VM i St. Moritz i 1998 ble det arrangert en uoffisiell kvinneklasse (vunnet av finske Heli Pomell).[25] Vinteren 1999 ble den første sammenlagtturneringen for kvinner, Ladies Grand Prix (kvinnenes Hoppuke, nå FIS Ladies Winter Tournee), arrangert i Tyskland og Østerrike.[26]Sandra Kaiser (Østerrike) vant den første hoppuka. Offisiell jenteklasse i junior-VM ble innført i 2006, med Juliane Seyfarth (Tyskland) som første vinner.
Østerrikske Daniela Iraschko hoppet 200 meter som prøvehopper i Kulm i 2003. Kontinentalcupen for kvinner startet opp sesongen 2004/05, og var lenge dominert av norske Anette Sagen, som vant alle sesongene til og med 2009, med unntak av sommerturneringene i 2008 og 2009.
Jeg har sett noen [kvinne]renn, og vil si at halvparten hopper på ski, mens halvparten driver med noe som minner mer om aking.
Torbjørn Yggeseth om nivået i forløperen til kvinnenes kontinentalcup (2004)[27]
Vinteren 2004 oppsto det uenighet da de beste kvinnelige hopperne ble nektet å være prøvehoppere under mennenes kontinentalcuprenn i skiflygingsbakken i Vikersund, etter at de først hadde fått tilbud om å hoppe.[28] Torbjørn Yggeseth begrunnet avslaget med at bare noen få av de kvinnelige hopperne var gode nok til å hoppe i skiflygingsbakken, og at det ville være for farlig å la dem hoppe.[29] Avslaget ble også begrunnet med et vedtak i hoppkomitéen i oktober 2003, der det ble bestemt at kvinner ikke skulle hoppe i hoppbakker med K-punkt over 90 meter - til tross for at det vinteren 2004 flere ganger ble gitt dispensasjon fra vedtaket.[30][31] Eva Ganster hadde for øvrig vært prøvehopper i Vikersund allerede i 1998.[32] Etter mye diskusjon fikk til slutt fire jenter hoppe. Anette Sagen og Helena Olsson hoppet lengst med 174,5 meter.[33][34][35]
Daniela Iraschko (Østerrike) ble verdensmester i 2011Maren Lundby (Norge) som verdensmester i 2019Gyda Westvold Hansen (Norge) ble første kvinnelige verdensmester i kombinert for senior i 2021. Foto: Julia Engel
Foran mennenes verdenscuprenn i skiflygingsbakken i Vikersund i mars 2009 ble det igjen strid, da rennjuryen stoppet et uttakingsrenn for prøvehoppere til verdenscuprennet, der også flere kvinnelige hoppere skulle delta.[36] Da uttakingsrennet ble gjennomført dagen etter, fikk imidlertid både de kvinnelige og de mannlige hopperne være med.[37] Under rennet falt Anette Sagen i et hopp på 177 meter.[38] Fallet har siden blitt brukt av enkelte motstandere av skihopping for kvinner som argument for at det er for farlig for kvinner å hoppe i store bakker.[39]
VM og OL, videre utvikling
20. februar 2009 ble det skrevet historie da det for første gang ble arrangert et VM-renn for kvinner (senior). Verdensmesterskapet i normalbakke i Liberec ble vunnet av Lindsey Van (USA) foran Ulrike Gräßler (Tyskland) og Anette Sagen (Norge).[40]
Skihopping for kvinner sto ikke på programmet under OL i Vancouver i 2010. 15 kvinnelige skihoppere gikk våren 2009 til sak mot organisasjonskomitéen for OL i Vancouver, med krav om at det enten måtte arrangeres OL-hopprenn både for kvinner og menn, eller at også mennenes renn måtte avlyses dersom det ikke ble arrangert renn for kvinner.[41][42][43] Kravet ble avvist av Høyesterett i den canadiske provinsen Britisk Columbia i juli 2009. Dommer Lauri Ann Fenlon anførte i sin kjennelse at det etter hennes mening var diskriminerende å nekte de kvinnelige hopperne å konkurrere i OL, men at diskrimineringen ikke brøt mot lovverket.[44][45] De kvinnelige hopperne anket til Canadas Høyesterett, men anken ble avvist i desember 2009.[46]
Norges Skiforbund foreslo å innføre lagkonkurranse for kvinner under ski-VM 2011 i Oslo, men styret i FIS avslo dette på sitt møte våren 2009, fordi det etter deres mening ennå var for få kvinnelige hoppere og for dårlig nivå på hopperne.[47]
6. april 2011 offentliggjorde IOC at skihopping for kvinner var tatt med på OL-programmet, sammen med fem andre nye øvelser.[48] Det vil bli holdt ett OL-renn for kvinner, i normalbakke.
Lagkonkurranse for kvinner skulle første gang vært arrangert under junior-VM 2011, men dårlig vær gjorde at det rennet måtte avlyses. Første juniorverdensmester for lag for kvinner ble Japan i 2012. Sesongen 2011/12 ble kvinnenes sesonglengdes sammenlagtturnering gitt status som verdenscup. Samtidig ble kontinentalcupen gitt B-status, på samme måte som for menn. Første verdenscupvinner sammenlagt ble Sarah Hendrickson fra USA.
Under VM i Val di Fiemme i 2013 ble det for første gang arrangert mix-lagkonkurranse, med to kvinnelige og to mannlige hoppere på laget. Japan ble verdensmester i denne lagkonkurransen. Lagkonkurranse med fire kvinnelige hoppere sto første gang på programmet i senior-VM i Seefeld i 2019, der Tyskland vant. Under vinter-OL 2014 kom hopp for kvinner med på OL-programmet for første gang, med individuelt renn i normalbakke.
Renn i stor bakke i verdenscupen forekom første gang i 2013, da det for første gang siden 2005 ble arrangert kvinnerenn i Holmenkollbakken i Oslo. Men til og med sesongen 2017/18 var det få storbakkerenn. I forbindelse med verdenscuprennene for kvinner i Oberstdorf i 2020 («prøve-VM»), som gikk i storbakken, satte Maren Lundby fokus på at det etter planen ikke skulle være renn for kvinner i storbakken under VM i 2021.[49] Kort tid etter snudde FIS og tok individuelt renn for kvinner i stor bakke inn på VM-programmet for første gang.[50] Lundby ble selv vinner av det første storbakkerennet i VM.[51]
Til OL i Beijing i 2022 er programmet utvidet med mix-lagkonkurranse, men ikke storbakkerenn.[52] Ved endring av konkurransereglementet under FIS Councils vårmøte i 2018 ble den formelle begrensningen på bakkestørrelse for hopprenn for kvinner (HS118) opphevet.[53] Våren 2020 søkte Norges Skiforbund om å få kvinnerenn i skiflyging inn på terminlista for verdenscupen 2020/21, i Vikersund i forbindelse med Raw Air-turneringen. Søknaden ble avslått av FIS fordi Russland allerede var tildelt renn i Nizjnij Tagil den helga rennene i Vikersund ville ha gått.[54]
Fagbladet meldte i 2018 at kvinnelige hoppere fikk omtrent 25 000 kroner i premiepenger for hver seier i verdenscupen, mens mannlige hoppere fikk rundt 85 000 kroner. Forskjellen ble begrunnet med at de mannlige hopperne hadde større markedsverdi enn de kvinnelige.[55] I 2021 meldte NRK at det fremdeles var store forskjeller i premiepenger mellom de mannlige og de kvinnelige hopperne.[56]
Kombinert
Kombinert for kvinner var første gang med som prøvegren i junior-VM i Kandersteg i 2018. Kontinentalcup i kombinert for kvinner startet også opp sesongen 2017/18. Kombinert fikk verdenscupstatus sesongen 2020/21, og sto også på programmet i senior-VM for første gang i Oberstdorf i 2021.
Dommere
Elisif Catharina Elsa Wilmicke Dackman, som tok dommerprøven i 1931 sammen med sin mor Elsa Matilda Erika af Klercker, var Sveriges første kvinnelige hoppdommer.[57][58][59] To av USAs første kvinnelige hoppdommere var Marie Henry fra California, som var aktiv på 1930-tallet,[60] og Betty Damon fra Lake Placid, som fikk dommerautorisasjon i 1947.[61] Else Hellem og Karin Helen Solstad ble i 1984 autorisert som de første kvinnelige hoppdommerne på nasjonalt nivå (forbundsdommer) i Norge.[62]
Norges første kvinnelige internasjonale hoppdommer var Kjersti Haugen Espelid, som ble autorisert av FIS i 2013. I Holmenkollbakken i februar 2016 ble hun første norske kvinne som dømte i et verdenscuprenn, og i januar 2019 også første norske kvinnelige dommer i Hoppuka.[63] I sesongen 2020/21 er kvinnelige dommere fra flere land aktive ved internasjonale renn.[64]
^For eksempel Asker Skiklubbs egen formann Laurentius Urdahl i sin «Haandbog i Skiløbning» (1893), sitert i Hopp, jenter, hopp! (s. 13): «Forhaabentlig vil det ikke blive almindeligt, at Damer forsøger sig i at staa i Hop. Det er jo saa fristende at forsøge det, men det bedste – for alle Parter – vilde være at de fuldstændig afholdt sig fra denne Sport.»
^Harold "Cork" Anson: Jumping through time - A history of ski jumping in the United States and Southwest Canada. Port Hole Publications, Florence, Oregon 2010. ISBN 978-0-9768107-7-3 (s. 225)
_2020.jpg)
