Johannes 9. (født i Tivoli, død januar 900) var pave fra januar 898 til sin død i 900.[2]
Liv og virke
Bakgrunn
Det vites ikke meget om Johannes IX før han ble pave. Han var sønn av en Rompoald. Man kjenner ikke til når han var fødtd, eller den nøyaktige dato han ble pave. Han ble ordinert prest i benediktinerordenen av pave Formosus. Med støtte fra en mektig familie fra Spoleto ble han valgt til pave i begynnelsen av 898, etter pave Teodor IIs tidlige død.[3]
Pave
Utnevnelsen av Johannes til pave ble skarpt kritisert, og en gruppe utså en motpave, Sergius av Cere (som senere ble pave Sergius III). Johannes klarte imidlertid å vinne tilstrekkelig støtte for sin utnevnelse, og Sergius ble ekskommunisert og fordrevet fra Roma.
Johannes IX fordømte på en synode i Roma sergianerne, utferdiget bestemmelser vedrørrnde konsekreringen av utnevnte paver, og anerkjente Lambert av Spoleto som keiser. Under sitt pontifikat holdt han flere andre synoder, der han også fordømte Stefan VIIs avsettelse av flere prester, og de fikk tilbake sine embeder. Johannes beordret at både kirkelige og sivile myndigheter skulle forhindre at den barbariske skikk å plyndre biskops- og pavepalass ved dødsfall ble bekjempet.
Ved en synode i Ravenna besluttee han at alle skritt skulle tas for å få en sluyt på volden som var så viden utbredt. Slaverne i Mähren vendte seg til pave Johannes om å få et eget hierarki for å på dette vis beholde sin selvstendighet mot trusselen fra germanerne. Uten å gi gehør til de brev han fikk tilsendt seg fra noen tyske biskoper, godkjente Johannes konsekrasjonen av en metropolitt og tre biskoper for den mähriske kirke.
På Johannes' mynt er keiser Lamberts navn preget sammen med hans eget. Han døde overraskende i år 900, uvisst hvilken dato, og ble begravd rett utenfor Peterskirken. Det utbrøt da nye stridighener blant romerske mektigste familier.
Referanser
^Union List of Artist Names, ULAN 500355743, utgitt 30. januar 2015, besøkt 25. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
