Honduras

Republikken Honduras
República de Honduras
Flagg Riksvåpen
Innbyggernavn		Honduraner, honduransk‌
Grunnlagt		1821
Hovedstad		Tegucigalpa
Tidssone		UTC-6
Areal  – Totalt  – Vann		Rangert som nr. 102 112 492 kvadratkilometer 0 %
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 93 10 062 994[1] (2021)
Bef.tetthet		89,46 innb./kvadratkilometer
HDI		0,621 (2021)
Styreform		republikk
President		Xiomara Castro
Offisielt språk		Spansk
Uavhengighet fra		Spania 15. september 1821
Valuta		Honduransk lempira (HNL)
Nasjonalsang		«Tu bandera es un lampo de cielo»
ISO 3166-kode		HN
Toppnivådomene		.hn
Landskode for telefon		+504
Landskode for mobilnett		708
Honduras på Commons

Republikken Honduras er et land i Mellom-Amerika som grenser til Guatemala, El Salvador og Nicaragua. Honduras har 8 flyplasser med regulær trafikk, 988 kilometer med jernbanenett, og 14 203 kilometer med veinett, hvorav 58 % er asfaltert. 73,1 % av befolkningen over 15 år kan lese og skrive. Honduras er for det meste fjellrikt og vanskelig tilgjengelig. Størstedelen av befolkningen består av spansktalende mestiser.

Landet har inntil nylig fremstått som det fattigste landet i Latin-Amerika, og har vært opphavet til betegnelsen «bananrepublikk», ettersom nordamerikanske bananselskaper har dominert både økonomien og politikken siden slutten av 1800-tallet. I lange perioder har Honduras vært styrt av militærjuntaer. Landets demokratisk valgte president Manuel Zelaya ble den 29. juni 2009 styrtet i et kupp og en de-factoregjering ledet av Roberto Micheletti ble satt inn. Ved utgangen av 2009 var Honduras i dyp politisk og sosial krise. Store deler av sivilsamfunnet anerkjente ikke utfallet av et valg de så på som fullbyrdelsen av det militære statskuppet. Det internasjonale samfunnet var også splittet i sitt syn på valgets legitimitet. Porfirio Lobo Sosa ble i november 2009 valgt til president og innsatt 27. januar 2010. I januar 2022 fikk Honduras sin første kvinnelige president i Xiomara Castro. Hennes ektefelle er tidligere president Manuel Zelaya.

Geografi

Honduras grenser til Det karibiske hav i nord og til Stillehavet i sør gjennom Fonsecagolfen. Klimaet varierer fra tropisk i lavlandene og temperert i fjellene. De sentrale og sørlige regionene i landet er relativt varmere og mindre fuktige enn de nordlige regionene.

Honduras' landområder består for det meste av fjell, men det er smale sletter langs kysten, en lavtliggende ubebodd jungel (La Mosquitia) i nordøst og den tett befolkede Sula-dalen i nordvest. I La Mosquitia ligger Río Plátano-biosfæren, en del av UNESCOs verdensarv. Der ligger også Coco-elven, som deler landet fra Nicaragua. Islas de la Bahía og Svaneøyene ligger på nordkysten. Misteriosa-banken og Rosario-banken, 130 til 150 km nord for svaneøyene, faller innenfor Honduras' økonomiske sone.

Høyeste fjell i Honduras er Cerro Las Minas (2870 moh). Største innsjø er Lago de Yojoa på 79 kvadratkilometer. Landets største by er hovedstaden Tegucigalpa. Nest største by er San Pedro Sula, som også er Mellom-Amerikas største by som ikke er en hovedstad.

Blant naturressursene finnes tømmer, gull, sølv, kobber, bly, sink, jernmalm, antimon, kull, fisk, reker og vannkraft.

Historie

Den vestlige delen av Honduras utgjorde en del av det gamle Mayariket. Mayariket var omfattende og dominerte områdene mellom Mexico og Honduras, med de første byene etablert rundt 750 f.kr og frem til invasjonen fra Spania. En av de best bevarte maya-byene i dag, Copán, befinner seg i Honduras. Colombus besøkte omrpdet i 1502, men det ble ikke forsøkt invadert før i 1524 av Gil González Dávila og etterfulgt av Hernán Cortés. Disse møtte på stor motstand fra Maya-folket inntil Lenca-høvdingen Lempira ble drept og hans 30 000 krigere overgav seg i 1537. Mellom-Amerikas første universitet ble grunnlagt i Honduras i 1632. Gruvedrift ble satt i verk fra slutten av 1500-tallet i området rundt den nåværende hovedstaden. Den lange kysten mot Karibia var delvis under britisk kontroll gjennom det meste av 1600-og 1700-tallet. Befolkningen som er bosatt langs kysten av dagens Honduras, er i stor del etterkommere fra et skip som kom seilende med mennesker fra Afrika, som forliste utenfor kysten og dermed kunne unnslippe fangenskapet. 15. september 1821 ble Honduras sammen med de øvrige provinsene i Mellom-Amerika uavhengig fra Spania. Mellom 1821 og 1876 regjerte hele 85 presidenter. En av grunnene til at en sterk statsmakt ikke oppstod i Honduras, var at godseierklassen var svak. De klarte heller ikke å utvikle en sterk kaffe-økonomi i likhet med Guatemala og El Salvador. Korrupsjon var også så utbredt at landet på et tidlig tidspunkt slet med stor utenlandsgjeld.

Honduras ble i 1998 rammet av orkanen Mitch. Det førte til store tap av menneskeliv og betydelige ødeleggelser av infrastruktur og produksjonsutstyr.

Økonomi og handel

Honduras sliter med et stort underskudd i sin utenrikshandel. Viktige eksportvarer er kaffe, bananer og skalldyr. Ellers utføres tømmer, kjøtt, sukker, bly og sink. Importen omfatter ferdigvarer, kjemikalier, drivstoff, maskiner, transportutstyr, og matvarer. Viktige handelspartnere er USA, Tyskland, Guatemala og Japan. USA er Honduras' klart viktigste handelspartner, med 54% av landets eksport, og 42% av importen.

Med en Human Development Index på 0,608 er Honduras det nest fattigste landet i Mellom-Amerika. I 2009 levde to tredjedeler av befolkningen i fattigdom. Vanskeligst har den rurale befolkningen det. Ifølge FNs utviklingsprogram (UNDP) lever 85 prosent av befolkningen på landsbygda i fattigdom.

Landet hadde en utenlandsgjeld på 2,9 milliarder US dollar ved utgangen av 2009. Mer enn halvparten av honduransk eksport går til USA, og pengeoverføringer fra honduranere bosatt i USA utgjør omkring 20 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP).

Den internasjonale økonomiske krisen og fallet i råvareprisene, førte honduransk økonomi inn i en depresjon. I 2008 sank vekstraten med 2 prosent i sammenligning med året før. Institusjonen Foro Social de Deuda Externa y Desarrollo de Honduras – Sosialt forum for Honduras’ utenlandsgjeld og utvikling – anslår at økonomien vil svekkes med 3 prosent i 2009, ikke minst på grunn av de økonomiske konsekvensene av kuppet. 180 000 mennesker ble som følge av krisen og kuppet arbeidsløse samme år. Bondebevegelsen Via Campesina meldte om frykt for en utbredt hungersnød i 2010.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	9,2 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	4,58 %		2005, UNDP
Konsumpriser	9,5 %		2005, UNDP
Arbeidsløshet	6,0 %		2004, UN Statistics
Handelsbalanse	-1,61 mrd US$		2005, UNDP
Betalingsbalanse	-0,09 mrd US$		2005, UNDP
Utviklingshjelp	0,68 mrd US$		2005, UNDP
Emigrantoverføringer	2,25 mrd US$	25,0%	2006, IFAD / Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007)
BNP per innb	1.162 US$		2005, UNDP

Samfunn

Honduras har et trygdesystem som omfatter alderstrygd, syketrygd og yrkesskadetrygd, men mange faller utenfor systemet. Lege- og sykehusdekningen er svært lav (en lege per 1358 innbyggere i 1993), men det ligger på lik linje med nabolandene. Det gjør også forventet levealder. Infeksjons- og parasittsykdommer er utbredt, og kommer høyt på listen over vanlige dødsårsaker. Den høye arbeidsledigheten og de økonomiske innstrammingene, med medfølgende sosial uro, setter sitt preg på levevilkårene for svært mange mennesker, til tross for at landet er rikt på ressurser som utnyttes og eksporteres ut av landet.

Skole og utdanning

Det er 6 års obligatorisk og gratis grunnskole fra barna fyller 7 år. Mange faller fra allerede i de første skoleårene. Ungdomsskolen er 3-årig og delt i to linjer, en allmennfaglig, og en praktisk og yrkesfaglig linje. Den videregående skolen er 2- til 3-årig. Den kan enten være en forberedelse til høyere utdanning eller ren yrkesutdanning. Landet har seks universiteter. Ifølge beregninger fra UNESCO var 27% av befolkningen i 1995 analfabeter, omtrent likt fordelt mellom kvinner og menn.

Oppføring på UNESCOs lister

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• Copán
• Rio Plátano biosfærereservat

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

• 2001 – Språk, dans og musikk til Garifuna-folket. (Sammen med Guatemala, Belize og Nicaragua)

Eksterne lenker

• (no) Statistikk og andre data om Honduras i FN-sambandets nettsted Globalis.no

1. https://data.worldbank.org/country/HN; besøksdato: 2. november 2022.