Académie française (1841–1885) (erstatter: Népomucène Lemercier, erstattet av: Leconte de Lisle)[19] Serbian Learned Society Académie des sciences, belles-lettres et arts de Besançon et de Franche-Comté Société des gens de lettres Société d'encouragement de la locomotion aérienne au moyen du plus lourd que l'air Académie des sciences, belles-lettres et arts de Rouen
Victor Hugo (født 26. februar1802, død 22. mai1885) var en fransk forfatter. Blant hans viktigste verker er romanene Ringeren i Notre-Dame og Les Misérables (De elendige). I tillegg til sine romaner skrev han også mye poesi og dramatikk.
Hugo var en engasjert politiker og ble valgt inn i både grunnlovsforsamlingen og nasjonalforsamlingen. Han talte de svake og de fattiges sak, og kjempet for å fjerne dødsstraffen. Da Napoleon III tok makten i Frankrike ble Hugo landsforvist, og levde i eksil i nesten 20 år på den lille øya Guernsey i Den engelske kanal. Han kom ikke tilbake før republikken var gjenreist, og ble da hyllet som en folkehelt. Han var innvalgt i Académie française, det franske akademi.
Liv og virke
Victor Hugo ble født i 1802 og var sønn av grev Joseph-Léopold-Sigisbert Hugo, major i Napoléon Bonapartes armé (senere general), og Sophie Hugo. I toårsalderen ble hans foreldre skilt, og han ble oppfostret av sin mor i Paris. Faren var offiser, og deltok i Napoleonskrigene. I 15-årsalderen fikk Hugo det franske akademiets pris for et dikt. Sammen med sine to brødre startet han tidsskriftet Le conservateur littéraire som kom ut i årene 1819–1821. Victor Hugos første bok, diktsamlingen Odes et Poésies Diverses, ble publisert i 1822 og hans første roman, Han fra Island (Han d'Islande), året etter. I 1822 giftet Hugo seg med Adèle Foucher, datter av en offiser i det franske krigsministeriet. I 1843 druknet hans datter Léopoldine sammen med sin mann. Etter denne hendelsen sluttet Hugo helt å skrive, og vendte først tilbake til samfunnet etter flere år, til å begynne med bare i det politiske liv.
Siden Napoleon III tok makten i et statskupp, levde Hugo i landflyktighet. Han bosatte seg først i Brussel, hvorfra han ble forvist til øya Jersey. Til sist tilbragte han en tid på øya Guernsey. Hugo returnerte til Paris i 1870, da Napoleon hadde mistet makten, etter nesten 20 år i eksil. Hugo skrev noen av sine beste verk i sin tid i eksil.
Hugo irriterte seg over samtidens mange piratforlag, og startet derfor i 1878 Association Littéraire et Artistique Internationale for å beskytte forfatternes opphavsrett.[23]
Hugo anses som den største forfatteren innen fransk romantikk. Hugo skrev ikke bare i romantisk stil, men også verk som kan sorteres inn under realisme, en litterær retning som begynte å vinne grunn på 1830-tallet.
Victor Hugos mest kjente verk anses for å være Notre Dame de Paris, norsk utgave Ringeren i Notre Dame, og den historisk-romantiske samtidsskildringen Les Misérables, norsk utgave De elendige fra 1862. Den ble siden omarbeidet til en særdeles vellykket og populær musikal. Stykket Le roi s'amuse (1832) ble forbudt av sensuren, men ble underlag til Verdis opera Rigoletto.
Hugo døde i Paris i 1885. Ved hans begravelse var to millioner mennesker tilstede. Han ble begravet, som han ønsket, i Panthéon i Paris, gravplassen for mange av de mer berømte menneskene i Frankrike.
Bibliografi
Utgitt i hans levetid
Odes et Poésies Diverses (1822)
Han d'Islande (1823) (Islænderen i Norge, 1831; Fangen på Munkholmen, 1996)
Nouvelles Odes (1824)
Bug-Jargal (1826) (Bug-Jargal, 1930, oversatt av Sigurd Høst)
Odes et Ballades (1826)
Cromwell (1827)
Les Orientales (1829)
Le Dernier jour d'un condamné (1829)
Hernani (1830)
Notre-Dame de Paris (1831), (flere norske utgaver: Notre-Dame, 1901; Notre-Dame-kirken i Paris, 1915, oversatt av Rolf Pande; Notre-Dame i Paris, 1929, oversatt av Anton Steen; Ringeren i Notre-Dame, 1949, oversatt av Robert Drevon; Ringeren fra Notre Dame, 1960, oversatt av Sverre Brændeland)
Marion Delorme (1831)
Les Feuilles d'automne
Le Roi s'amuse (1832)
Lucrèce Borgia (1833)
Marie Tudor (1833)
Étude sur Mirabeau (1834)
Littérature et philosophie mêlées (1834)
Claude Gueux (1834)
Angelo (1835)
Les Chants du crépuscule (1835)
Les Voix intérieures (1837)
Ruy Blas (1838)
Les Rayons et les ombres (1840)
Le Rhin (1842)
Les Burgraves (1843)
Napoléon le Petit (1852)
Les Châtiments (1853)
Lettres à Louis Bonaparte (1855)
Les Contemplations (1856)
La Légende des siècles (1859), (Århundredernes legende, 1911, oversatt av Bjørnstjerne Bjørnson; Århundrenes legende, 1987, modernisert av Helge Hagerup)
Les Misérables (1862), (flere norske utgaver: Elendighedens Ofre, 1862-1863; Samfundets Forskudte, 1899; Samfundets ulykkelige, 1929-1930, oversatt av B. Engebrigtsen; De elendige, 1930, oversatt av Inge Debes; Dei bannstøytte, 1933, oversatt av Idar Handagard; Samfunnets ulykkelige, 1949, oversatt av Arthur W. Gammelgaard; De elendige, 1950, oversatt av Bjørn Braun)
William Shakespeare (1864)
Les Chansons des rues et des bois (1865)
Les Travailleurs de la Mer (1866), (Havets arbeidere, 1929, oversatt av Fredrik Gjerdrum)
Paris-Guide (1867)
L'Homme qui rit (1869), (flere norske utgaver: Manden som ler, 1869; Mannen som ler, 1930, oversatt av Fredrik Gjerdrum)
L'Année terrible (1872)
Quatrevingt-Treize (1874), (flere norske utgaver: Aaret 1793: historisk Roman, 1874; 1793: roman fra den franske revolutions tid, 1896, oversatt av Fr. Winkel Horn; Tri-og-nitti, 1926, oversatt av Aslaug Raknes; Syttenhundredeogtreognitti, 1930, oversatt av C. J. Hambro; 1793, 1955, oversatt av Johanne og Othar Bertelsen). Aschehoug ga ut 1793 oversatt av Jacob Brinchmann, 1956.
^abannuaire prosopographique: la France savante, «Victor Hugo», CTHS person-ID 63[Hentet fra Wikidata]
^Benezit Dictionary of Artists, «Victor Marie Hugo», Benezit-ID B00090836[Hentet fra Wikidata]
^Léonore database, «Victor Marie Hugo», Léonore LH//1320/26[Hentet fra Wikidata]
^abcdefghijklmnDet tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118554654, besøkt 18. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
^abBnFs generelle katalog, BNF-ID 11907966z, besøkt 14. april 2021[Hentet fra Wikidata]
^abArchivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2240, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
^ «acte de décès inscrit dans le registre d'Etat civil du 16ème arrondissement de Paris», inventarnummer V4E 7322 / 546, samling Archives de Paris, filside 14, fullverk tilgjengelig på archives.paris.fr, gjelder del dødsattest, besøkt 17. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
^Sycomore, «Victor Hugo», Sycomore-ID 8795[Hentet fra Wikidata]
^det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, KulturNav-ID 46270dea-cf15-43f2-adb1-ef2626b0eb63, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
Feller, Martin (1988): Der Dichter in der Politik. Victor Hugo und der deutsch-französische Krieg von 1870/71. Untersuchungen zum französischen Deutschlandbild und zu Hugos Rezeption in Deutschland. Marburg.
Tonazzi, Pascal (2007): Florilège de Notre-Dame de Paris (anthologie) Editions Arléa, Paris, ISBN 2869597959