Opphavelig er navnet Jåtten antagelig sammensatt av to deler, der siste ledd er tun. Tolkingen av først ledd er usikker, men det kan være knyttet til et gammelnorsk ord for hest, jór. En alternativ tolking av det første leddet er basert på gammelnorsk ýr = barlind, muligens koblet til kultisk bruk av dette treslaget. I eldre dokumenter opptrer navnformene Jatun (1318) og Jatuni (1348).
Historikk
Gården Jåtten
Den første gang Jåtten er omtalt var 8. april 1483;[1] da avga Bjørn Ivarson og Gunnar Belefson vitnesbyrd om at Audfinn på Jåtten i biskop Håkons tid (1400–1426) hadde gitt den søndre gården i Jåtten til bispestolen. Før i 1482 hadde ingen motsagt dette. Biskop Håkon ”unte” også Osmund Trøgson – sin arving – Valaberg i sin livstid. Osmund Trøgson hadde da trolig fått leieinntekten (landskylden) fra Jåtten så lenge han levde, men leieinntektene gikk tilbake til biskopen etterpå. Kilden opplyser at verken Gunnar eller faren – som hadde hatt gården før – hadde hørt noe annet. Vi får da navnet på tre bønder på Jåtten: Audfinn, Belef og Gunnar Belefson. 8. april 1483 [2] ble det avsagt dom mellom biskop Eilif av Stavanger og domkapitlet om Lødebek med kvernhus i Vår Frues sokn. Det tildømmes biskopen. Ladebekken ser ut til å på vært på Valaberg - under Jåtten.[3]
I 1519 og 1521 skattet Orm og Olav på Jåtten. I 1563 bodde Jens og Olav på Jåtten. Jens hadde i 1567 fått barn med Birgitte Andersdatter. De var i slekt i tredje ledd. De fikk henholdsvis 10 og 4,5 daler i bot. I 1567 ble det betalt leding fra Jåtten, men navnet på bøndene ble ikke skrevet opp.
Den 20. april 1591 var Olav Jensson på Jåtten lagrettemann. I 1594 og 1595 betalte Olav Jensson tiende til Domkirken. I 1596 betalte han en vett korn. Det kan være at han var sønn av Jens på Jåtten i 1563–1567.
Den 20. april 1591 var også Asser på Jåtten lagrettemann. I 1594 betalte Asser sju spann korn i tiende til Domkirken, og i 1595 fem spann. I 1602 betalte Asser Jåtten tre spann i tiende. I 1603 skattet Atser på Jåtten. I 1613 skattet Lauritz, Rasmus, Peder og Peder på Jåtten. Asser var da borte. I 1594 betalte Oluf Olufson på Jåtten seks spann korn i tiende til kjerka. I 1595 betalte han en vett korn og i 1597 også en vett. Det kan være at han var sønn av Olav på Jåtten i 1563–1567. I 1594 og 1595 betalte Reier på Jåtten tiende til Domkirken. 20.april 1596 klaget Reidar Jåtun og hans hustru på at Jakop Watson hadde fått barn med hans stedatter Ingeborg. Jakop Watson måtte gi åtte daler. Det er derfor sannsynlig at også Jakop Watson bodde på Jåtten. I 1602 betalte Jakops hustru ett spann korn i tiende til kongen. Jakop var nok da død.[3]
Geistlig eiendomsrett
I 1567 eide biskopen tre pund korn i Jåtten. Omkring 1620 eide biskopen 1,5 pund korn i Jåtten. Omkring 1620 eide presten ved Domkirken i Stavanger 3 vetter korn i Jåtten. I 1638 eide Utstein kloster tre vetter korn i Jåtten.[3]
Delområdet i dag
Areal og innbyggertall
Delområdets areal er 12,58 km² og innbyggertallet i 2005 var 13 760 personer. Området er i dag i sterk utvikling og bygges kraftig ut.
Grunnkretser
11031700 Jåtten er inndelt i følgende 31 grunnkretser:
^abcArne Kvitrud (17. april 2016). «Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599». www.kvitrud.no. Besøkt 11. februar 2022. «Dette er en versjon av heftet ” Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599”, men uten segl, bumerker og slektstavler. | Heftet er i A4-format og er på 232 sider. Det har 89 figurer – segl, bumerker og slektstavler.»
