Ferrari

Ferrari
Org.form	S.p.A.
Bransje	Kjøretøyindustri
Etablert	1947 (Maranello)
Eier(e)	Piero Ferrari (–2015); Fiat Chrysler Automobiles (2014–2015); Fiat S.p.A. (–2014); Ferrari N.V (2015–)
Morselskap	Ferrari N.V (2015–)
Datterselskap	Scuderia Ferrari
Eierandel i	Ferrari Dino; Galleria Ferrari; Museo Enzo Ferrari; Ferrari
Hovedkontor	Maranello
Land	Italia
Produkt(er)	sportsbil; superbil
Grunnlegger(e)	Enzo Ferrari
Styreleder	John Elkann (september 2018)
Adm.dir.	Benedetto Vigna (1. september 2021)
Daglig leder	Piero Ferrari (visepresident)
Antall ansatte	4 988 (2023)
Salgsinntekter	1 070 000 000 euro (2021)
Omsetning	5 970 000 000 euro (2023)
Resultat	1 257 000 000 euro (2023)
Nettsted	www.ferrari.com (mul)
	; Ferrari; 44°31′57″N 10°51′51″Ø

Ferrari er en italiensk sportsbilprodusent basert i Maranello i Italia.

Fabrikken ble stiftet av Enzo Ferrari i 1939 som Scuderia Ferrari, og selskapet bygget racerbiler og sponset sjåfører før de startet produksjon av gategodkjente biler i 1947 som Ferrari S.p.A.. Gjennom historien har selskapet deltatt aktivt i racing, spesielt i Formel 1, hvor Ferrari har hatt stor suksess, spesielt på 1950- og 1960-tallet og årene 2000 til 2004.

Etter mange år med økonomiske problemer solgte Enzo Ferrari selskapets sportsbilavdeling til Fiat-gruppen i 1969 for å sikre økonomisk styrke i fremtiden. Ferrari selv beholdt kontrollen over racingavdelingen frem til sin død i 1988 i en alder av 90 år. Firmaet ledes av elektrikeren Benedetto Vigna som ble tilsatt som administrerende direktør (CEO) i 2021.^[3]

Historie

1929-1946

Enzo Ferrari hadde aldri planlagt å produsere gatebiler da han startet Scuderia Ferrari i Modena i 1929 for å sponse amatørførere. Ferrari trente flere førere i Alfa Romeo-biler frem til 1938, da han ble ansatt av Alfa som leder for deres racingavdeling.

I 1940 ble Alfa Romeo tatt over av myndighetene på grunn av 2. verdenskrig. Enzo Ferraris avdeling var så liten at den ikke ble påvirket av dette. Fordi han var hindret fra å delta i racing i flere år fremover ble Scuderia i en kort periode Auto Avio Costruzioni Ferrari, en produsent av maskindeler og luftfartkomponenter. Under navnet SEFAC (Scuderia Enzo Ferrari Auto Corse) produserte faktisk Ferrari én racerbil, Ferrari Tipo 815, i denne perioden, noe som dermed var Ferraris første egne bilmodell (den debuterte i Mille Miglia-løpet i 1940], men på grunn av den 2. verdenskrig fikk den ikke særlig konkurranse. I 1943 flyttet Ferrari-fabrikken til Maranello, hvor den fortsatt ligger. Fabrikken ble bombet i 1944, og bygget opp igjen i 1946. Helt frem til Enzo Ferraris død var bilfabrikken lite mer enn en inntektskilde for hans store lidenskap, racing.

Scuderia Ferrari betyr direkte oversatt «Ferraris stall», i betydningen «Team Ferrari».^{[trenger referanse]}

1945-

Den første Ferrari-modellen for gatebruk var 125 S i 1947. Den var utstyrt med en 1,5 liters V12, og Enzo bygget kun gatemodeller for å skaffe kapital til Scuderia. Selv om hans vakre og raske biler fort skaffet seg et godt rykte mislikte Enzo kundene sine sterkt, som han mente kun kjøpte bilene for den status de ga, og ikke ytelsene deres. På et tidspunkt var bilene fra det spanske selskapet Pegaso raskere enn Enzo Ferraris biler, men dette selskapet sluttet senere med sportsbilproduksjon.

Ferraris gatebiler har lenge vært et symbol for de rike og vellykkede. Pininfarina fra Torino designet frem til 2016 svært mange av modellene. Andre designhus som har vært involvert er blant andre Carrozzeria Scaglietti som også holder til i Modena. På 1950-tallet var også Carrozzeria Touring i Milano inne, samt de Torino-baserte Bertone, Ghia og Vignale.

I 2005 fikk fire universiteter tilbud om å utvikle Ferraris fremtidige modellprogram i en konkurranse kalt 'Ferrari Concepts of the Myth'. 20 vinnere fikk vise frem sine konsepter i skala 1:4 og presentere sitt arbeid til styret i Ferrari, som ga tre vinnere muligheten til å arbeide for Ferraris designstudio i Maranello.

Eierskap

Ferrari ble et allmennaksjeselskap i 1960, og fra 1963 til 2014 var det et datterselskap av Fiat. Det ble skilt ut fra Fiats etterfølger, Fiat Chrysler Automobiles, i 2016 og er i dag et selvstendig selskap.

Liste over modeller

Frem til midten av 1990-tallet benyttet Ferrari seg av et tretalls-system basert på motorvolum:

Modeller med V6 og V8-motorer benyttet seg av det totale motorvolumet (i desiliter) for de første to sifrene, og antallet sylindre for tredje siffer. Derfor var 206 en 2.0 liters V6, mens 348 var en 3.4 liters V8.
Modeller med V12 benyttet seg av motorvolumet (i kubikkcentimeter) av én sylinder. Ergo hadde den berømte 365 Daytona en 4 380 ccm V12-motor.
Modeller med boksermotor benyttet seg av motorvolumet i liter. Ergo var 512BB en fem liters boxermotor med tolv sylindre. Unntaket er Ferrari 365 GT4 BB, som var utstyrt med en boxermotor, men navngitt etter V12-prinsippet.

De fleste Ferrari-modeller ble også gitt navn etter karosseriformen, vanligvis etter følgende mønster:

M (Modificata): Dette prefikset ble benyttet etter modellens nummer for å angi at det var en modifisert utgave av sin forgjenger, og ikke en helt ny modell. (Ferrari Testarossa F512M, Ferrari 575M Maranello).
GTB-modeller er lukkede Berlinetta-modeller eller coupéer.
GTS-modeller er enten, hos eldre modeller, cabriolet (Ferrari 365 GTS4), eller, hos nyere modeller, targa-modeller (Ferrari 348 GTS og Ferrari F355 GTS). Unntaket er Ferrari 348 TS, som er den eneste targamodellen med et annet navn. Cabriolet-utgavene hadde i tillegg betegnelsen Spider (Ferrari 360 Spider).

Dette navnesystemet kan være forvirrende, fordi noen helt forskjellige modeller benyttet seg av de samme motortypene og karosseriformene. Mange Ferrarimodeller hadde i tillegg andre betegnelser (som Daytona) for å ytterligere identifisere hver enkelt modell. Mange slike navn er egentlig ikke offisielle fabrikknavn. Daytona-navnet er til minne om Ferraris trippelsuksess i 24-timersløpet på Daytona-banen i februar 1967 med Ferrari 300P4.

I tillegg var Ferrari 250 GTOs berømte akronym, som står for Gran Turismo Omologato, et navn italiensk presse ga bilen, som refererte til måten Ferrari hadde omgått reglene og klart å homologere bilen for racingbruk (Ferrari hadde klart å overbevise FIA om at 250 GTO var den samme bilen som den tidligere Ferrari 250). Dette ble sannsynligvis gjort for å unngå forvirring med de mange 250-modellene som hadde blitt produsert før GTO.

De forskjellige Dino-modellene ble oppkalt etter Enzos sønn.

Midt på 1990-tallet la Ferrari til bokstaven F før alle modellnavn (en praksis de gikk vekk fra etter Ferrari F512M og Ferrari F355, men som de returnerte til med Ferrari F430.

Liste over bilmodeller fra Ferrari

2-seters Gran Turismo

1949 166 Inter
1950 195 Inter
1951 212 Inter
1951 342 America
1953 375 MM Coupe
1953 250 Europa
1953 375 America
1954 250 Europa GT
1956 410 Superamerica
1956-1963 250 GT Europa/Boano/Ellena/Coupe Pininfarina/Lusso
1957-1960 250 GT Berlinetta/Cabriolet/California Spyder/SWB
1960 400 Superamerica
1964-1968 275
- 1964-1965 275 GTB/GTS
- 1966-1968 275 GTB/4
1964 500 Superfast
1964 330
- 1966 330 GTC Coupe
- 1966 330 GTS Spider
1966 365 California
1968 365
- 1968-1969 365 GTC Coupe
- 1969-1970 365 GTS Spider
1968-1973 Daytona
- 1968 365 GTB4/365 GTS4
1996-2001 550 Maranello
- 1996-2000 550 Maranello Coupe
- 2001 550 Barchetta
2002-2006 575M Maranello
- 2004 Barchetta
- 2005 Superamerica
2007 Ferrari 599
2012 Ferrari F12berlinetta
2017 Ferrari 812 Superfast

Midtmotoriserte V6/V8

1968-1975 Dino
- 1968-1973 Dino 206GT
- 1968-1973 Dino 246GT/GTS
1975-1989 208/308/328 GTB/GTS
- 1975 308 GTB/GTS
- 1980 208 GTB/GTS
- 1980 308 GTBi/GTSi
- 1982 208 GTB/GTS Turbo
- 1982 308 GTB/GTS Quattrovalvole
- 1985 328 GTB Berlinetta
- 1986 GTB/GTS Turbo
- 1987 F40
1989 348
- 1989 348 TB/TS
- 1993 348 GTB/GTS
1995-1998 F355
- 1994 F355/GTS
- 1997 355 F1
1999-2004 Ferrari 360
- 1999-2004 360 Modena/Spider
- 2003-2004 Challenge Stradale
2005 F430
2008 Ferrari 430 Scuderia
2009 Scuderia Spider 16M
2010 Ferrari 458 Italia
2011 Ferrari 458 Spider
2015 Ferrari 488
2019 Ferrari F8 Tributo