Hun har vært medlem av Alltinget siden 1978, og var sosialminister fra 1987 til 1994. Hun var på nytt sosialminister fra 24. mai2007 inntil hun ble statsminister. 28. mars2009 ble hun valgt som partileder for Samfylkingin. 25. april ble det gjennomført ekstraordinært valg på Island, som følge av finanskrisen og Sigurðardóttir ledet Samfylkingin til deres største valgseier noen sinne. Partiet ble det største med nesten 30 % oppslutning.
Bakgrunn
Jóhanna ble født i Reykjavík, og studerte ved Verzlunarskóli Íslands, en privat videregående skole. Etter bestått eksamen i 1960 ble Jóhanna ansatt som flyvertinne (og senere kontoransatt) i Loftleiðir, forgjengeren til Icelandair. Hun var tidlig aktiv i fagforeningen, og ledet Islands kabinansattes forening i 1966 og 1969, og Foreningen for tidligere flyvertinner (Svölurnar) i 1975. I 1969 ledet hun den første streiken som islandske flyvertinner har gjennomført.[8] Hun var også styremedlem i Næringsansattes union fra 1975 til 1983.[9]
Jóhanna Sigurðardóttir var gift med Þorvaldur Steinar Jóhannesson og har to sønner med ham (født 1972 og 1977). De ble senere skilt. I 2002 inngikk hun homofilt partnerskap med forfatteren Jónína Leósdóttir (født 1954)[9] og etter en lovendring i 2010 som åpnet for likekjønnede ekteskap, giftet de seg 27. juni.[10]
Politisk arbeid
Hun ble valgt inn i Alltinget i 1978 for Alþýðuflokkurinn (som senere ble til Samfylkingin), og nøt tidlig suksess som alltingsrepresentant. Hun var visepresident i Alltinget i 1979 og 1983–1984. Hun ble valgt til nestleder i Alþýðuflokkurinn i 1984, og satt i denne stillingen inntil 1993. Jóhanna var også sosialminister i fire forskjellige regjeringer mellom 1987 og 1994.[9] I 1994 til 1998 var hun medlem av Þjóðvaki, som var en utbrytergruppe av Alþýðuflokkurinn. Disse to partiene ble forent som Samfylkingin i 1998. Jóhanna ble på nytt sosialminister etter alltingsvalget 2007, da Sjálfstæðisflokkurinn og Samfylkingin inngikk i en ny koalisjon under Geir H. Haarde.
Den 26. januar2009 trakk statsministeren Haarde seg, og leverte sin avskjedssøknad til president Ólafur Ragnar Grímsson. Avgjørelsen ble tatt etter seksten ukers protester mot regjeringens håndtering av finanskrisen. Haarde hevdet imidlertid at regjeringen hadde kollapset grunnet krav fra Samfylkingin om å få lede regjeringen.[11] Presidenten gav regjeringsoppdraget til Samfylkingin og Vinstri hreyfingin – grænt framboð, som vil bli støttet av Framsóknarflokkurinn. Sigurðardóttir ble raskt fremmet som en klar favoritt til å overta vervet som statsminister grunnet hennes høye popularitet i befolkningen, spesielt etter at Ingibjörg Sólrún Gísladóttir avslo å bli ny statsminister.[12] Sigurðardóttir og hennes regjering ble offisielt innsatt søndag 1. februar 2009, én dag på etterskudd.[13]
Hun er Islands første kvinnelige statsminister, og den første åpent homofile regjeringssjefen i verden.[7] Jóhanna Sigurðardóttirs seksualitet har aldri vært et tema i islandsk politikk, hvor hun er best kjent for sitatet «min tid vil komme» («Minn tími mun koma»).
Ved alltingsvalget25. april 2009 fikk den sittende regjeringen fornyet tillit, og Jóhanna Sigurðardóttir kunne dermed fortsette som statsminister med et flertall i Alltinget bak seg.
