Rådhuset i Lillestrøm kommune ligger i Lillestrøm by, i bygget som tidligere var Skedsmo kommunes rådhus.
Alt det blå inngår i tettstedet Oslo. De mørkeblå områdene angir sentrumssoner i tettstedet. Grønne og mørkegrønne områder angir andre selvstendige tettsteder med sentrumssoner i 2012.[1][2] Grønn stiplet linje viser grensene[3] til Lillestrøm kommune (1908–1961), her var det 4 373 innbyggere i 1910 og 10 883 i 1961.[4] Hvit prikket linje er byutviklingsområdet i kommuneplanen[5] «Lillestrøm-Strømmen-Kjeller-triangelet».
Geografi
Lillestrøm fremstår (per 2022) som et bysentrum omgitt av en hageby. Nitelva utgjør en naturlig grense mot Strømmen og Rælingen.
Lillestrøm består fra gammelt av av flere «bydeler»: Volla og Vigernes (som også er navnet på byens to barneskoler), Nesa, Måsan, Åråsen, Flisbyen, Furuskauen og Funkisbyen.
Gården «Lille Strøm» på Rælingssiden av Nitelva fikk navnet etter at en mindre del av gården Strøm ble skilt ut i en egen del.[8] Tidlig på 1800-tallet var gården et samlingssted for tømmertransporten fra sagbrukene i nordre Øyeren til Oslo, med landhandleri og bakeri. Gården ga navn til jernbanestasjonen som igjen ga navn til stedet, senere byen og kommunen.[9] Navnet Strøm er eldgammelt og forteller om forholdene i elva like ved.[10] De første bosetningene kom langs Nitelva på 1600-tallet og årlige vårflommer satte ofte hus og beitemarker under vann.
Jernbaneutbyggingen
Lillestrøm rådhus i Lillestrøm i tidligere Skedsmo kommuneLillestrøm bussterminal. Den nye gateterminalen ligger til høyre for bygget.
1. september 1854 åpnet Hovedbanen mellom Christiania og Eidsvoll. En av stasjonen ble lagt til Lille Strøm gård. Her ble det bygd et lite godshus, et ekspedisjonslokale og en stasjonsmesterbolig. Banen ble lagt over den vide og myrlendte sletta som het Måsan etter all torvmosen som vokste her. Sletta tilhørte gårdene Kjeller og Sørum, og i 1855 bodde det omkring 50 mennesker på småbrukene og husmannsplassene på Måsan. Det meste av sletta var hver vår oversvømmet av vannmengdene fra elvene Glomma, Leira og Nitelva som rant ut i Øyeren. Innsjøen ble regulert i 1861. Sletta ble dermed tørrlagt slik at det kunne reises industri og boliger. Fra 1860-årene var sagene ikke lenger avhengig av vannkraft og de nye dampsagene ble anlagt i Lillestrøm. Dette førte til en sterk befolkningsøkning og Lillestrøm ble raskt fylkets største industristed og gav opphavet til navnet «Flisbyen».
Stasjonen ble flyttet over elva i forbindelse med bygging av Kongsvingerbanen og navnet ble tatt med. Navnet ble skrevet på to forskjellige måter rundt 1885. På kart fra NSB ble konsekvent navnet "Lillestrømmen" brukt. Også på fotografier fra denne tiden dukker samme navn opp. Trolig har det sammenheng med at navnet "Strømmen" fra 1600-tallet i kilder brukes om tømmeroppsamlingsplassen på motsatt side av dagens Lillestrøm, nåtidens Jensebergstranden. Det ble også tatt opp tømmer på Lillestrøm-siden av elva i samme tidsrom og helt frem til tømmer- og sagbruksnæringen ble avviklet i Lillestrøm i 1965. [4]
Jernbanen har helt fra starten vært svært viktig for Lillestrøm. Fortsatt er stedet et trafikknutepunkt og stedet der Kongsvingerbanen (mot Stockholm) og hovedbanen skiller lag.
Kommunestruktur
Lillestrøm var egen kommune fra 1908 til og med 1961.[4] 1. januar 1908 ble Lørenskog og Lillestrøm skilt ut fra Skedsmo kommune. 1. januar 1962 ble Lillestrøm igjen innlemmet i Skedsmo. Skedsmo kommunes rådhus (i dag Akershusmuseet) lå på Strømmen inntil nytt rådhus for den sammenslåtte kommunen stod ferdig i Lillestrøm.
I moderne tid er Lillestrøm også kjent for å ha blitt satt under vann under flere store flommer av elva Nitelva. Både i 1966 og 1967 var det storflom. Skadeomfanget i 1966 og 1967 ble til en viss grad begrenset av en demning som ble ført opp av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. I 1995 inntraff en ny storflom, og i etterkant av den flommen besluttet myndighetene å skjøte på flomdiket, som ble bygget ut til å sikre hele veien langs Nitelva.
I november 1997 fikk Lillestrøm bystatus etter vedtak i Skedsmo kommunestyre.[11]
5. april 2000 ble byen nesten lagt i ruiner da et tog som fraktet propan tok fyr, i den såkalte Lillestrømulykken.
Lillestrøm bussterminal ved togstasjonen har 15 000 reisende og 1 200 bussbevegelser daglig[12]. Terminalbygget vant i 1999 Statens byggeskikkpris. Bussterminalen ble i 2019 oppgradert til en gateterminal i tillegg til terminalbygningen.
Utdanning
Lillestrøm har mange barnehager og et variert utdanningstilbud med barne- og ungdomsskoler, videregående skoler, én teknisk fagskole og ett universitetscampus.
Handelshøyskolen BI hadde en avdeling i Lillestrøm, men den ble lagt ned 1. august 2007.
Norges Byggskole ligger i Lillestrøm. Studietilbudet omfatter blant annet en teknisk fagskole, som består i et 2-årig studium i bygg og anlegg.[16]
Kultur
Lillestrøm Kultursenter ble opprinnelig bygget som kino- og teaterbygning i 1920-åra. Bygningen har blitt modernisert og utvidet til mer enn dobbel størrelse. Den gamle kinosalen er beholdt og supplert med to nye teatersaler, Stjernesalen og Universet.[17]
Lillestrøm Lions Rugby League klubb, som ble stiftet i 2009. (tidligere under navnet Flisbyen Broncos Rugby League Klubb) To ganger Norgesmestere (2022 og 2023)
Det er flere idrettsanlegg i Lillestrøm og i områdene rundt. Åråsen stadion på Kjeller er Lillestrøm Sportsklubb sin hjemmebane. I Lillestrøm by ligger Lillestrøm idrettspark, et idrettsanlegg med innendørs og utendørs baner. Det er også en treningspark på Bondetangen i Volla bydel, ved Nebbursvollen. På Vigernesjordet er det en rugby league-bane med internasjonal standard på banestørrelsen.
Personer med tilknytning til Lillestrøm
Fødsels- og eventuelt dødsår står i parentes etter navnet:
