Dominique Jean Larrey, født 8. juli1766 i Beaudéan i Gascogne, død 25. juli1842 i Lyon) var en fransklege og baron. Han var bror til Claude François Hilaire Larrey og far til Félix Hippolyte Larrey. Larrey var sin tids største franske militærkirurg. Han omorganiserye og forbedret krigssykepleien og forordnet blant annet at de sårede ble tatt hånd om så umiddelbart som overhodet mulig. Dette var tidligere ikke slik. Larrey deltok i alle Napoleons felttog og ble høyt skattet av ham. Han ble adlet og også gitt andre utmerkelser. Han forfattet en rekke skrifter fra krigskirurgiens område.
Liv og virke
Dominique Jean Larrey studerte under faren, som også var militærlege, dels i Toulouse, dels i Paris. Han ble marinelege i 1787.
Han ble deretter overført til Rhinarméen i 1792, og under sin tjeneste der foreslo han opprettelsen av «flyvende ambulanser» («Ambulance volante») som skulle oppsamle de sårede så raskt som mulig for å bringe dem til forbindingsplassene. Det ble innført, men først noen år senere. Han etablerte også metoden for triage av de sårede på slagmarken, som gikk inn på et system for prioritering blant de sårede ut for hvor anvorlige deres sår var og hvor meget det hastet å gi den pleie, uten hensyntagen til deres rang og grad eller nasjonalitet. Også soldater fra de fiendtlige armeer, ikke bare de franske og deres alliertes, ble behandlet.
I 1796 ble han professor ved militærlegeskolen Val de grace, men ble snart utkommandert til Italia, der han opprettet skoler av samme slag i Padova, Milano og Udine. Han måtte fra 1798 gjøre tjeneste ved den store armé, som han fulgte til Egypt, Russland og tilbake til Waterloo. Der ble han såret og tatt til fange, men atter frigitt av Blücher, hvis sønnss liv han hadde reddet.
I 1802 kom Larrey tilbake til Paris og ble ansatt som overlege ved militærhospitalet Gros-Caillou og ved Invalidehospitalet. I 1803 ble han tildelt doktorgraden for et arbeide han tidligere hadde utgitt, Dissertation sur les Amputations des membres à la suite des coups de feu (ny utgave 1808).
Fra 1805 var han generallege for de napoleonske hærstyrker, og deltok personlig i alle felttogene. Napoleon, som satte stor pris på Larrey, utnevnte ham til baron på slagmarken ved Wagram 1809 og testamenterte ham som den største hedersmann han hadde kjent, 100000 francs. Soldatene så på samme måte på Larrey, som selv var med i kampene og flere ganger ble såret. De kalte ham deres virkelige beskytter.
Da keiserdømmet var falt ble han sjefkirurg ved garden, æresmedlem av Conseil de santé des armées, medlem av Académie de médecine og av Instituttet (1829). Larrey har vært en overmåte fremragende militærlege, ikke bare i rent praktisk henseende, men særlig hva innretningen av sanitetsvesenet og hele den sanitære organisasjon angår.
Verker
Han har skrevet mange fremragende skrifter og var en stor stilist: Relation historique et chirurgicale de l'expédition de l'armée d'Orient en Egypte et en Syrie (1803), Mémoires de chirurgie militaires et campagnes (1812—17, 4 bind), Clinique chirurgicale exercée particulièrement dans les camps et les hopitaux militaires depuis 1792 jusqu'en 1829 (5 bind, 1830—36).
Referanser
^abBase biographique, oppført som Dominique Jean Larrey, BIU Santé person ID 1877[Hentet fra Wikidata]
^abwww.academie-medecine.fr, oppført som baron LARREY, National Academy of Medicine (France) member ID 2057, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abcdewww.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID Dominique-Jean-Larrey, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
^Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 35477, oppført som Dominique Jean Larrey[Hentet fra Wikidata]
^annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 2381, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
.jpg)
.svg)
