Grønland var frem til 5. juni1953 en danskkoloni. Ved endringen av den danske grunnloven fikk øya da status som et dansk amt. Etter en folkeavstemning i 1978 fikk Grønland selvstyre med virkning fra 1. mai1979. I 2009 ble selvstyret utvidet til å gjelde de fleste områder, bortsett fra i utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dermed ble ytterligere makt og ansvar overført fra danske til grønlandske politiske myndigheter. Grønland har siden 2009 gradvis overtatt mer og mer av det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret fra den danske staten.[1]
Det er usikkert når inuittene (som også ofte blir omtalt som eskimoer), vandret inn fra de kanadiske øyer, men mye tyder på at det skjedde ca. år 900.
Norrøn bosetning
Under ledelse av Eirik Raude kom de første norrøne menneskene fra Norge og Island i 985 eller 986. Fra Grønland utforsket Eirik Raudes sønn Leiv Eiriksson Nord-Amerikas kyster som fikk navnene Helluland, Markland og Vinland. De norrøne anla sine gårder på Grønlands vestkyst. Her livnærte de seg av buskapshold, jordbruk og fangst og fiske. Eksport av hvalrosstann og vadmel til Europa var lenge en viktig inntektskilde. Det ble bygget 22 kirker, 2 klostre og etablert et eget norsk bispesete. Grønlands bispestol fungerte fram til skipsfarten til Norge stilnet en gang på 1400-tallet. Det er fremdeles et mysterium hva som til sist skjedde med den norrøne befolkningen. Den siste sikre observasjon daterer seg til et bryllup i Hvalsey kirke i 1408. Arkeologiske utgravinger har funnet tegn på at de siste nordboere på Grønland kan ha vært i live rundt år 1500.[2] Flere mulige forklaringer på forsvinningen er blitt fremmet:
Klimaendringer og overbefolkning kombinert med den skrinne jorda skal sakte ha ødelagt livsgrunnlaget. Andre forklaringer fremhever mulige epidemier, indre stridigheter eller angrep fra inuitter eller sjørøvere. De mest eksotiske teoriene går ut på at de norrøne innbyggerne på 1400-tallet ble bortført av portugisiske sjørøvere som landsatte fangene på Tenerife hvor de levde videre som slaver på sukkerplantasjene. Denne teorien styrkes ved at forekomsten av multippel sklerose i dag er betydelig høyere her enn i andre deler av Spania. Sykdommen er kjent for oftere å ramme personer med nordisk-genetisk avstamning. Ut ifra uverifiserbare opplysninger i gamle kilder, er det også antydet at en del kan ha forlatt Grønland for å slå seg ned i Nord-Amerika[3].
Muligens ligger svaret på gåten i en kombinasjon av de nevnte årsakene. Det er heller ikke umulig at innbyggerne gradvis flyttet til enten Island eller Norge.
Undersøkelser offentliggjort i 2022 tyder på at tørke (snarere enn kulde) trolig medvirket til at bosetningen ble oppgitt. Amerikanske forskere tok prøver av sedimentlag i en innsjø i nærheten av bosetningene og fant ikke spor etter langvarig eller ekstrem kulde. Gjørmen fra bunnen av innsjøen viste i stedet spor etter tørkeperioder som trolig var så alvorlig at gressavlingene sviktet og det ble vanskelig å holde husdyr over vinteren. Tørke som problem for gårdsdrift er kjent som et problem på Grønland i moderne tid.[4][5] Arkeologiske undersøkelser har avdekket vanningskanaler knyttet til de norrøne gårdsbrukene.[6]
Etter 1814
I 1814 ble unionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark, og var en dansk koloni frem til 1953, da den ble et vanlig amt. Det danske Folketinget vedtok å gi Grønland hjemmestyre i 1978 med virkning fra 1. mai 1979.
25. november 2008 stemte et klart flertall av innbyggerne ja til økt uavhengighet fra Danmark.[8] Selvstyret ble utvidet fra og med 21. juni 2009.
I august 2019 ble det kjent at USAs president Donald Trump hadde sagt at USA var interessert i å kjøpe Grønland fra Danmark, men dette ønsket ble karakterisert av den danske statsministeren Mette Frederiksen som «absurd».[9][10]
Politikk
Grønland har hatt hjemmestyre siden 1. januar 1979. Grønlands parlament er Grønlands Landsting, der alle beslutninger som angår Grønlands interne styring tas. Landstinget har 31 medlemmer, og møtes to til fire ganger i året, i Nuuk. Parlamentet er valgt for en fireårsperiode.
Områder som angår både Grønland og Danmark kan kun avgjøres i samarbeid mellom Landstinget og Folketinget. Disse anliggender omfatter bl.a.: utenriks- og forsvarspolitikk, politi og domstoler, valuta og hele råstoffområdet.
Grønlandsk krone var en planlagt framtidig valuta for Grønland, som i dag bruker danske kroner. I en avstemning i midten av oktober 2009, bestemte Grønland seg for å fortsette med danske kroner.
Hovedstaden er Nuuk (Godthåb). Grønland er verdens største øy med et areal på 2 166 086 km², hvorav 410 449 km² er isfritt. Dermed er cirka 81 % av øya dekket av is. Arealet er 50 ganger større enn «moderlandet», Danmark. Befolkningen talte 55 992 personer per 1. januar 2019.[11][12] De fleste bor på vestkysten, 32,1 % av innbyggerne bor i Nuuk. Befolkningen på Grønland utgjør kun 1 % av Danmarks befolkning.
Grønland er inndelt i tre landsdeler (amt); Vestgrønland (Kitaa), Østgrønland (Tunu) og Nordgrønland (Avannaa). Disse var til og med 2008 inndelt i 18 kommuner, disse ble som en del av Strukturreformen samlet til fire nye kommuner fra 1. januar 2009; Kujalleq, Qaasuitsup, Qeqqata og Sermersooq. Sistnevnte er den største kommunen, som bl.a. dekker hovedstaden, Nuuk.
Geografiske fakta
Scoresbysundet (Kangertittivaq) i Østgrønland er verdens lengste fjord, 350 km lang.
Gunnbjørns Fjeld er med sine 3.693 meter Grønlands høyeste fjell.
Grønland er i seg selv verdens største øy. Den største øya utenom hovedlandet, er Disko (Qeqertarsuaq, «Storøya») med et areal på 8 578 km².
Grønlands innlandsis er videre verdens største isbre. Det er uvisst om den har noe navn, selv om enkelte deler eller brearmer er navngitt.
Majorqaq er regnet som Grønlands lengste elv, på ca. 71 km. Fordi de fleste elvene på Grønland har sitt utspring under innlandsisen, kan elvene bare måles fra iskanten til havet. Det er derfor ikke mulig å fastslå hvilken lengde elva ville hatt dersom det meste av isen var smeltet, og heller ikke om andre elver kunne vært lengre.
Under isen på Grønland er det en stor canyon, som foreløpig bare går under navnet Grønlands Grand Canyon.
Selv om Grønland har en næringsstruktur som dekker de fleste næringer, spiller naturalhusholdningen fortsatt en stor rolle. Naturalhusholdning er «ulønnet egeninnsats for å skaffe mat til eget forbruk».[13] Store deler av befolkningen lever av egen jakt og fiske, slik at verdien av deres arbeid ikke blir tatt med i offisielle tallstørrelser som bruttonasjonalprodukt.
Klimaendringer gjør at den tradisjonelle fangstkulturen er på vikende front. Varmere klima gjør det vanskeligere for inuittene å reise med hundeslede, og gjør bl.a. bjørnejakt vanskeligere. Varmere klima gir imidlertid mer åpent vann og mer fisk, noe som er gunstig for fisket, og da særlig fiske med båt.[14] Man ser også en økende sentralisering der folk flytter fra bygdene til de større byene, noe som bekrefter denne effekten.
Grønlands økonomi er i dag avhengig av fiske og fiskeeksport. Rekefangst er den desidert største inntektskilden her. Turismen, med fokus på overnatting, opplevelsesturer og naturopplevelser er en ikke ubetydelig, og voksende, inntektskilde. Denne er imidlertid begrenset på grunn av en kort turistsesong og høye kostnader.
To næringer man ser på mulighetene for å gjøre økonomisk drivverdige er olje og gass og utvinning av mineraler. United States Geological Survey (USGS) anslår at rundt 25 % av de gjenværende olje- og gassforekomstene i verden finnes i arktiske strøk.[15] USGS har også gjort undersøkelser som antyder at det utenfor kysten av Øst-Grønland finnes ca. 31.400 MBOE (millioner tønner olje-ekvivalenter) med olje, gass og flytende naturgass.[16] Det statlige oljeselskapet NUNAOIL er opprettet for å bistå i utviklingen av en olje- og gassektor på Grønland. Utfordringen med både olje, gass og mineraler er at mengden må være stor nok samtidig som utvinningskostnadene må være lave nok til at driften skal bli lønnsom.
Offentlig sektor, inklusive offentlig eide selskaper, spiller en stor rolle for Grønlands økonomi. Omkring halvparten av offentlige inntekter kommer som tilskudd fra den danske regjeringen, og er et viktig tilskudd til økonomien.
Grønland hadde en nedgangskonjunktur i begynnelsen av 1990-tallet, men fra 1993 har økonomien bedret seg. Grønlands hjemmestyre har ført en stram finanspolitikk siden slutten av 1980-tallet, noe som har gitt overskudd i statsbudsjettet og lav inflasjon. Fra 1990 har de hatt underskudd på handelsbalansen med utlandet, etter stengingen av den siste bly- og sinkgruven det året. For 2006 var underskuddet på 1 143 millioner dkr. Inflasjonen i 2006 var på 2,3 %, og arbeidsledigheten var 8,6 %.
Grønland mottar 3,5 milliarder danske kroner fra Danmark hvert år, hvilket tilsvarer 40 prosent av Grønlands bruttonasjonalprodukt. Landet har forholdsvis store sosiale problemer, og forskjellene mellom fattig og rik ble i 2009 beskrevet som verre enn i USA. Statsviter Pia Vedel Ankersen fra Det Grønlandske universitet uttalte i 2009 at mange vil sulte uten overføringene fra Danmark. Statsviteren mener videre at det kan ta rundt 50 år før landet kan klare seg på egen hånd og at de er avhengige av å finne olje i grunnen slik at de kan tjene penger.
Grønlandseksperten Martin Paldam uttalte i 2009 at hovedproblemene på Grønland er at de statseide selskapene går med underskudd, befolkningen mangler høyere utdannelse og den mangeårige jakten på naturressurser som olje, gass og diamanter har så langt ikke ført fram. Grønlenderen Pia Vedel Ankersen mener likevel at selvstyret har flere positive sider og peker på at den nye selvstyrestatusen gir dem mulighet til å løsrive seg fullstendig fra Danmark når selv ønsker, samt at det øker nasjonalfølelsen og den grønlandske identitet.[17]
Turismestrategien
Trenger oppdatering: Denne seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. (februar 2019)
Ifølge Grønlands selvstyremyndigheter skal det skje en økning av utenlandske turister fra 141 000 i 2006 til 178 000 i 2010.
Overnattingene har tiltatt med fire prosent de seneste årene. Myndighetene vil skru det opp til seks prosent de neste årene.
Antall cruisebåter skal tilta mer enn de åtte prosentene som er ventet på verdensbasis. Ambisjonen er ti prosent økning hvert år fremover. I 2006 var det 22 000. Håpet for 2010 er 32 000.
Det skal skje en markant økning av turistsektorens betydning for samfunnsøkonomien og i enda sterkere grad bli en bærebjelke i Grønlands økonomi.
Aasivissuit-Nipisat, Grønland, arkeologiske levninger fra forhistorisk inuitkultur
Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
