Joseph Alois Schumpeter (1883–1950) var en østerriksk økonom[10] som ble født i Triesch i Østerrike-Ungarn (nå en del av Tsjekkia), men flyttet senere til USA, hvor han i mange år var professor ved Harvard-universitetet. Han var særlig opptatt av hva som påvirket den økonomiske utviklingen over tid, og var ikke tilfreds med den nyklassiske teoris forklaringer på dette.[11] Schumpeter populariserte og utviklet det økonomiske begrepet kreativ destruksjon.[12][a]
Han underviste ved Universitetet i Cznernowitz i dagens Ukraina og i 1911 ble han professor ved Universitetet i Graz, hvor han underviste helt frem til første verdenskrig.[13] Etter krigen ble han finansminister i Østerrike (1919-1920) i Karl Renners sosialistiske regjering.[13] Han gjorde seg i denne tid berømt, da han etter ni måneder som finansminister kjørte med flere prostituerte i åpen hestedrosje gjennom Wien.[14] Mellom 1920 og 1924 var han president i den private Biedermann-banken. Da banken, i likhet med en stor del av den regionale økonomien, kollapset, sto Schumpeter igjen på bar bakke.
Han ble deretter ansatt ved Universitetet i Bonn, hvor han ble helt frem til 1932.[13] Han dro to ganger til USA for å undervise i økonomi ved Harvard,[13] en gang i 1927 og en annen i 1930. På grunn av nasjonalsosialismens fremmarsj i Tyskland dro han tilbake USA, hvor han igjen underviste fra 1932 og frem til sin død i 1950.
Ved Harvard møtte han liten forståelse, siden hans liberalistiske synspunkter virket utdaterte i forhold til den da populære keynesianismen. Han jobbet hardt i denne perioden, men oppnådde lite anerkjennelse for sine verker og sine økonomiske teser.
Selv om Schumpeter var leder for det økonometriske selskapet i USA fra 1940 til 1941 (og fikk mange matematikere som tilhengere), hevdet han at han selv ikke var matematiker, men en nasjonaløkonom som prøvde å integrere sosiologisk forståelse med sin egen økonomiske teori.
Schumpeter sa senere i sitt liv at han hadde tre mål for livet: Han ville bli verdens beste økonom, den beste hesterytter i Østerrike og den beste elskeren i Wien.[15] Han uttalte at han hadde nådd to av målene. Han var ifølge han selv verdens beste økonom, og verdens beste elsker, men hadde enda ikke klart å bli verdens beste hesterytter.[b]
Økonomisk teori
Schumpeter la vekt på det han kalte entreprenørenes (gründernes) og innovasjonens (nyskapningens) rolle i den økonomiske utviklingen.[16]
Entreprenørene var personer som i særlig grad visste å utnytte de dårlige tider til sin fordel ved å ligge i front når det gjaldt innovasjoner. De våget å satse før andre på å ta i bruk ny teknologi og kunnskap i form av nye produkter, produksjonsmetoder, distribusjon og markedsføring.
Ifølge Schumpeter gikk økonomien gjennom perioder med oppgang og nedgang, og det var nettopp i nedgangstider at grunnlaget for ny vekst ble lagt. I sin konjunkturteori skilte han mellom konjunkturer på kort, mellomlang og lang sikt. Hans analyse av langsiktige konjunkturer tok utgangspunkt i bl.a. teoriene til den russiske økonomen Nicolai Kondriatjev.[trenger referanse]
Schumpeter kom til heder og verdighet etter andre verdenskrig, fordi mange mente at økonomene ikke klarte å forklare den økonomiske veksten særlig godt ved hjelp av sine kvantitative modeller. Også etter 1970 da det viste seg at Keynes' teorier ikke lenger hadde samme forklaringskraft, fikk interessen for Schumpeter et oppsving. Oppmerksomheten ble rettet mot nye produkter og produksjonsprosesser for å gi vekst. Kritikerne hevdet derimot at entreprenørene alene neppe løste problemene i samfunnet; få kan hevde at de kan lede bedrifter slik at de hele tiden er nyskapende. Selv mente han at Leon Walras var verdens beste økonom.[c][17]
Schumpeter og keynesianismen
Han hadde mer tro på at fri-markedsøkonomien ville komme seg ut av krisene på egen hånd enn sin berømte samtidige økonom John M. Keynes, som mente at staten burde gi stimuluspakker til næringslivet i dårlige økonomiske tider. Konjunkturbølger forklarte Schumpeter blant annet med at innovasjonene gjerne kom i «svermer», slik at gode tider uvegerlig måtte avløse de dårlige.[18] Ulikevekt og kriser hadde en positiv funksjon ved at man kunne kvitte seg med foreldet teknologi og utrangerte bedrifter, noe som la grunnlag for ny vekst som hele samfunnet ville dra nytte av senere.[d]
Kapitalismen
Schumpeters mest kjente tese kom frem i boka Capitalism, Socialism and Democracy, som gikk ut på at kapitalismen var dømt til å forsvinne, ikke på grunn av sin fallitt, men snarere på grunn av sin suksess.[10] Han hevdet allikevel at han ikke var en antikapitalist, men snarere en realistisk doktor som måtte si sannheten om pasienten.[10][e] Han mente at kapitalismen var et dynamisk og fredelig økonomisk system, men at det utviklet en mentalitet hos befolkningen og i det intellektuelle miljøet som til slutt ville føre til at kapitalismen ville forsvinne.[19]
^«Indeed, Silicon Valley may be one of the few places where businesses are still aware of the ideas of Joseph Schumpeter, an Austrian economist who wrote about business cycles during the first half of the last century. He said the lifeblood of capitalism was “creative destruction.” Companies rising and falling would unleash innovation and in the end make the economy stronger.»
^Han antydet dog at det var Østerrikes beste hesterytter han ikke hadde blitt, da han sa: «things were not going well with the horses»
^«Walras is in my opinion the greatest of all economists. His system of economic equilibrium, uniting, as it does, the quality of a "revolutionary" creativeness with the quality of classic synthesis, is the only work by an economist that will stand comparison with the achievements of theoretical physics. Compared with it, most of the theoretical writings of that period - and beyond - however valuable in themselves and however original subjectively, look like boats beside a liner, like inadequate attempts to catch some particular aspects of Walrasian truth»
^«kreativ destruksjon» og «den mer fordelaktige siden av en depresjon» i Schumpeters noe dramatiske språkbruk.
^«If a doctor predicts that his patient will die presently, this does not mean that he desires it.»
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joseph-A-Schumpeter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Viksnins, George (2007). Economic Systems in Historical Perspective (på engelsk) (1 utg.). Georgetown: Kendall Hunt Publishing. ISBN978-0757517716.
McCraw, Thomas K. (2007). Prophet of Innovation: Joseph Schumpeter and Creative Destruction (på engelsk) (1 utg.). Harvard: Harvard University Press. ISBN978-0674025233.
