Deres fiktive univers uttrykkes gjennom gruppas hjemmeside og musikkvideoer, samt en rekke andre medier, som for eksempel korte tegnefilmer. Musikken er et samarbeid mellom ulike musikere, med Albarn som den eneste permanente musikalske bidragsyteren. Deres stil er en sammensetning av flere musikalske sjangere, med stor påvirkning fra blant annet alternativ rock, rock, hiphop, electronica, dub og pop.
Gruppas debutalbum, Gorillaz fra 2001, solgte over sju millioner eksemplarer og skaffet gruppa plass i Guinness rekordbok som tidenes mest sukessfulle virtuelle musikkgruppe.[1] Gruppa ble nominert til Mercury Prize i 2001, men nominasjonen ble senere trukket etter gruppas ønske.[2] Deres andre album, Demon Days, gitt ut i 2005, solgte til fem ganger platina i Storbritannia[3] og dobbel platina i USA.[4] Gruppa ble også nominert til fem Grammy Awards i 2006[5] og vant kategorien for «Beste Popsamarbeid med vokal».[6] Gruppa har vunnet en rekke andre musikkpriser, som to MTV Video Music Awards, en NME Award og tre MTV Europe Music Awards, og har vært nominert til ni Brit Awards.[7][8] Salget av albumene Gorillaz og Demon Days hadde til sammen solgt mer enn 15 millioner eksemplarer i 2007.[9] Gruppas tredje album, Plastic Beach, ble gitt ut i mars 2010. Albumet The Fall ble utgitt i desember 2010 for gratis nedlastning for fanklubb-medlemmer og i april 2011 som fysisk plate.
I april 2012 uttalte Albarn at det var «lite sannsynlig» at prosjektet fortsatte, på grunn av uenigheter med Hewlett. Han sa likevel senere at han og Hewlett hadde funnet ut av forskjellene og at en ny utgivelse var mulig.[trenger referanse] I henholdsvis april 2017 og juni 2018 ble albumene Humanz og The Now Now utgitt.
Historie
Dannelsen og de første årene (1997-1999)
Damon Albarn og Jamie Hewlett møttes første gang i 1990 da Graham Coxon, en stor fan av Hewletts ardeid, spurte ham om å intervjue Blur, en gruppe Albarn og Coxon akkurat hadde dannet.[10] Intervjuet ble publisert i «Deadline», som blant publiserer Hewletts tegneserie, Tank Girl. Hewlett trodde først Albarn var en idiot, og til tross for å bli en av gruppas bekjente, gikk han ofte ikke sammen med de andre medlemmene, særlig etter at han begynte å gå ut med Coxon eks-kjæreste, Jane Olliver.[10] På tross av dette delte Albarn og Hewlett leilighet i Westbourne Grove i London i 1997.[11] Hewlett hadde akkurat gjort det slutt med Olliver, og Albarn var også på slutten av det profilerte forholdet med Justine Frischmann i Elastica.[10]
Idéen om å danne Gorillaz kom da begge så på MTV. Hewlett skal ha sagt: «Hvis du ser på MTV for lenge, er det litt som faen - det er ingenting av substans der. Så vi fikk denne ideen om en tegneseriegruppe, noe som ville være en kommentar på det».[12] Gruppa kalte seg egentlig for «Gorilla», og den første låta de spilte inn var «Ghost Train»[13] som senere ble gitt ut som B-siden til singlen «Rock the House» og en B-side til G Sides. Musikertrioen bak Gorillaz' første opptreden inkluderte Damon Albarn, Del the Funky Homosapien og Dan the Automator, som tidligere jobbet sammen på låta «Time Keeps on Slipping» for Deltron 3030sselvtitulerte debutalbum.[14]
Første fase: Berømmelse (2001-2002) (Celebrity Take Down)
Singelen «Clint Eastwood» ble sluppet 5. mars 2001. Blandingen av ukontrollert hiphop, simpel skrekkmusikk og en hjemsøkende munnspillsolo falt i smak rundt om i verden og sendte Gorillaz inn i verdens søkelys. På grunn av dette ble Hotmail-kontoen til de oppdiktede bandmedlemmene oppgitt (og senere hacket), og innboksene deres på den offisielle siden ble aldri fornyet. Senere samme måned ble Gorillaz' første hele album, Gorillaz, sluppet, og derfra fikk man singlene «Clint Eastwood», «19-2000», «Rock the House» og «Tomorrow Comes Today». Hver og en av musikkvideoene hadde løsslupne og lattervekkende historier og bilder, og det meste var animert.
På denne tiden ble det utgitt en halvtimes etterligning av en fjernsynsdokumentar med tittelen Charts Of Darkness. Den fulgte reporteren Krishnan Guru-Murthy fra TV-kanalen Channel 4 i et forsøk på å spore Albarn og Hewlett etter at de var blitt lukket inn på et sinnssykehus. Programmet intervjuer også Rachel Stevens, kjent fra S Club 7, og noen få av de stemmetalentene som skulle spille roller som bandmedlemmer.
På slutten av året kom sangen «911», et samarbeid mellom Gorillaz og rap-artistene D12 (uten Eminem) og Terry Hall om terrorangrepet 11. september 2001. Samtidig ble G-Sides, et album med B-sidene fra de første tre singlene, utgitt i Japan og raskt etterfulgt av internasjonale utgivelser tidlig i 2002. I det nye året kom også en spektakulær opptreden på Brit Awards 2002 med bandet i 3D-animasjon som gikk inn og ut av fire store skjermer, med rapakkompement av Phi Life Cypher. Til slutt ble Laika Come Home, et dub remix-album som inneholder mest låter fra Gorillaz, re-arbeidet av Spacemonkeyz, gitt ut i juni 2002. Oppfølgersingelen, «Lil' Dub Chefin'», inneholder en original låt av Spacemonkeyz kalt «Spacemonkeyz Theme».
Gorillaz spilte fem utsolgte konserter på Apollo Theater, New York i april 2006
I 2005 la Gorillaz ut på turnéen Demon Detouri USA. Mellom 1. og 5. november 2005 ble det arrangert en Gorillaz-festival på Manchester Opera House. Festivalen ble filmet og senere gitt ut som DVD-en Demon Days Live i mars 2006. Det ble senere annonsert at en amerikansk versjon av festivalen ville bli arrangert fra 2. til 6. april 2006 i det kjente Apollo Theater i Harlem. Alle billettene ble utsolgt på under en time.[15] Konserten 6. april ble filmet for en live webcast til MSN Video.[16]Palladia (da kjent som MHD) sendte også en konsert fra Apollo Theater i HDTV 31. desember 2006.[17]
^abcElliot, Paul (august 2001). «FEATURE: Damon and Jamie Interview. HEY HEY WE’RE THE MONKEYS!». Q.Bruk av |besøksdato= krever at |url= også er angitt. (hjelp)
^Heath, Chris (2007). «The 21 People Who Changed Music: Damon Albarn». Q: 87.Bruk av |besøksdato= krever at |url= også er angitt. (hjelp)
