Albarn var født i Whitechapel i London i 1968. Han vokste opp med familien sin i Leytonstone. Senere flyttet de til Colchester, Essex. Han startet på George Tomlinson Primary School, og studerte piano, gitar og fiolin. Da han var 12 ble han kjent med Graham Coxon da de begge gikk på Stanway Comprehensive School. Etter hvert så studerte han drama på East 15 Acting School i Debden, men forlot skolen det første året. Han deltok også på et musikk kurs på Goldsmiths, university of London på deltid. Hans første band var Synthpop bandet Two's Crowd. The Aftermath og Real Lives er også noen av bandene han var med i før Blur.
I deres neste cd Blur fikk de en ny type stil inspirert av amerikanske indieband som Pavement. Song 2 som er en av singlene fikk Blur til å slå igjennom i USA for fullt. I albumet «13» (1999) eksperimenterer de mye med elektronisk musikk og gospel musikk og Albarn skrev veldig personlige tekster. Mai 2002 forlot Coxon bandet under innspillingen av deres syvende album «Think Tank» (2003). Den inneholdt mye elektronisk, samtidig med mindre gitar. Man kunne også høre Albarns økende interesse i hiphop og afrikansk musikk. Etter en tour i 2003 uten Coxon hadde Blur en lang periode uten innspillinger eller konserter. I 2009 startet de med konserter igjen sammen med Coxon.
Starten
Albarn møtte Graham Coxon, en selvlært musiker på en skole i Colchester i 1980. De samarbeidet på noen demoer før de startet på hvert sitt college, Coxon studerte kunst, og Albarn studerte drama. De møttes igjen på en fest, da var Albarn i at band sammen med trommisen Dave Rowntree. Etterhvert så introduserte Coxon, Albarn sin skole venn Alex James. Etter hvert så begynte de å spille inn sanger sammen og spille på klubber. De tok navnet Seymore. I 1990 ble de signert av plateselskapet EMI-distributed Food Records. De byttet navnet til Blur og debuterte med sangen «She's so high»
Britpop-årene
Parklife som kom ut i 1994 med den store hit-låta "Girls & Boys. Dette året vant de 4 BRIT Awards, to av disse var Best Group og Best Album. Innen de kom ut med CD-en «The Great Escape», hadde krigen mellom Blur og Oasis startet. Den britiske pressen skrev store artikler om hvem som kom til å ha den største singelen, til slutt slo Blur sin «Country House» Oasis sin «Roll With It». Likevel vant Oasis sitt album «(What's the Story) Morning Glory?» over albumet til Blur.
Blur 1996–2000
I 1997 slo Blur igjennom i USA med den store hitlåten «Song 2». De var veldig inspirert av det amerikanske bandet Pavement, og hadde mistet litt av musikken som de hadde startet med. Deres neste album «13» startet med Tender, en rolig ballade. Albarn hadde akkurat splittet seg fra kjæresten Justine Frischmann og mange av tekstene var inspirert av denne opplevelsen.
Under innspillingen av neste album «Think Tank» valgte Coxon å melde seg ut av bandet, for han likte ikke retningen bandet hadde valgt å ta. Etter dette albumet har medlemmene av bandet hatt flere egne prosjekter.
Utmerkelser
Albarn ble i nyttårslisten for 2016 utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire for fortjeneste av musikk.[8]
Referanser
^Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Damon-Albarn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
.JPG)
