Lambert (den 2. fra venstre) avbildet som en av de konger som fremmet og beskyttet abbediet San Clemente a Casauria. fra Chronicon Casauriense, 1100-talls-manuskript.Det gamle keiserdømme i 898: Lambert hadde herredømme over de rosa områder i Nord-Italia.
Lambert av Spoleto (født ca 875-880; død 15. oktober898 i Marengo i Piemonte i Nord-Italia) var konge av Italia og romersk keiser.
I 889 ble Guido konge av Italia, og i 891 tvang han pave Stefan V til å krone seg som keiser. Han ble den første ikkekarolingiske keiser. Den da om lag femten år gamle Lambert ble kongekronet i mai 891 i Pavia[5]
Medkeiser
Faren fikk året etter pave Formosus til - under tvang - å kåre Lambert til medkeiser; paven keisersalvet Lambert den 30. april 892. Dermed skulle dynastiets kontinuitet være sikret, ved det at det fremstod som forankret at det var etablert et arvelig keiserdømme.
Keiser
Da keiser Guido døde i november 984, to år etter, arvet Lambert kronen. Da forsøkte Berengar av Friuli, farens gamle rival, å okkupere Pavia, rikets hovedstad, men ble raskt drevet ut av Lamberto, som kunne regne med sterk støtte fra sin mor og farens gamle vassaler, som overførte sin lojalitet til ham.
Men han tapte makten allerede i 896 til den østfrankiske kong Arnolf av Kärnten. Denne var blitt tilkalt til Italia av pave Formosus, som mente at guidonene var blitt alt for mektige.
Etter at Arnolf reiste tilbake, og etter at pave Formosus døde, kom Lambert i 897 på plass som keiser igjen. Pave Stefan anklaget avdøde pave Formosus for en rekke misligheter og iverksatte den såkalte Kadaversynoden – il Concilio Cadaverico. Formosus' levninger ble gravd opp åtte måneder etter sin død, et skjelett iført en muggen strieskjorte, og ble kledd i prestedrakt og satt på tronen i Lateranpalassets rådssal. Så gikk man i gang med en rettssak mot ham. Kardinalene skrek sine anklager mot ham, mens en diakon svarte på anklagene. Han ble kjent skyldig i januar 897[6], og alle hans forordninger annullert. Tre fingre ble kuttet av ham, og han ble først kastet i en grav, siden ble han kastet i Tiberen.
Noen deltagelse ved disse rettsforhandlingene fra keiser Lamberts side er ikke sannsynlig; indirekte var også hans egen situasjon med i spillet idet det var pave Formosus som hadde salvet ham til medkeiser fem år tidligere.
Med pave Johannes IX, som besteg Peters stol i april 898, kom det så til en forståelse mellom pave og keiser; og på to synoder i Roma og i Ravenna (i mai 898 der Lambert var til stede) ble det utstedt avstemte dekreter som regulerte og gjenetablerte den politiske orden.
Keiser Lambert av Spoletos død i oktober 898 var enten ved et fall fra hesten, eller ved mord.
^For datoen se Joseph Duhr: «Le concile de Ravenne in 898: la réhabilitation du pape Formose», i Recherches de science religieuse 22 (1932), p. 541 note 1
