Kulm har hatt VM i skiflyging fem ganger og brukes jevnlig i verdenscupen. Bakkerekorden er 244 meter, satt av Peter Prevc (Slovenia) i tredje konkurranseomgang i VM i skiflyging 16. januar 2016.
Historie
Den første hoppbakken i Bad Mitterndorf ble bygd i 1908, og fikk med tiden hopp på over 30 meter. Planleggingen av skiflygingsbakken startet i 1947, og bakken ble åpnet i 1950. Den hadde da størrelse K100. Hubert Neuper senior, far til den senere verdenscupvinneren Hubert Neuper junior, gjorde det første hoppet på 96 meter. Lengste hopp i åpningsrennet hadde Rudi Dietrich med 103 meter.
Etter at FIS i 1951 besluttet å tillate bygging av skiflygingsbakker med maksimal størrelse K120, bygde arrangørene i Bad Mitterndorf ut bakken, og under skiflygingsuka i 1953 satte Sepp Bradl bakkerekord med 122 meter. Denne første skiflygingsuka i Bad Mitterndorf ble imidlertid skjemmet av økonomiske uregelmessigheter rundt billettsalget, noe som førte til store overskrifter i avisene i dagene etter arrangementet.[2]
Fra og med 1952 gikk skiflygingsukene på rundgang slik at Oberstdorf, Bad Mitterndorf og Planica hadde skiflygingsuke hvert tredje år. Den første verdensrekorden i Kulm ble satt i 1962, da Peter Lesser (Øst-Tyskland) tangerte rekorden på 141 meter. Lesser satte også verdensrekord i Kulm i 1965, da han hoppet 145,5 meter.[3][4]
Kulm var i 1975 arena for det tredje verdensmesterskapet i skiflyging. Skiflygings-VM har også blitt arrangert i denne bakken i 1986, 1996, 2006 og 2016. Under VM i 1986 tangerte Andreas Felder verdensrekorden på 191 meter. I tiden etter dette stod Planica for alle verdensrekordene, frem til Vikersundbakken ble utbygget (2010) og ny verdensrekord ble satt der 11. februar 2011 av Johan Remen Evensen (243 og 246,5 meter).
Den gjeldende verdensrekorden i skiflyging for kvinner er satt i Kulm. I februar 1997 forbedret Eva Ganster (Østerrike) verdensrekorden flere ganger, sist til 167 meter. I januar 2003 satte Daniela Iraschko (også Østerrike) verdensrekord med 200 meter.[5]
I 2014 ble Kulm utbygd fra K185 (HS200) til K200 (HS225), i teorien samme størrelse som Vikersundbakken og skiflygingsbakken i Planica. Under verdenscuprennet i januar 2015 kom hopperne for høyt over kulen, og en mindre ombygging måtte gjøres høsten 2015 for å bøte på problemet.[6] Fram til den siste utbyggingen fulgte bakken terrenget og var regnet som verdens største naturbakke.
Kulm var igjen arena for VM i skiflyging i 2016. I løpet av mesterskapet ble bakkerekorden forbedret tre ganger, sist til 244 meter av Peter Prevc.
Etter at FIS i 2017 justerte reglene for fastsettelse av K-punkt og bakkestørrelse, fikk Kulm endret bakkestørrelse til 235 meter, uten at selve bakken var ombygd. Den har dermed samme bakkestørrelse som skiflygingsbakken i Oberstdorf, men litt mindre enn bakkene i Vikersund og Planica.[1][7]
Stygge fall
I likhet med skiflygingsbakken Čerťák i Harrachov har Kulm i noen grad vært kjent for stygge fall. Særlig var dette et tema under VM i skiflyging 1986, da blant annet Rolf Åge Berg (Norge), Masahiro Akimoto (Japan) og Ulf Findeisen (Øst-Tyskland) falt og skadet seg alvorlig.[8] Allerede under skiflygingsuka 1962 falt finskePekka Salo og brakk en ryggvirvel og ble lam.[9] Østerrikske Lukas Müller pådro seg lammelser etter at han under prøvehopping foran VM i skiflyging 2016 falt og brakk to halsvirvler.[10]
.jpg)
