Bergflette selges mye som potteplante. De dyrkede formene har blad med ulike fasonger og fargenyanser. Den trives aller best dersom den får stå kjølig og med høy luftfuktighet, og i indirekte sollys. Den kan godt dyrkes utendørs om sommeren, og hele året i områder med milde vintre. Den tåler lett frost. Står den varmt og tørt, vil den bli et lett bytte for skadedyr, særlig spinnmidd. En annen art, den storbladete Hedera canariensis, er mye mer tolerant overfor høy temperatur, og er derfor mer egnet som stueplante enn den vanlige bergfletten. Overraskende nok selges det ikke like mange av den.
Bergflette vokser vilt på gunstige steder i Sør-Norge, men den kan vokse ganske langt nord for sin naturlige nordgrense. Den vokser ganske sakte, men kan til gjengjeld bli veldig gammel. Den kan bli 20 meter høy, og kan bli flere hundre år gammel. I Frankrike finnes det planter som er over 450 år gamle og i Italia snakkes det om planter som er tusen år gamle.
Bergflette klatrer med sterke sugerøtter. Men da disse avgir visse syrer, fester den seg dårlig på sement og kalk. Den vokser heller vanligvis ikke på høvlede tregjerder uten at man setter opp halm eller rørmatter. Den klatrer best på steinmurer og fjell, og i trær. Den fester seg kun en gang på stenmur, og derfor burde man ikke løsne den, da den ikke vil klatre etter det.
Bergflette er en klatrende, bunndekkende, eviggrønn plante. Den vokser naturlig i kyst- og fjordstrøk fra midtre Oslofjord til Ålvik i Hardanger. Plantet finnes den mye lenger nordover, og en stor bergflette dekker for eksempel deler av sørveggen til Namsos samfunnshus. Den blir vanligvis 8 til 10 meter høy, men kan bli høyere. Bergfletten tåler dyp skygge, og liker seg best i le. Jorden bør være dyp, fuktighetsholdende, veldrenert og næringsrik. Formering ved stiklinger i hele vekstperioden, roter seg på 3-4 uker.
Eføy, som på svensk kalles murgröna, er Gotlands landskapsblomma.
