Francesco Maria Piave

Francesco Maria Piave
Født18. mai 1810[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Murano[5][2]
Død5. mars 1876[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (65 år)
Milano[6][2]
BeskjeftigelseJournalist, oversetter, skribent, librettist, dramatiker, lyriker, komponist, låtskriver, operaregissør Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongedømmet Italia (18611876)
GravlagtCimitero Monumentale di Milano[7]

Francesco Maria Piave (født 18. mai 1810 i Murano i Venezia-lagunen, død 5. mars 1876) var en italiensk librettist. Han var en livslang venn av og samarbeidet mye med Giuseppe Verdi. Som Verdi selv var Piave en svoren italiensk patriot. I 1848, under Milanos "Cinque Giornate," da Josef Wenzel Radetzky von Radetz' østerrikske tropper trakk seg tilbake fra byen, mottok Piave i Venezia et brev fra Verdi adressert til "Borger Piave".

Liv og virke

Bakgrunn

Francesco Maria Piave var sønn av det velstående ektepar Giuseppe Piave og Elisabetta Casarini Murano under det korte napoleonske Kongedømmet Italia.

Librettist

Han etterfulgte Salvatore Cammarano som Giuseppe Verdis viktigste librettist midt i dennes karriere. Piave forble regissør (og dermed librettist) fra 1844 til 1860 ved Teatro La Fenice i Venezia, og skiftet over etter Verdis anbefaling til Teatro alla Scala i Milano.

Han skrev librettoene til Verdis operaer Ernani (1844), I due Foscari (1844), Attila (1846), Macbeth (1847), Il Corsaro (1848), Stiffelio (Verdi, 1850), Rigoletto (1851), La traviata (1853) Simon Boccanegra (1857) og La forza del destino (1862).

Verdi satte pris på Piave, som produserte ikke mindre enn 9 (med Aroldo 10) libretti, og ikke minst fordi han var en tro tjener for mesteren. Hva Verdi bad om, utførte han omgående; han hadde imidlertid ikke den åndelige selvstendighet eller selvtillit til å gestalte virkelig innovative tekster som var ubundet av litterariske om musikksramatiske konvensjoner. Men han gjorde hvqa Verdi forlangte av ham.

Samtidig ble Piave i Verdis private korrespondanse gitt en nedlatende omtale, tildels spottende.

I 1867 ble han rammet av slag, og var så lammet til utgangen av sitt liv. For å støtte ham og hans hustru planla Verdi i 1869 et album med seks romanser med komposisjoner av Daniel François Esprit Auber, Ambroise Thomas, Luigi Ricci, Saverio Mercadante ogg ham selv; til syvende og sist ble ikke planen virkeliggjort.

Francesco Maria Piave skulle sikkert også ha skrevet librettoen til Aïda, en bestilling Verdi aksepterte i 1870, hvis han ikke hadde blitt sterkt svekket av slag.

Mindre kjent er at Piave også skrev librettoer for Giovanni Pacini, Saverio Mercadante, Federico Ricci og én for Michael Balfe.

Piave døde i Milano i 1876, 65 år gammel. Han ble begravet fra Cimitero Monumentale i samme by.

Verner i utvalg

(med premierested og -år)

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9000, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID 77c01477ac2142b39401c9be24aa9f3a, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Piave,_Francesco_Maria, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119110369, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Find a Grave, besøkt 3. mai 2024[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

  • Carl Dahlhaus et al. (utg.): Pipers Enzyklopädie des Musiktheaters. Band 7 (bearbeitet von U. Steffen). Piper, München 1997.

Eksterne lenker


Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!