| Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Alþýðuflokkurinn (Det sosialdemokratiske partiet) var et islandsk politisk parti basert på sosialdemokratiske idéer. Det ble grunnlagt i 1916 som den politiske delen av de islandske fagforeningene.
Partiets første medlem i Alltinget var Jón Baldvinsson, som ble innvalgt i 1920.
Tre ganger ledet partiet regjeringen: fra 1947–49 under Stefán Jóhann Stefánsson, fra 1958–59 under Emil Jónsson og under Benedikt Gröndal fra 1979–80. Den lengste regjeringsdeltakelsen var sammen med Sjálfstæðisflokkurinn (Selvstendighetspartiet) fra 1959–71.
Partisplittelser
Partiet har vært gjenstand for mange partisplittelser. I 1930 dannet utbryterne Kommúnistaflokkur Íslands (Islands kommunistiske parti) som ble islandsk seksjon av Komintern. I 1937 opplevde sosialdemokratene en ny splittelse og utbryterne etablerte i 1938 sammen med kommunistene det nye partiet Sameiningarflokkur alþýðu - Sósíalistaflokkurinn (Sosialistpartiet), men uten å bli medlem av Komintern.
4. april 1956 etablerte Sosialistpartiet sammen med en ny utbrytergruppe fra det sosialdemokratiske partiet den nye «Folkealliansen», med Hannibal Valdimarsson som første leder.
I 1994 brøt en ny gruppe ut fra det sosialdemokratiske partiet og etablerte Þjóðvaki eller «Folkebevegelsen» som et populistisk venstreparti som etter alltingsvalget 1995 ble representert i nasjonalforsamlingen med fire representanter.
På grunn av utbrytergruppene og konkurransen med Sosialistpartiet har venstresiden på Island vært splittet og aldri vært en reell motvekt til landets største parti, Selvstendighetspartiet.
Partisamling
I 1994 gikk alle partier i Reykjavík unntatt Selvstendighetspartiet sammen om en felles valgliste, den såkalte Reykjavíkurlistinn eller R-lista med en egen borgermesterkandidat, i et forsøk på å fravriste Selvstendighetspartiet borgermesteren, som partiet hadde hatt stort sett de siste 60 årene. Det klarte de og lista fikk flertall i Reykjavík bystyre i tre påfølgende valg 1994, 1998 og 2002, og hadde ordføreren like lenge, inntil lista ble lagt ned høsten 2005.
Samarbeidet i Reykjavík resulterte i et ønske om økt samarbeid på riksplan i islandsk politikk. Partiet etablerte sammen med tre andre sentrum-venstrepartier, Samtök um kvennalista (Kvinnelista), Alþýðubandalagið (Folkealliansen) og Þjóðvaki (Folkebevegelsen) det nye sosialdemokratiske partiet Samfylkingin i 2000, men stilte til valg allerede året før.
Partiledere
Valgresultat
| Alltingsvalg
|
| Valg
|
Oppslutning
|
Plasser
|
| 1916
|
6,8
|
0
|
| 1923
|
16,2
|
1
|
| 1927
|
19,1
|
5
|
| 1931
|
16,1
|
4
|
| 1933
|
19,2
|
5
|
| 1934
|
21,7
|
10
|
| 1937
|
19,0
|
8
|
| 1942 (juli)
|
15,4
|
6
|
| 1942 (oktober)
|
14,7
|
7
|
| 1946
|
17,8
|
9
|
| 1949
|
16,5
|
7
|
| 1953
|
15,6
|
6
|
| 1956
|
18,3
|
8
|
| 1959 (juni)
|
12,5
|
6
|
| 1959 (oktober)
|
15,2
|
9
|
| 1963
|
14,2
|
8
|
| 1967
|
15,7
|
9
|
| 1971
|
10,5
|
6
|
| 1974
|
9,1
|
5
|
| 1978
|
22,0
|
14
|
| 1979
|
17,5
|
10
|
| 1983
|
11,7
|
6
|
| 1987
|
15,2
|
10
|
| 1991
|
15,5
|
10
|
| 1995
|
11,4
|
7
|
Referanser
Eksterne lenker
