PROFILBARU.COM

Giftsumak
	Nomenklatur
	Toxicodendron radicans; (L.) Kuntze
	Synonymi
	Rhus radicans
	Populærnavn
	giftsumak
	Klassifikasjon
Rike	Planter
Rekke	Dekkfrøete planter
Klasse	Tofrøbladete planter
Orden	Lønneordenen
Familie	Sumakfamilien
	Miljøvern
	Fremmedartslista:
	NK — Ingen kjent risiko 2023
	Økologi
Habitat:	skogbunn og i trær
Utbredelse:	Nord-Amerika, Øst-Asia

Giftsumak (Toxicodendron radicans) er en plante i familien Anacardiaceae.

Planten er en løvfellende, forvedet klatreplante som dekker skogbunnen og kryper opp langs trestammer i løvskoger. Den klatrer ved hjelp av festerøtter. Bladene er trekoblete. Blomsterstanden er et 5 cm langt aks. Frukten er en avlang steinfrukt som er gråhvit når den er moden.

Til tross for det engelske navnet «poison ivy», er planten ikke nært beslektet med eføy (Hedera helix). Planten produserer urushiol, en hudirritant som hos de fleste mennesker forårsaker et kraftig og sterkt kløende utslett, også kjent som urushiol-indusert kontaktdermatitt (kontakteksem). Urushiol er ikke regnet som en gift, men et allergen, da det får kroppens immunforsvar til å svare med en allergisk reaksjon. Selv en lett berøring av hud mot denne planten kan gi alvorlige, brannsårliknende utslett.

Giftsumak er viktig for dyrelivet. Mange fugler og småpattedyr bruker plantene som skjulested eller bygger reir her. Bomullshalekaniner eter kvistene om vinteren, og bærene er viktig føde for nordkrattvaktel, villkalkun, hakkespetter, stær, hvitstrupespurv, myrteparula og andre fugler. Hvithalehjort beiter på bladene om våren og sommeren.

Arten er ganske variabel og deles i flere underarter. Den er utbredt i østlige deler av Canada og USA, i fjellene i Mexico og Guatemala og på Bahamas og Bermuda. Subsp. hispidum vokser i Kina, Japan og på de russiske øyene Kurilene og Sakhalin.

Denne planten brukes i det homeopatiske preparatet Rhus Toxicodendron. Det hevdes at den hjelper mot blant annet leddsmerter, stive muskler, RLS og hudproblemer.

Galleri

Bladverk
Blomster
Bær
Høstfarge
Blemmer på huden etter kontakt med planten

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2023. Besøkt 2. oktober 2023.
^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for giftsumak Toxicodendron radicans som NK (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 2. oktober 2023.

Kilder

S.S. Weeks og H.P. Weeks (2012). Shrubs and Woody Vines of Indiana and the Midwest: Identification, Wildlife Values, and Landscaping Use. Purdue University Press. s. 356. ISBN 978-1-55753-610-5.
«Poison Ivy». Illinois Wildflowers. Besøkt 7. mai 2018.
«Toxicodendron radicans». GRIN. Besøkt 14. februar 2016.
«Toxicodendron radicans subsp. hispidum». Flora of China. Besøkt 14. februar 2016.
«Rhus tox». British Homeopathic Association. Besøkt 14. februar 2016.

Eksterne lenker

(en) Giftsumak – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Giftsumak i Encyclopedia of Life
(en) Giftsumak i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Giftsumak hos Dyntaxa
(en) Giftsumak hos ITIS
(en) Giftsumak hos NCBI
(en) Giftsumak hos The International Plant Names Index
(en) Giftsumak hos Tropicos
(en) Kategori:Toxicodendron radicans – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Toxicodendron radicans – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Toxicodendron radicans – detaljert informasjon på Wikispecies

[adb_taxon-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2023. Besøkt 2. oktober 2023.

[fremmedart-2] Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for giftsumak Toxicodendron radicans som NK (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 2. oktober 2023.

[1]

[2]