Gamle Granåsen ble åpnet i 1940 og hadde tre bakker på K80 (revet), K65 og K38 (fremdeles i bruk pr. 2010) og var arena for skihopping under junior-VM på ski i 1984. Hoppanlegget fra 1990 bestod av to hoppbakker med størrelse K124 (HS138) og K90 (HS105) og er modernisert felre ganger. I 2021 ble de to bakkene revet, og to nye bakker er bygd til ski-VM 2025.
Hoppanlegget
Granåsen skisenter
Hoppbakkene i Granåsen under reparasjon i august 2010
K124: 146 m - Kamil Stoch, 15. mars 2018 K90: 106 m - Ryōyū Kobayashi, 12. mars 2024. K65: 72 m - Lars Andreas Slåttsveen, 20. januar 2007. K38: 42,5 m
Mesterskap, viktige renn
VM 1997, verdenscup (Raw Air), Sommer Grand Prix menn, den norske hoppuka, junior-VM 1984, kontinentalcup kvinner (sommer), NM, verdenscupen i kombinert
Byåsen IL og Selsbakk IF startet byggingen av den første hoppbakken i Granåsen i 1938, og bakken ble innviet med landsrenn 4. februar 1940. Birger Ruud satte bakkerekord i åpningsrennet med 56 meter. Bakken ble ombygd i 1952, og fikk da også selskap av to mindre hoppbakker. Året etter arrangerte SK Freidig NM i Granåsen.
Granåsen overtok deretter gradvis som Trondheims viktigste hoppanlegg etter Gråkallbakken. Hoppbakkene fikk flomlysanlegg i 1959, og hadde samme år renn i den norske hoppuka.[1] Den største bakken ble ombygd i 1960. Da Trondhjems Skiklub skulle arrangere NM-hopprennet i Gråkallbakken i 1961, var Granåsen reservearena, men sterk vind i Gråkallen gjorde imidlertid at rennet ble avlyst og senere arrangert i Marikollen i Rælingen.[2]
Byåsen IL arrangerte junior-NM i Granåsen i 1964 og NM med hopp normalbakke i 1970. Foran mesterskapet i 1970 ble den største hoppbakken ombygd igjen, nytegnet av Norges Skiforbunds bakkekonsulent Agnar Renolen. Granåsen var også arena for NM normalbakke i 1972 (arrangert av Nidelv IL) og NM normalbakke, kombinert og B-NM i 1974 (arrangert av Selsbakk IF). Byåsen IL arrangerte junior-NM der i 1981.
I 1977 ble den mellomste bakken i Granåsen den første hoppbakken i Norge som ble permanent utstyrt med plastmatter til bruk i sommerhalvåret.[3] Det første hoppet på plast ble gjort 12. november 1977. Den minste bakken fikk plastdekke i 1987. Foran junior-VM i 1984 ble det bygd heis i hoppanlegget, og anlegget ble pusset opp. Den største bakken hadde da størrelse K80.
Trondheim kommune overtok eiendommen med hoppbakkene gratis fra Selsbakk IF og Byåsen IL i 2002. K80-bakken hadde ikke vært i bruk siden 1990, og tribunene og tårnet ble revet i 2007. De to minste bakkene med K65 og K38 er fremdeles i bruk pr. 2010.
Hoppbakkene fra 1990 til 2021
Et nytt hoppanlegg med storbakke K120 og normalbakke K90 ble bygd sørøst for de gamle bakkene i 1990. Anlegget er eid av Trondheim kommune, og hadde første gang verdenscuprenn i kombinert i desember 1990 og i spesielt hopp i mars 1991. Anlegget ble modernisert og bakkene utvidet fra K120 (HS131) og K90 (HS99) til K123 (HS140) og K90 (HS105) i 2008. Det var også plastmatter til bruk i sommerhalvåret. Fra 2013 oppgir skisenteret og FIS K-punktet i storbakken til 124 meter.[4]
Foruten VM i 1997, har det blitt arrangert verdenscuprenn jevnlig i Granåsen. I spesielt hopp har NM for menn blitt arrangert i 1998 (normalbakke), 2001 (stor bakke), 2008 (normalbakke, stor bakke, lag), 2010 (stor bakke), 2012 (stor bakke), 2017 (stor bakke), 2019 (stor bakke) og 2021 (stor bakke). NM for kvinner ble arrangert i Granåsen i 2008 og 2021 (stor bakke og normalbakke). NM på plast, stor bakke, ble avholdt i Granåsen i årene 2002–2011 samt 2013 og 2020.
Verdenscuprennene i hopp og kombinert i desember 2005 og 2006 måtte flyttes til Lillehammer på grunn av snømangel. I november 2009 raste snøen ut i anlegget og gjorde at det årets verdenscuprenn også måtte flyttes til Lillehammer.[5] Anlegget måtte repareres sommeren 2010 fordi underlaget i bakkene hadde seget og fått setningsskader, og gjort unnarennet humpete.[6] Våren 2011 sprakk snønettet i storbakken og deler av plastmattene raste ut, slik at anlegget på nytt må repareres.[7][8] Storbakken hadde igjen verdenscuprenn i spesielt hopp i mars 2012, og var en fast arena siden.
I 2021 ble bakkene revet, og to nye bakker er bygd til ski-VM 2025. Hoppbakkene ble tatt i bruk vinteren 2023, mens selve anlegget står ferdig sommeren samme år.[9][10]
Bakkerekorder
Anerkjent bakkerekord på snø i storbakken er 146 meter, satt av Kamil Stoch (Polen) i verdenscupen 15. mars 2018. Markus Eisenbichler (Tyskland) hoppet 148,5 meter under prøveomgangen til rennet samme dag. Bakkerekorden i internasjonale renn i normalbakken er 105 meter, satt av Sara Takanashi (Japan) i verdenscupen 15. mars 2013. I nasjonale renn har Kenneth Gangnes hoppet 105 meter i NM 11. oktober 2009 (plast) og Espen Røe (Norge) like langt i norgescupen 18. desember 2010 (snø). Roar Ljøkelsøy hoppet 112 meter under lag-NM i kombinert 29. mars 2008.[11]
I K65-bakken er bakkerekorden 72 meter, satt av Lars Andreas Slåttsveen 20. januar 2007. I K38-bakken er rekorden 42,5 meter.
^Begge konsertene utsatt på grunn av koronaviruspandemien og først flyttet og slått sammen til én konsert på Leangen travbane 25. juli 2021 – denne ble siden flyttet til Bjerke travbane i Oslo 24. juli 2022.
