Den første slottbygningen var en lett paviljong med to fløyer i kinesisk stil. Bygningene ble oppført på forhånd på Arsenalsgatan i Stockholm i lafteverk og når alt var klart ble delene fløtet ut til Drottningholm, hvor de ble montert sammen. Arkitektene var sannsynligvis Carl Hårleman og Carl Johan Cronstedt.[1] Sommeren 1753, i god tid før dronningens bursdag, var alt på plass. Paviljongen var da en overraskelse og en bursdagsgave til dronning Lovisa Ulrika fra kong Adolf Fredrik den 24. juli 1753. Ved overleveringen fikk hun slottets gullnøkkel av den unge kronprins Gustav (siden Gustav III) som var utkledd som kinesisk prins.
Han förde mig vid sidan om lustträdgården och jag blev överraskad att där plötsligt stå inför ett verkligt feeri, ty kungen hade låtit uppföra ett kinesiskt slott, som är det vackraste man kan se.
Det lille slottet som i all hast og under stort hemlighetskremmeri hadde blitt oppført tålte ikke det harde svenske klimaet. Allerede etter ti år hadde råten angrepet treverket og kongeparet fikk da Carl Fredrik Adelcrantz til å tegne et nytt større anlegg i mer varige materialer.[2]
Den andre slottsbygningen
Fasadetegning av C.F. Adelcrantz 1763.Området rundt Kina slott i 1779. 1 Kina slott, hovedbygning 2 Vestfløyen (Silverkammaren) 3 Østfløyen (Biljarden) 4 Adolf Fredriks ateljé 5 Confidensen 6 Kjøkkenet (i dag sommerkafé) 7 Hagen 8 Bolighus (revet) 9 og 10 Voliére (fuglehus) og løvsaler Plantegning.
Arbeidene med det andre Kina slott ble påbegynt i 1763 etter tegninger av C.F. Adelcrantz og bygningen stod klar i 1769. Hoffintendent Jean Eric Rehn ledet arbeidet med innredningen. Arkitekturen er i grunnen fransk rokokko, men har en eksotisk karakter med kinesiske og orientalske innslag som var høyeste mote.
Hovedbygningen er tilknyttet fløybygningene med krokete forbindelsesbygninger. Fasadenes lakkrøde vegger og skulpturelle utsmykninger viser en god kunnskap om kinesisk bygningskunst, men selve bygningskroppen kan karakteriseres som klart europeisk. Interiøret hører til de fremste i svensk rokokko.
Fire paviljonger, også i kinesisk stil, er tilknyttet slottbygningen mot nord. Den høyre kalles Biljarden, nordøst for slottet, hvor det fantes et biljardbord som er forsvunnet i dag. Istedet står to av Adolf Fredriks dreiebenker og dessuten verktøy som tidligere fantes i dreieværelset der. Den til venstre var Silverkammaren.
Litt lengre nord, til høyre, på en høy sokkel ble Adolf Fredriks ateljé oppført. Til venstre ligger den såkalte Confidensen, en spisesalsbygning der både spisebord og serveringsbord ble dekket i etasjen under den kongelige spisesalen og på signal ovenfra ble spise- og serveringsbord heist opp i spisesalen. Dette innebar at de kongelige kunne spise middag uten at tjenestefolk var til stede, altså en confidence (fransk for "i fortrolighet"). Nord for Confidensen ligger det gamle kjøkkenet som nå er en kafé.[3] I parken øst for Kina slott står også et pagodelignende lysthus kalt Volièren (fransk for voljär). Den Kinesiske pagoden som ble planlagt ved Floras kulle på Gustav IIIs tid ble aldri bygd.
Slottet gjennomgikk et utvendig restaurering i 1927–1928 og i 1943–1955 samt en innvendig i 1959–1968. En gjennomgripende restaurering av eksteriøret ble påbegynt 1989 og ble sluttført i 1996.
Den 6. august 2010 klokken to på natten tok tyver seg inn via to dobbeldører på Kina slotts bakside. Inne i slottet slo de i stykker tre montre og tok med seg et ukjent antall gjenstander. Innbruddsalarmen fungerte, men hele innbruddet tok bare seks minutter. Samlingen på Kina slott består av blant annet kinesiske leirfigurer, porselensdukker, urner, lakkmøbler og andre kunstgjenstander fra Kina datert til 1753. Hoffet har bekreftet at det var den vanlige statlige kolleksjonen som ble vist da innbruddet inntraff. Gjenstandene anses som uvurderlige. Tyvene flyktet fra Kina slott på en moped, som senere ble funnet av politiet litt lenger borte nede ved Mälaren. Politiet mistenker at de siden forsvant i en båt og tror at det dreier seg om en bestillingsjobb. Det var den første gangen Kina slott ble utsatt for innbrudd.[4]
Göran Alm, red (2002). Kina slott. Max Plunger (foto). Stockholm: Bokförl./Kultur. ISBN 91-7988-231-5
Gröminger, Petra; Catharina Nolin, Ulf G. Johnsson (2000). Kina slott. Stockholm: Drottningholms slottsförvaltning, Kungl. Husgerådskammaren. ISBN 91-8572-682-6
Malmborg Boo von, red. (1966). Drottningholm: en konstbok från Nationalmuseum. Årsbok för Svenska statens konstsamlingar, 0491-0575 ; 13 (på svensk). Stockholm: Rabén & Sjögren. Libris 22784.
Kjellberg, Sven T.; Svensson, Arthur; Malmberg, Boo (1966–1971). «De kungliga slotten, band 1, Kungliga slottet i Stockholm.» Slott och herresäten i Sverige: ett konst- och kulturhistoriskt samlingsverk. (på svensk). Malmö: Allhems Förlag AB. Libris 8207997.
