I 2009 fikk Hammerfest varemerkebeskyttelse for «verdens nordligste by».[10] Hammerfest by ligger på Kvaløya med bruforbindelse til fastlandet. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med Meridianstøtta på Fuglenes som markerer det nordligste målepunkt i Struves meridianbue.
Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse to byene er de eldste i Nord-Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lenger tilbake i tid.
1 januar 2020 ble Kvalsund slått sammen med Hammerfest kommune.[11]
Navn
Navnet Hammerfest kommer fra en gammel ankerplass. Den første delen hammer, peker på berghammer (norrønt: hamarr). Den sist delen fest, fra norrønt festr betyr «å fest noe» (f.eks. båter).[12]
Geografi
Hammerfest kommune består av Hammerfest by, Forsøl, Hønseby, Rypefjord, Akkarfjord, Hellefjord, Kårhamn, Skarvfjordhamn og Sandøybotn og Kvalsund. Kommunen hadde 10 509 innbyggere per 1. januar 2019, hvorav 7 882 av kommunens innbyggere bodde i byen Hammerfest og 1 802 i tettstedene Rypefjord og Forsøl. Resten fordeler seg mellom bygdene på øyene Seiland og Sørøya.
Hammerfest by ligger på vestsiden av Kvaløya, mot Sørøysundet, og har bruforbindelse til fastlandet. Kommunen grenser til Alta i sør og til Hasvik i vest. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen isfri havn. Hammerfest har også midnattssol fra 16. mai til 27. juli.
Topografi
Hammerfest kommune omfatter 2 692,57 km².
Landskapet i Hammerfest er preget med tettbebyggelse rundt sentrum. Ellers består landskapet på Kvaløya for det meste av avrundede, skogløse fjell.
De høyeste punktene i kommunen er Seilandstuva (1078 moh),[1] og Nordmannsjøkelen (985 moh). Begge disse fjelltoppene ligger sør i kommunen, på grensa mot Alta, på øya Seiland. Nærmere sentrum er Tyven (418 moh) og Storfjellet (328 moh) populære turmål.
Geologi
Berggrunnen i Hammerfest består for det meste av forholdsvis sterkt omdannede gneiser fra eokambrisk tid. På Sørøya og Seiland mindre partier av gabbro og glimmerskifer. Det er gjort et par mindre funn av kis- og jernmalm på Sørøya, men disse er ikke av økonomisk betydning.
Klima
Hammerfest har typisk nordnorsk et kystklima, med relativt milde vintre og moderat sommervær. Hammerfest har ofte svært store snømenger om vinteren, og har i noen tilfeller blitt rammet av snøskred svært nært sentrum av byen. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
Det har blitt funnet graver i Hammerfest, som kan dateres tilbake til steinalderen. I 1684 fikk Hammerfest sin første kirke og prest. Folketallet var da på rundt 60 personer. Byen beliggenhet gjorde at byen var et viktig sted for fiske og ishavsfangst, men mistet handelsretten etter befaling av kong Frederik V av Danmark-Norge. Dette fører til at Russland begynner å sende skip med korn til Hammerfest, den såkalte pomorhandelen. 17. juli 1789 fikk byen kjøpstadsrettigheter ved et kongelig dekret av Christian VII av Danmark-Norge. Hammerfest får sin første lege i 1792.
Napoleonskrigen
Under Napoleonskrigen, ble Danmark-Norge angrepet av Storbritannia og tvunget inn i konflikten på siden til Napoleon og Frankrike. Som en av de viktigste handels- og transportsentrene i Vest-Finnmark, ble Hammerfest et naturlig mål for Royal Navys blokade. Derfor fikk byen fire seks-kilos kanoner fra det sentrale tøyhuset i Trondheim, på anmodning fra lokale handelsmenn. Deretter ble en 50-mann kystforsvarstropp dannet for å forsvare Hammerfest. En rekke handelsmenn dannet offiserskorpset for troppen, mens sjøsamer og kvener ble mobilisert som mannskap og soldater.
Britisk angrep
22. juli 1809 kom det forventede britiske angrepet med briggeneSnake og Jobb[14]. Før skipene nådde Hammerfest, hadde de britiske fartøyene plyndret Hasvik, og la fiskeværet i grus. Den påfølgende kampen mellom Hammerfests to kanonbatterier og de britiske krigsskipene med totalt 32 kanoner var overraskende intens og endte ikke før de norske kanonene hadde gått tom for krutt, etter et slag på 90 minutter. Begge de angripende krigsskipene ble truffet av en rekke kanonkuler og mistet minst en mann, en sjømann som ble gravlagt på den lokale kirkegården. Under slaget hadde byens befolkningen vært i stand til å flykte med det meste av byens verdier, men de britiske krigsskipene ble likevel liggende i Hammerfest i åtte dager. Under oppholdet plyndret britene alt de kunne få tak i, inkludert kirken donasjonsboks og noe av kirkens sølv.
Etter raidet ble Hammerfest en garnisonsby med vanlige styrker og mye bedre og utvidet festningsverk. En liten flotilje av robåter bevæpnet med kanoner opererte ut av Hammerfest under resten av Napoleonskrigene.
1886: Roland Bonaparte (1858–1924), 6. prins av Canino og Musignano, besøker Hammerfest under en reise langs norskekysten. Bonaparte var del av en vitenskapelig ekspedisjon som fotograferte og målte anatomien til den samiske befolkningen i det nordlige Norge.
Struves meridianbue 1816–1855
i 1845 tar Norge del i oppmålingen av jordas form og størrelse som omfattet trianguleringspunkter på 265 steder i tre land, Norge, Sverige og Russland (i dag ti land). Struves meridianbues nordligste punkt er ved meridianstøtten i Hammerfest. Det ble bygget signalpunkt som varder på fjellet Tyven, Håja, Seilandstuva og Gosviktind som fungerte som siktepunkt for å kunne beregne lengden av sidene. Disse ble mest sannsynlig bygd av lokale, og de fleste vardene står autentisk i dag. Dette omfattende vitenskapelige oppmålingsrabeidet er i dag innskrevet på UNESCOs verdensarvliste.[død lenke]
Bybrannen i 1890
Hammerfest ble rammet av en bybrann i 1890 som startet i bakeriet og som brente ned nesten halvparten av byens hus. Etter brannen mottok Hammerfest donasjoner og humanitær bistand fra hele verden. Den største enkeltdonoren var keiser Wilhelm II av Tyskland. Keiseren hadde personlig besøkt byen flere ganger med yachten sin.
1911: Vestfinmarkens Damskipsselskap dannet i Hammerfest (senere FFR)
1915: Finmarkens Privatbank, etablert i Hammerfest (nå Dnb)
1926: Hammerfest sykehus flytter inn i nytt bygg på Fuglenes
1936: St. Vincents hospital flytter inn i nytt bygg
1937: Hammerfest Gravkapell ferdigstilt (i dag byens eldste bygning)
Andre verdenskrig
Etter angrepet på Norge under i 1940 okkuperte tyskerne Hammerfest og brukte det som en viktig base under krigen. Hammerfests betydning for tyskerne økte dramatisk etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941. Okkupantene installerte tre kystbatterier i og rundt Hammerfest, en med fire 10,5 cm kanoner på Melkøya nær byen, ett med tre 10,5 cm kanoner på en høyde rett utenfor byen og et siste batteri med kasematt 13 cm kanon på Rypklubben i Rypefjord.
Den viktigste tyske ubåtbasen i Finnmark lå i Hammerfest og fungerte som en sentral forsyningsbase for skipene som angrep de allierte forsyningskonvoiene til Russland.[16] Luftwaffes sjøfly var basert på en improvisert sjøflybase i Rypefjord.[17] Garnisonen i Hammerfest ble også beskyttet av rundt 4 000 landminer og et stort antall anti-luftskyts.
I løpet av den lange retretten fra Murmanskfronten klarte ikke tyskerne å transportere tropper sjøveien lengre øst på grunn av det massive sovjetiske luftvåpenets angrep. Dermed ble Hammerfest høsten 1944 tyskernes viktigste havn i Finnmark.[18]
14. februar slapp russiske fly spreng- og brannbomber over byen for første gang, men skadene var små. 29. august var det et tilsvarende, men langt kraftigere luftangrep der en rekke bygninger og gater i sentrum ble ødelagt, i tillegg til at to skip i havna ble senket.[19] Skipene som sank, var de lokale godsbåtene Tanahorn og Brynilen.[20][21]
Befolkningen i Hammerfest ble høsten 1944 tvangsevakuert av den tyske okkupasjonsmakten, etter at Murmanskfronten på den nordlige delen av østfronten ble presset inn i Øst-Finnmark. Hele Finnmark, inkludert Hammerfest, ble plyndret og brent til grunnen av tyskerne da de trakk seg tilbake i 1945. Den siste delen av byen ble ødelagt da tyskerne forlot byen 10. februar 1945. Det eneste som var igjen, var byens lille begravelsekapell, bygget i 1937.[19]Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms forteller historien om hvordan krigen rammet Hammerfest og hvordan byen ble gjenoppbygd etter krigen. De sovjetiske styrkene i Øst-Finnmark ble trukket tilbake i september 1945.
Miner og ammunisjon fra andre verdenkrig blir fremdeles funnet i Hammerfest-området.[22]
Hammerfest var først ute med kommunalt kraftverk, en vanndrevet generator på 65 hk utnyttet en fallhøyde på 44 meter og leverte en spenning på 1000 volt.[23]
Hammerfest omfattet opprinnelig et større område, men i 1839 ble Måsøy skilt ut, og i 1852 Hammerfest landdistrikt (det senere Sørøysund og Kvalsund). Sørøysund ble gjenforent med Hammerfest i 1992. Kvalsund ble gjenforent med Hammerfest 1. januar 2020.
Demografi
Hammerfest er Finnmarks nest største kommune i innbyggertall siden den gikk forbi Sør-Varanger i 2011 og er nest største tettsted i Finnmark, etter Alta. Hammerfest har hatt sterk tilvekst de siste ti årene. Dette må ses i sammenheng med utbyggingen av Snøhvitfeltet.
Demografisk sett har Hammerfest en ung snittalder på befolkningen. 21,6 % av innbyggerne er under 18 år, og 3,4 % er 80 år eller eldre.[24] Andelen vestlige innvandrere var 0,8 %, og ikke-vestlig 2,8 %.[24] De fleste innbyggerne bor i eneboliger i tettsteder og byggefelt. I 2012 besto kommunen av 48,8 % kvinner og 51,2 % menn.[24] I 2008 var 86 % bosatt i tettbygde strøk.
Hammerfest kommune har følgende tettsteder: Hammerfest (med 7 882 innbyggere), Rypefjord (1 802 innbyggere) (per 1. januar 2023)[25] og Forsøl (213 innbyggere). I tillegg består kommunen av bygdene Hønseby (94), Akkarfjord (82), Kårhamn (23).
Hammerfest er sete for Hammerfest tingrett, med rettslokaler på Hammerfest politistasjon. Her har også Vestfinnmark politidistrikt sitt hovedsete. Hammerfest brann og redning ble skilt ut fra Avinor i 2011 og er Norges eldste kasenerte brannvesen, stiftet i 1841.
Byens største helseinstitusjon er Hammerfest sykehus, som eies av helseforetaket Helse Nord. Legevakta i Hammerfest er samlokalisert med sykehusets akuttmottak på Fuglenes. Kommunen driver også et botilbud med heldøgns omsorgstjenester.
Utdanning og skole
Grunnskoler
Hammerfest har en desentralisert skolestruktur som sørger for at de fleste barn i kommunen et skoletilbud i sitt nærområde. Skolestart er vanligvis det kalenderåret barnet fyller 6 år.
I sentrum av Hammerfest finnes det fire hoteller. Thon Hotell Hammerfest ligger ved Rådhusplassen, og har 103 rom. Scandic Hotel Hammerfest ligger i Sørøygata, og har 85 rom. Hammerfests største hotell, Smarthotel Hammerfest ligger i Strandgata mellom Arktisk Kultursenter og ENI Hammerfests hovedkontor, og har 164 hotellrom fordelt på 9 etasjer. Disse tre hotellene har også konferanselokaler. Thon Hotell Sentrum ligger ved Nissensenteret, og har 30 rom.
Utenfor sentrum finnes Skytterhuset Hotel, ligger i Baksalen.
De fleste restauranter og andre utesteder i sentrum, ligger i kvadraturen og i Strandgata.
Religiøse forhold
70,2 prosent av innbyggene i Hammerfest er medlemmer i Den norske kirke (2021). Hammerfest prosti er et tjenestedistrikt i Nord-Hålogaland bispedømme. Hammerfest prosti omfatter menighetene i Gamvik, Hammerfest, Kvalsund, Lebesby, Måsøy og Nordkapp.[28]Prosten har sete i Hammerfest.
I Hammerfest finnes også en katolske kirke St. Michaels kirke, som er verdens nordligste katolske kirke. Kirken ble reist i 1958.[29]
I Hammerfest finnes det også et mindre antall frikirkesamfunn. Den frie evangeliske forsamling Filadelfia, Hammerfest[30] og Jehovas vitner holder også til i byen.
Etter andre verdenskrig var fiskeindustrien bærebjelken og hjørnestenen i byen. Findus, Marabou og Freia overtok i 1952 Hammerfest Fiskeindustri og Filetfabrikk og startet produksjon av Findus fiskefileter.[32] Overdragelsen av anlegget i Hammerfest var avhengig av konsesjon, og den såkalte Findus-saken skapte atskillig debatt i Stortinget og opinionen. Firmanavnet ble i 1959 endret til A/S Findus. I 1962 utvidet Findus fabrikken med fryseblokka og investerer over 32 millioner i Hammerfest og antall ansatte passerer 1200. Findusfabrikken var da en av Nord-Europas største og mest moderne fiskeforedlingsfabrikker og hadde en stor flåte av trålere. Nestlé-konsernet fra Sveits overtpk 80% av Findus i 1962, mens 20% ble eid av FREIA/Marabou. Avtalen ble signert 14. april og vedtatt av Stortinget 6. desember. I 1973 ble Hammerfest Industrifiske A/S etablert. I 2000 ble Findus solgt til investeringsselskapet EQT, dominert av svenske interesser, blant annet.[32]Wallenberg-familien. Samme år overtok Findus varemerket til det norske frossenfiskselskapet Frionor, samt dets salgsselskap i Europa og Australia og produksjonsanlegg i Trondheim og Thailand. Frionor var eid av Norway Seafoods (kontrollert av Kjell Inge Røkke), som på sin side overtok blant annet Findus-anlegget i Hammerfest og trålerrettigheter knyttet til anlegget, samt fikk leveringsavtale med Findus. I dag heter bedriften Lerøy Havfisk AS.[33] I 2015 ble produksjonen flytta fra Rypefjord til Forsøl hvor arbeidsstokken er på ca. 60. Lerøy Havfisk AS er et datterselskap av Lerøy Seafood Group ASA.
Den gamle Findus-fabrikken i Hammerfest sentrum er revet, her ligger nå Arktisk kultursenter, byens kulturhus, på en del av tomta.
I kommunen forøvrig har det vært fiskeproduksjonen en rekke steder. Skarvfjordhamn, Mefjord, Akkarfjord (alle på Sørøya), Kårhamn og Hønseby (på Seiland). I Akkarfjord var det fram til slutten av 80-tallet to fiskebruk. Ringnes Fiskarsamvirkelag, etablert i 1938 av lokale fiskere, dreiv fiskekjøp og et variert spekter av foredling. Ringnes brant i 1986 og blei ikke gjenoppbygd. Idag driver Ann Kristin Kvalsvik familiebedriften Johan Kvalsvik AS i Akkarfjord. Bedriften er fylkets eldste fiskeindustribedrift.
Kultur og severdigheter
Hammerfest har et rikt kulturliv. Arktisk Kultursenter er Hammerfest kommunes kulturhus. Huset ble tatt i bruk høsten 2008 og den offisielle åpningen fant sted 17. januar 2009. Huset har blant annet kino, konsertsal, utstillinger og konferanser.[34] Hammerfest har også flere gallerier blant annet Galleri Verk og Galleri Kulturbanken.
Severdigheter
I Hammerfest ligger Meridianstøtten (Struves meridianstøtte) ble reist 1854 til minne om Struves internasjonale landmålinger. Støtten står ved Hammerfest videregående skole på Fuglenes.
En annen populær turistattraktsjon er sikksakkveien opp til Turistua på Salenfjellet som gir panoramautsikt over hele Hammerfest. Der står en varde på Salen, som ble bygd for første gang av byens ungdommer i 1882–1883. Den ble revet av okkupasjonsmakten som brukte steinene til festningsverk under andre verdenskrig. I 1983–1984 ble Varden gjenreist. Det er også bygd en utsiktsplattform med 180 graders utsikt over byen og øyene utenfor.
I rådhusparken står det en fontene som er en gave fra den tidligere amerikanske ambassadøren i Norge, Charles Ulrick Bay. Moren til Bay, Marie Hauan Bay, var opprinnelig fra Hammerfest.
Isbjørnklubben (The Royal and Ancient Polar Bear Society') er en klubb og et museum der turister kan melde seg inn personlig som bevis på at de har vært i Hammerfest. Klubben har over 230 000 medlemmer verden over og har lokaler på hurtigrutekaia.
[35]
Kommunevåpen
Hammerfest fikk sitt første kommunevåpen i 1939, til byens 150-årsjubileum. Kommunen benyttet fra 1890 ordførerens segl og stempel med motiv av en ishavsjakt med Nordkapp og midnattssol.[36]
Lærer Ole Valle fikk i 1934 å tegne et kommunevåpen basert på motivet med Nordkapp og ishavsjakten. Dette forslaget ble ikke godkjent av Riksantikvaren fordi motivet ikke var av heraldisk karakter og fordi flere andre byer allerede hadde en båt i sine byvåpen.[36] Det kom også en uttalelse fra Kjelvik herredsstyre (nå Nordkapp kommune) med en protest mot at Hammerfest fikk benytte Nordappmotivet i sitt byvåpen.[36]
I 1938 fikk Ole Valle igjen oppgaven med å tegne et nytt kommunevåpen. Han tegnet tre forslag, motiver med isbjørnen, med meridianstøtta og med tre hvalross. Bystyret fattet da et enstemmige vedtak om at motivet skulle være en sølv isbjørn på rød bunn.[36]
I 1960 kom det nye forskrifter om utforming av landets byvåpen etter endrede heraldiske bestemmelser. Ole Valle fikk oppgaven med å retegne kommunevåpenet. Han foreslo også endring av byens flagg, segl og stempel, men døde før forslagene ble ferdigstilt.[36] Arbeidet ble først fullført av jubileumskoordinator Bjørn Paulsen til byens 200-årsjubileum. Ole Valles arvinger ville imidlertid ikke godkjenne denne endringen, fordi den ikke tilfredsstilte den visuelle stilen i originalverket. Saken ble først løst i 2001.[36]
Det utgis to aviser i Hammerfest. Finnmark Dagblad, som ble grunnlagt i 1913, er den eldste av de to avisene. I 2020 hadde avisa et opplagstall på 7 853. Hammerfestingen, som ble grunnlagt i 2011, hadde et opplagstall på 1 371 i 2020.[37]
Det finnes om lag 50 ulike idrettslag i Hammerfest, med et bredt utvalg av aktiviteter [38]. Den største fotballklubben i byen er Hammerfest Fotballklubb som spiller sine hjemmekamper på Breidablikk stadion i Rypefjord. Klubbens herrelag i fotball ligger i 3. divisjon,. Laget har også vært i 2. divisjon, men rykket ned til 3. divisjon i 2007. Andre større idrettsklubber er Hammerfest Skiklubb, Hammerfest Turnforening, Hammerfest Svømme- og livredningsklubb, Friidrettsklubben Stein, Hammerfest Alpinklubb, FUTT og Hammerfest & Forsøl Innebandy klubb, Indrefjord IL og HIF/STEIN, som er en sammenslåing av IL Stein og HIF.
Hammerfest har flere idrettsanlegg, Isbjørnhallen ligger på Fuglenes i tilknytning til Hammerfest videregående skole og inneholder håndballbane, 25-meters svømmebasseng og klatrevegg. Hammerfesthallen er en flerbrukshall som ligger på Prærien med en kunstgressbane og en håndball/innebandy bane. Andre idrettsanlegg er Breidablikkhallen i Rypefjord, med håndballbane og svømmebasseng, og Hammerfest stadion med fotballbane og friidrettsbane. I Akkarfjord på Sørøy er det svømmebasseng.
^«Filadelfia, Hammerfest». dfef.no. Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 5. mars 2014.«Arkivert kopi». Archived from the original on 23. september 2015. Besøkt 20. februar 2014.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)