Panorama av Great Orme Panorama sett fra promenaden i Llandudno.
Great Orme («Store Orm», walisiskPen y Gogarth) er en framtredende kalksteinsodde på nordkysten av Wales som ligger i nærheten av Llandudno i fylket Conwy. Oddens høyeste punkt er 207 meter over havet. Her lå en av de viktigste kobbergruvene i bronsealderen. Gruvene har vært drevet til og fra opp gjennom historien fram til den ble endelig nedlagt på 1800-tallet, og i dag er det et museum i byen. Stedet er referert til som «Cyngreawdr Fynydd» i et dikt av den walisiske dikteren Gwalchmai ap Meilyr på 1100-tallet.[1] Stedet har sitt ekko i Little Orme (walisisk Rhiwledyn), en mindre, men tilsvarende kalksteinsodde som ligger på andre siden Llandudnobukta. I dag er Great Orme et naturreservat hvor det blant annet finnes en stamme med ville kasjmirgeiter som i sin tid var en gave fra dronning Victoria av Storbritannia.
Opprinnelsen til ordet «Orme»
Kart over Great Orme
Den engelske ordet for orm er «serpent», og antagelig har både Great Orme og Little Orme sin etymologiske forklaring i det norrøne ordet urm eller orm. Sjøfarende vikinger, nordboere på plyndringstokt på De britiske øyer, som var vant til å gi landemerker navn etter visuelle assosiasjoner, skal etter sigende ha ment at ormene, og hele Creuddynhalvøya, minnet om en sjøorm, hvor Great Orme, så ut som slangens hode når skipene deres kom seilende inn. Det er vanskelig å dokumentere dette da det ikke finnes skriftlige bevis. Selv om nordboerne herjet i området ,synes det ikke som om de bosatte seg her. Det er andre norrøne navn i det walisiske kongedømmet Gwynedd, som Point of Ayr, men etymologi og overlevert folkeminne er unøyaktige redskaper.
Fram til turismen kom på 1800-tallet (og de første turister og utviklere kom sjøvegen) var det navnet som ble benyttet for den vidtfavnende halvøya som helhet vanligvis Creuddyn (navnet av middelalderens cwmwd i området), men Y Gogarth eller Pen y Gogarth for Orme i seg selv. Navnet Orme synes ha vært benyttet for neset eller odden slik den er sett fra sjøen. Dette synes å ha vært tilfellet for «Plan of the Bay & Harbour of Conway in Caernarvon Shire» av Lewis Morris som ble utgitt i 1748. Her er det et kart som viser navnet «CREUDDYN» for halvøya og gir navnet «Orme's Head» (Ormehode) nedenfor odden til Great Orme ved dens nordvestlige punkt sett fra sjøsiden.[2]
Kobbergruver
Gammel kobbergruve i Great Orme
Gruvene på Great Orme er antagelig de viktigste kobbergruvene i bronsealderen som hittil er oppdaget og utforsket. Den ble tilsynelatende forlatt en gang rundt 600 f.Kr., men det er en del spor at romerne gjorde nytte av den. Gruvene ble gjenåpnet i 1692, og fortsatte å bli driftet fram til slutten av 1800-tallet. Det er mulig at en del kobber fra gruven ble eksportert til kontinentet, selv i bronsealderen. I tillegg til de tre hovedområdene hvor gruvedriften skjedde, er det mange dagbrudd og åpne groper og huler langs linjene av de vesentlige geologiske forkastningene.
På 1900-tallet har gruvene igjen blitt åpnet for publikum, og utgravningene fra bronsealdergruvene er nå en attraksjon som publikum kan oppleve mot inngangspenger.
Turisme
Great Orme TramwayUtsikt over klippene av Great Orme cliffs fra det tidligere fyrtårnet.Bortimot hva som er igjen over bakken av biskopen av Bangors palass fra 1200-tallet ved Gogarth, det er nå en kort mur til venstre, smal søyle til høyre for sentrum som falt i sjøen i løpet av stormene i mars 2005
En gondolheis som ble bygget i 1969 og Great Orme Tramway, en gammel taubane som ble bygget i 1902 transporterer besøkende til toppen av Great Orme. Den går forbi den ene av Wales' to kunstige skibaner, sammen med den lengste kjelkebanen i Storbritannia. Rundt de nedre skråningene av Orme er det hageanlegg i Happy Valley og terrasser i Haulfre Garden.
Marine Drive er en kystveg med bompenger som går rundt Ormes omkrets og fører fram til kirken St. Tudno's Church, bronsealdergruvene og til parkeringsplassen på toppen som har en besøksanlegg, Great Orme Summit. Billetten som blir betalt ved bomstasjonen inkluderer også parkeringen ved komplekset på toppen. Blant attraksjonene ved anlegget er det en turistbutikk, kafeteria, besøkssenter, et lekeområde for barn, et hotell, taubane og sporvogn.
På det nordligste punktet av Orme står det nedlagte fyrtårnet Llandudno som har blitt omdannet til et lite bevertningssted som tar overnattingsgjester (bed & breakfast), opp til åtte personer. Rett ved langs Marine Drive, er det en eldre kafé kalt «Rest and be thankful» som har større parkeringsplass.
Militær bruk
Royal Artillery (RA), det kongelige artilleris kystkanonskole ble overført fra Shoeburyness til Great Orme i 1940, og i tillegg til Little Orme i 1941, i løpet av den andre verdenskrig. Det ble drevet øvelser med skyting på mål fra odden mot oppankrede båter. Grunnmurene for en del av bygningene og installasjonene er fortsatt igjen og kan bli sett fra den vestlige enden av Marine Drive. Det var også en radarstasjon av typen Chain Home Low (CHL) som ble drevet på hotellet av Royal Air Force, det britiske flyvåpenet, under den andre verdenskrig.
Landgodset Gogarth
Middelalderens sogn Llandudno består av tre bydistrikt som alle ligger på de nedre skråningene av Great Orme. Y Gogarth ligger på det sørvestlige hjørnet av Great Orme og var nylig den minste av dem, men inneholdt palasset til biskopen av Bangor. Landgodset Gogarth (som omfatter alle de tre bydistriktene) hadde vært skjenket til Anian, biskop av Bangor, av kong Edvard I av England i 1284 som en anerkjennelse av de tjenester som var gitt til kronen, det vil si dåpen av den første engelske prinsen av Wales, nyfødt ved Caernarfon. Palasset ble brent ned av Owain Glyndŵr i 1400, og ruinene har over tiden blitt vasket bort sammen med det meste av bebyggelsen av kysterosjonen i munningen av Conwy.
Det hovedsakelig jordbruksområdet Cyngreawdr, som ligger mot nord, omfatter sognekirken og prestegården til den hellige Tudno av Caernarvon, en etablering fra 500- eller 600-tallet. I kjølvannet av Glyndŵr-opprøret ble landsbyboerne på Creuddynhalvøya hardt skattet og ved 1507 hadde bortimot alle flyktet fra sine hjem. Deretter forfalt alt kultivert land og er i dag benyttet for sauer og geiter. Llandudnos viktorianske kirkegård, som fortsatt er i bruk, ble lagt ut i 1859 ved siden av kirken fra 1100-tallet for sankt Tudno hvor utendørs kirketjeneste blir holdt hver søndag morgen i sommertiden. Ved siden av er det store forhistoriske steiner som blitt en del av folkeminne. Det er også en uforklarlig steingate i linje som blir kalt for Hwylfa'r Ceirw og leder mot Cilfin Ceirw (Hjortestupet).
Det tredje bosetningen var Yn Wyddfid som lå i klynge nedover for bygdeborgenPen y Dinas fra jernalderen ved det nordøstlige hjørnet av Great Orme. Med gjenåpningen av koppergruvene fra 1800-tallet og framover vokste denne landsbyen betydelig i størrelse med gater og hus for gruvefamiliene på tidligere forlatt jordbruksjord.
Geologi og naturhistorie
Great Orme er i dag en naturreservat som blir administrert av Conwy County Borough Countryside Service med et antall beskyttede angivelser, blant annet Spesielt område for bevarelse (Special Area of Conservation), Folkeminnekyst (Heritage Coast), Distriktsreservat (Country Park), og Sted for særlig vitenskapelig interesse (Site of Special Scientific Interest), og er et område som er 3,2 km langt og 1,6 km bredt. Det er et område som benyttes for flokk av flere hundre ville kasjmirgeiter, i sin tid en gave fra dronning Victoria av Storbritannia. Det er et antall stier for fotgjengere opp mot toppen, blant annet en seksjon av North Wales Path, en langdistanserute. Omtrent halve Great Orme er i bruk som jordbruk, hovedsakelig som beiteområde for sauer.
Great Ormes geologi er kalkstein og overflaten er særlig bemerkelsesverdig for steinsetting som dekker flere nesområder. Det er også rik sammenføyning av dolomittisk koppermalm.
Great Orme har en meget rik flora, blant annet er den kjent som eneste habitat for den kritisk truede arten villmispel (Cotoneaster cambricus) hvor det er kun seks villplanter som er kjent.[3]
Mange av blomstene som vokster i den grunne, kalkholdige jorda har oppstått fra alpine subarktiske arter som utviklet seg etter den siste istid.
Blomster som kommer om våren og tidlig på sommeren er blant annet blodstorkenebb, fjørekoll, og typer tilhørende limurt (silene) som klynger seg til fjellsiden mens horndrager, solrose, og smaltimian dekker gresslettene. De gamle gruvene og steinbruddene gir også egnet habitat for en del plantearter som kystblåstjerne, på engelsk kjent som spring squill.
Kransborre (Marrubium vulgare, engelsk White Horehound) som vokser på den vestligste skråningen av Orme skal etter sigende ha blitt brukt, og kanskje også kultivert av munker på 1300-tallet, uten tvil for lage urtemidler som hostemedisin. Den sjeldne sommerfuglen fjærmøll (Pterophoridae) legger sine egg på bladene og dens larver er avhengig av føde fra kun denne ene planten.
Neset er også habitat for flere truede arter av sommerfugler og møll, blant annet argusblåvinge (Plebejus argus subsp. caernesis) og kystringvinge (Hipparchia semele thyone). Disse to har tilpasset seg Great Orme ved å komme tidligere om året for å dra nytte av kalksteinsblomstene og gresset. De er også mindre enn i andre steder i landet og er anerkjent som en avgrenset og entydig underart.
Great Orme er også dokumentert som den nordligste kjente habitat innenfor Storbritannia for flere sørlige edderkopparter; Segestria bavarica, Episinus truncatus, Micrargus laudatus, Drassyllus praeficus, Liocranum rupicola og Ozyptila scabricula.
Grottene og de forlatte gruvegangene er hjem for store kolonier av sjeldne hesteskoflaggermus (Rhinolophidae). Disse små flygende pattedyrene navigerer seg i grottene ved hjelp av ekko. Om dagen kan hesteskoflaggermus bli funnet hengende fra taket i grottene med vingene omslynget om kroppene. Kun i skumringen forlater flaggermusene gruvegangene for skaffe seg føde på biller, møll og andre insekter.
Nedenfor klippene har kystberget rundt odden et variert miljø for akvariske planter og dyr, som krepsdyrene rankeføttinger, og eremittkreps.
Brønner ved Great Orme
Naturlige vannkilder og brønner er meget skattet i kalksteinområder og Great Orme er intet unntak. Vann er nødvendig for å drive gruver foruten også til bruk i husholdning og jordbruk. De følgende brønnene er kjente og de fleste gir fortsatt vann:
Ffynnon Llygaid: Muligens en av brønnene som skaffet vann til den en gang befolkningsrike samfunnet i Gogarth før det meste av den gikk tapt på grunn av kysterosjon.
Ffynnon Gogarth: Hovedkilden for vann i Gogarth og på slutten av 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet ga vannkraft til å drive Tom & Gerry-maskinen som via en lang rekke av Brammock-staver ga kraft til vannpumpene i gruven ved sjakten i nærheten av toppen ved Pyllau.
Ffynnon Powel: En av vannkildene med ffynnon Tudno og ffynnon Rufeinig som betjente middelalderens jordbrukssamfunn i Cyngreawdr.
Ffynnon Galchog: Denne brønnen, i nærheten av Mynydd Isaf nord av Pen Dinas, er en kilde av kalkholdig vann kjent for sin petrifiserende (forkullet) egenskaper. Den er den ene av to brønner som er kjent for å ha blitt benyttet for vaske koppermalm.
Ffynnon Tudno: Den ligger i nærheten av vegen i nærheten av det nordvestlige hjørnet av kirken St Tudno's Church. Ffynnon Tudno var sammen med ffynnon Rufeinig en hovedkilde for befolkningen som bodde rundt kirken.
Ffynnon Rufeinig: Kan oversettes til «Romersk brønn», og har sitt navn fra tradisjonen at romeske gruvearbeidere brukte dens vann for å vaske koppermalm utvunnet rett ved.
Ffynnon Llech: En vannkilde i Ogof Llech, en grotte på odden som er svært vanskelig å komme til, og det er hevdet at den ble brukt som eneboerhytte av den hellige Tudno, som etablerte den første kirke her.
Ffynnon Gaseg: Bokstavelig er meningen «Marens brønn» eller «Hoppens brønn», og den ble avdekket ved siden av vegen, omtrent halve vegen rundt og i nærheten av det høyeste punktet (hvor den fortsatt kan bli sett) under byggingen av vegen Marine Drive på 1800-tallet. Det var således ideelt plassert for å vanne hestene i løpet av den rundt 8 km lange kjøreturen rundt basen av Great Orme.
Referanser
^J. E. Caerwyn Williams (ed.), Gwaith Meilyr Brydydd a'i ddisgynyddion (University of Wales Press, 1994). 9.153n.
^Aris, Mary: Historic Landscapes of the Great Orme: Early Agriculture and Copper-mining, Gwasg Carreg Gwalch (1996). ISBN 978-0-86381-357-3. Side 32
