Santiago blei født på Puerto Rico, men vokste opp på Manhattan i New York. Sammen med tre kamerater, Jimmy Merchant, Joe Negroni og Sherman Garnes, danna han ei vokalgruppe som sang på gatehjørnene i nabolaget. Gruppa gikk under skiftende navn, the Ermines, the Coupe de Villes og the Premiers. I 1955 tok den tolvårige Frankie Lymon fra samme nabolag kontakt med dem etter en skolekonsert. Han fikk innpass i gruppa som førstetenor, mens Santiago sang førstestemmen. Seinere det året fikk de kontakt med plateprodusenten George Goldner, som gav gruppa kontrakt under det nye navnet the Teenagers.[1]
The Teenagers
Den første låten gruppa spilte inn, var «Why Do Fools Fall in Love». Det blei imidlertid Lymon som sang førstestemmen ved innspillinga. Det er gitt flere forklaringer på dette: ei er at Santiago kom for seint, ei annen at han hadde sår hals, og ei tredje at produsenten likte Lymons stemme best.[1][2] Etter dette var det imidlertid tydelig at Lymon både var den mest talentfulle og den med best publikumstekke. Han fortsatte derfor som førstesanger og gruppas navn blei raskt til Frankie Lymon & the Teenagers.[1]
Plata kom ut i januar 1956 og blei en storslager både i USA og Storbritannia. Det påfølgende året kom nye plater i rask rekkefølge, og flere av dem oppnådde gode listeplasseringer. Gruppa reiste på suksessfulle turneer, og den var med i filmen Rock, Rock, Rock.[1]
I 1957 forlot Lymon the Teenagers. Gruppa fortsatte uten ham og spilte inn en del plater med varierende førstesangere, men uten særlig suksess.[1] Den eksisterer fortsatt og opptrer under navnet (Frankie Lymon’s) Legendary Teenagers. Tre av de opprinnelige medlemmene er gått bort, men Santiago og Merchant er fortsatt med.[3]
Frankie Lymon var gift tre ganger. Ved alle ekteskapa hefta det juridiske mangler. Spørsmålet om hvem som var hans rette arving, blei aktualisert på 1980-tallet da Diana Ross hadde stor suksess med «Why Do Fools Fall in Love». I denne sammenheng kom det også opp en sak om hvem som hadde skrevet sangen. Den første utgaven oppgav Lymon, Santiago og produsenten Goldner i fellesskap. På seinere utgaver var Santiago tatt vekk. Goldner solgte seinere sitt plateselskap til Morris Levy, hvorpå denne etter hvert blei registrert som opphavsperson ved sida av Lymon. I 1987 gikk Santiago og Merchant til sak mot Levy om rettighetene til sangen. De fikk først medhold, men denne avgjørelsen blei omgjort av en høyere rettsinstans på grunn av foreldelsesregler.[6]
Referanser
^abcdeOppslag om Frankie Lymon and the Teenagers i Jay Warner: American Singing Groups. A History from 1940s to Today, Hal Leonard Corporation 2006, ISBN 9780634099786, side 242–245.
^Den første versjonen er gjengitt blant annet i Douglas Keister: Stories in Stone; New York, Gibbs Smith 2011, side 182, mens de to andre er fortalt i Jay Werners bok.
