Ignaz Pleyel

Ignaz Pleyel
Født		18. juni 1757[1][2][3] Ruppersthal
Død		14. nov. 1831[4][5][1][6] (74 år) Paris[7]
Beskjeftigelse		Piano maker, musikkforlegger, komponist, pianist
Barn		Camille Pleyel[8]
Nasjonalitet		Østerrike Frankrike (årsak: naturalisering)
Gravlagt		Père Lachaise Grave of Ignace Pleyel
Periode		klassisk musikk, Wienerklassisismen
Sjangre/ former		Opera, symfoni, klassisk musikk, kirkemusikk
Instrument		Piano
IMDB		IMDb
Ignaz Pleyel på Commons

Tittelbladet til Grande Sonate op. 45,3 (trykk fra 1797)

Ignace Joseph Pleyel (døpenavn Ignaz Josef Pleyl; født 18. juni 1757 i Ruppersthal i Niederösterreich, død 14. november 1831 ved Paris) var en østerrikskfødt fransk klassisistisk komponist og grunnlegger av klaverfabrikken Pleyel i Paris.

Liv og virke

Som sønn av skolemesteren Martin Pleyl og Anna Theresia Forster vokste Ignace Pleyel opp i beskjedne kår. Foreldrene innså tidlig hans musikkbegavelse, og grev Ludwig Erdödy (1749–1794) finansierte en fem års læretid hos Joseph Haydn som startet i 1772. I denne tida komponerte Pleyel to operaer, en symfoni og en cellokonsert.^[9] Utdannelsen ble fullført i Italia.

I 1783 slo Pleyel seg ned i Strasbourg, der han fikk en post som assistent («Adjunkt») for domkapellmester Franz Xaver Richter. Han endret nå fornavnet til det mer franskklingende Ignace, og da han i 1789 fikk fransk statsborgerskap, endret han av samme grunn etternavnet til Pleyel.

Pleyel flyttet til Paris i 1795. Året etter startet han en musikkforretning, og i 1807 grunnla han klaverfabrikken Ignace Pleyel & Comp.ie, som han i 1824 overdro til sønnen Camille Pleyel. Fabrikken var i drift helt til 2013.

I 1827 startet han en liten musikksalong i Rue Cadet nr. 9. Blant de som opptrådte her var klavervirtuosen Clara Wieck, den seinere kona til komponisten Robert Schumann. Til slutt dro Pleyel seg tilbake til sitt gods ved Paris og konsentrerte seg om landbruk.

Verk

Pleyel skrev en mengde verk, hovedsakelig instrumentalstykker. Enkelte av disse kunne til tider konkurrere med Joseph Haydns verk i popularitet, men interessen for Pleyels klassisistiske musikk var borte allerede før han døde, og han er i dag stort sett falt helt i glemsel.

Pleyel skrev 41 symfonier, seks konsertante symfonier, de to operaene Die Fee Urgèle og Ifigenie in Aulide, ett requiem, sanger og et stort antall kammermusikkverk. Av kammermusikken utmerker strykekvartettene seg med stor musikalsk gehalt.

En verkfortegnelse basert på et omfattende forskningsarbeid av musikkviteren Rita Benton (1918–1980) finnes tilgjengelig online på Ignaz Joseph Pleyel Gesellschafts websider.^[10]

Sammen med Jan Ladislav Dusík og Johann Baptist Cramer skrev Pleyel Kleine theoretisch-praktische Klavierschule (1797) som kom i flere opplag.

Litteratur

• Constantin von Wurzbach: «Pleyel, Ignaz.» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 22. Del. Kaiserlich-königliche Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1870, s. 436–439 (Innscanning).
• (de) Hans Michael Schletterer: «Pleyel, Ignaz Joseph». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 26, Duncker & Humblot, Leipzig 1888, s. 289–297.
• Ch. Harten: «Pleyel, Ignaz Josef». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 8, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1983, ISBN 3-7001-0187-2, s. 126.
• (de) Armin Raab: «Pleyel, Ignaz Joseph.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 20, Duncker & Humblot, Berlin 2001, ISBN 3-428-00201-6, s. 540 f. (digitalisering).
• Alexander Rausch: «Pleyel, Brüder» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.

Referanser

1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Grove Music Online, DOI 10.1093/OMO/9781561592630.013.90000380347^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Die Musik in Geschichte und Gegenwart Online Version^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ignace Joseph Pleyel, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ignace-Joseph-Pleyel, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
5. Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
6. Musicalics, oppført som Ignaz Josef Pleyel, Musicalics komponist-ID 81072^{[Hentet fra Wikidata]}
7. Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
8. MSR / Plejel^{[Hentet fra Wikidata]}
9. Freya Martin (red.): Das etwas andere Weinviertel. Styria, Wien/Graz/Klagenfurt 2013, ISBN 978-3-7012-0131-0, s. 87.
10. Pleyels Kompositionen på websidene til Ignaz Joseph Pleyel Gesellschaft

Eksterne lenker

• (en) Ignaz Pleyel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Ignaz Pleyel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Ignaz Pleyel på Internet Movie Database
• (en) Ignaz Pleyel på Discogs
• (en) Ignaz Pleyel på MusicBrainz
• (de) Verk av og om Ignaz Pleyel i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
• Websidene til det internasjonale Ignaz Joseph Pleyel Gesellschaft (IPG)
• Klavierfabrikken Pleyels websider Arkivert 29. november 2017 hos Wayback Machine.
• (en) Fritt tilgjengelige noter av Ignaz Pleyel i International Music Score Library Project