Indre Mongolia[a] er en mongolsk autonom administrativ region i det nordlige Kina med en befolkning på 23,76 millioner og et areal på 1,18 millioner km².
Den kinesiske enkelttegnsforkortelsen er 蒙 for Meng.
Forskjellen mellom Indre og Ytre Mongolia vokste frem i løpet av en lang tid. Under Qing-dynastiet ble Indre Mongolia inndelt i alminnelige kinesiske provinser, mens Ytre Mongolia for det meste fikk beholde sine gamle strukturer.
I 1947, altså allerede to år før opprettelsen av Folkerepublikken Kina, ble Indre Mongolia organisert etter modell fra Sovjetunionens minoritetspolitikk. Frem til 1949 var den nåværende region Indre Mongolia delt mellom provinsene Rehe og Suiyuan. Så tilkom den vestlige del av Mandsjuria (deler av provinsene Heilongjiang og Fengtian).
Administrative enheter
Nei Mongol (Indre mongolia) er delt inn i 12 enheter på prefekturnivå (10 byprefekturer og 2 ligaer).
Disse 12 enhetene på prefekturnivå er inndelt i 102 enheter på fylkesnivå (22 distrikter, 11 byfylker, 17 fylker, 49 bannere og 3 autonomt fylke). Disse er igjen inndelt i 1425 enheter på kommunenivå (532 bykommuner (towns), 407 kommuner (townships), 277 sumuer, 18 etniske kommuner (ethnic townships), ett etnisk sumu og 190 subdistrikter).