Frimureri er den virksomhet som foregår i de sammenslutninger som kalles frimurerlosjer, det vil si lokale sammenslutninger som bygger på esoteriske læresystemer der medlemmene innvies gjennom ritualer.
Formålet med frimureriet er å fremme medlemmenes moralske sans ved etisk-religiøs oppdragelse, foruten å fremme forståelse og brodersinn mellom mennesker. Den første norske frimurerlosje ble stiftet 1749, den utgikk fra en dansk losje, stiftet 1743. Losjene er ifølge sitt lovverk upolitiske og det er forbudt å drøfte politikk samt sosiale eller religiøse stridsspørsmål innen losjene. Dessuten kreves at medlemmene bekjenner seg til troen på et Høyeste vesen og på sjelens udødelighet. I Norge er tilslutning til den kristne tro et krav. Bare menn kan opptas som medlemmer. Medlemmene har taushetsplikt vedrørende seremonier og symboler. De lokale losjene er organisert i ulike storlosjer.
Sammenslutning av voksne menn med god vandel og økonomi. Lignende organisasjoner eksisterer også for kvinner.
Arbeider sammen i en organisasjon som har en pyramidal struktur.
Hvert medlem innvies. Man deltar så på møter og seremonier og blir en del av broderskapet. Etterhvert får man mulighet til å stige i gradene. Alle seremonier og dets innhold og formål er hemmelige, slik at opptak i en ny grad innebærer en opplevelse som er ukjent på forhånd.
Grunntanken i arbeidet er å bli bedre mennesker, ved å utvikle sin egen etikk og moral til det bedre.
Samler inn pengebeløp anonymt til nødlidende. Midlene gis videre til organisasjoner som Frelsesarmeen o.l., som forvalter midlene videre.
Ledes nasjonalt av en Stormester og Det høye råd. Hver enkelt losje ledes av en Ordførende Mester som høyeste leder under stormesteren.
Bygger tradisjonelt på historisk grunn (selv om oppfatning av alder og opphav innad i organisasjonene varierer mye).
Det er en esoterisk organisasjon med hensyn til ritualene.
I de øvrige nordiske land publiseres årlig en oversikt – matrikkel, over medlemmene, med oversikt over alle losjene med årets møtedatoer og andre opplysninger om Frimurerlosjen (de skandinaviske landene anses å praktisere større åpenhet og transparens overfor samfunnet enn øvrige losjer i Europa.). Inntil matrikkelen for 2018 publiserte også Den Norske Frimurerorden medlemslistene. I 2019 er medlemslistene tatt ut, for å ivareta den nye lovgivningen rundt personvern (GDPR).[1] Matrikkelen viser fortsatt navn på de som har verv (embedsmenn) i logene og Ordenen.
Historisk har frimureriet i flere århundrer vært assosiert med overklassen, eliten, adelen og kongehusene. I dag speiler medlemmene i langt større grad den mannlige befolkningen som helhet. I Norge innehar medlemmene rundt 1500 ulike yrkesgrupper.[2]
Ingen internasjonal organisasjon styrer de lokale losjene. Det er imidlertid en del samarbeid over landegrenser, spesielt der losjene praktiserer det samme gradssystemet. Frimurere kan få et frimurerpass slik at de kan besøke samarbeidende losjer i andre land. Medlemmene instrueres gradvis i idealer av moralsk og metafysisk karakter gjennom en serie hemmelige ritualer. I de fleste grener av frimureriet har man en felles tro på et høyeste vesen. Frimureriet er en livslang skole – og i Norge, som praktiserer det svenske system, utgjør «normert» tjenestetid i de forskjellige gradene tilsammen 20 år for å bli en 10. grads broder. Gjennomsnittsalderen ved opptak i Norge er per i dag rundt 45 år.
I Det svenske frimurersystem, som praktiseres i Norge, finnes det 10 operative grader, samt en administrativ 11. grad for ordenens høyeste embedsmenn.
Frimurerlosjer eksisterte i Skottland i 1590. Av ukjente årsaker oppstod det indre uenigheter der William Schaw utstedet to statutter, og prøvde å få støtte fra Kong Jakob VI av Skottland i å rettsforfølge og forby frimurerlosjer tilhørende «den andre side». Motparten bestod blant annet av losjen St. Mary's Chapel og losjen der Patrick Copland av Udoch var stormester i 1590.
Arkiver i Skottland dokumenterer opprettelsen av minst 25 frimurerlosjer mellom 1599 og 1712:
Aitchison’s Haven, 9. januar 1599 (1. Charter (1600–1601) av St Clair)
Edinburgh, 31. juli 1599 (2. Charter (1627–1628) av St Clair)
St Andrews, 27. november 1599 (1. 1600–1601 og 2. 1627–1628 charter av St Clair)
Noen[hvem?] mener å se en sammenheng mellom frimureriet og Rosslyn-kapellet i Midlothian nær Edinburgh i Skottland. Steinkirken er tilegnet St. Matteus, og ble bygget av William Sinclair (1410–1484), 1. greve av Caithness og baron av Rosslyn. Byggingen startet i 1446, da kirken offisielt ble grunnlagt, og ble avsluttet i 1484, da taket ble ferdigstilt. William Sinclair skal være begravet her, men steinkisten er av nyere dato.
Kapellet er egentlig en av fire fløyer i en påbegynt korskirke, en av få som overlevde reformasjonen i Skottland. Kapellet er rikt utsmykket, med vanlige kirkelige motiver. I viktoriatiden på 1800-tallet ble det reist et tilbygg som i dag fungerer som inngang til selve kapellet. Krypten under kapellet fungerer som gravkapell for Sinclairfamilien. Man har lett etter andre underjordiske rom, men ingen har blitt funnet.[3] [The Genealogy of the Saintclaires of Rosslyn 0 902324 63 2]
Den tidligere frimureren Arvid Ystad har i boka Frimurerne i vikingtiden (2016) lansert en ny teori om at frimureriet stammer fra den norrøne religionen som vikingene brakte med seg til De britiske øyer.[4][5]
Den Engelske Storlosje 1717
Puben Goose & Gridiron
Det moderne frimureriet oppsto da fire losjer i London dannet den Engelske Storlosje den 24. juni1717:
The Apple Tree Tavern (Eple-treets gjestgiveri), Charles Street
Kanskje var den Engelske Storlosje et resultat av det skotskeJakobittiske opprør i 1715. Siden de var vel vitende om at frimureriet ble bragt til England av Jakob I av Skottland, kan opprøret ha utløst nervøsitet blant Londons frimurere, som ble tvunget til å benekte sin skotske opprinnelse, skjule sin historie og strategisk skape en ny institusjon; en storlosje som var alliert med kongen av Hannover.
En rivaliserende engelsk Storlosje 1751
Den 17. juli1751 samlet representanter for fem losjer seg i Turk's Head Tavern, i Greek Street, Soho, London og opprettet «Det Aller Eldste og Ærværdige Samfunn av Frie og Anerkjente Murere» (The Most Ancient and Honourable Society of Free and Accepted Masons). Storlosjen bestod i hovedsak av irske frimurere som bodde og arbeidet i London: 72 av de 100 første navnene på medlemslisten var fra Irland. Skismet varte frem til 1813, da de slo seg sammen til Englands forente storlosje.
Storlosjen i Frankrike (Grand Orient) var den første som opptok kvinner som medlemmer. Etter opprettelsen av Adopsjonens Rite i 1774 ble det utstedt edikter som anerkjente kvinner. Hertuginnen av Bourbon ble første Grand Mistress av Frankrike. Grand Orient utviklet også prinsippet om Laïcité – adskillelse av kirke og stat og fraværet av religiøs innblanding i politikk. I 1877 tillot losjen personer uten tro på et Høyere Vesen (Gud) som medlemmer. I tillegg var Grand Orient den første til å anerkjenne høygrads-systemer. Grand Orient ble ikke anerkjent av Den Engelske Landslosje. Dette skismet har vart frem til i dag. Napoleon III ble Stormester av Grand Orient, og utnevnte prins Lucien Marat og senere Marshal Magnan til å lede losjene i Frankrike. Frimurerlosjene spilte en viktig rolle i den franske revolusjon i 1789 og seinere.
Den videre historie
I løpet av få årtier spredte virksomheten seg til alle deler av Europa og de europeiske koloniene. De lukkede frimurerlosjene ble mistenkt for å være arnesteder for politiske konspirasjoner. Spesielt den italienske P2-losjen (Propaganda Due) har vært omstridt. Denne losjen var knyttet til den italienske mafiaen og involvert i svindel av blant annet Vatikanbanken på 1990-tallet.
Mange losjer hevder at frimureriet stammer fra middelalderens Tempelridderorden. Da tempelridderne først på 1300-tallet ble undertrykt i Frankrike og andre steder på kontinentet, skal ordenens hemmelige tradisjoner ha blitt videreført av tempelriddere som flyktet til Skottland. Kildegrunnlaget for påstandene er imidlertid omstridte.[3] En tradisjon sier at frimureriet påberoper seg røtter tilbake til oldtidens mysteriesamfunn og urkristendommens brorskap. Også her mangler troverdig dokumentasjon.
Symbolikk
Gjennom innvielsene blir medlemmene instruert i et symbolsk kunnskapssystem. Murerfagets verktøy brukes som symboler – den rette vinkel og loddsnora betegner rettskaffen oppførsel, mens en uhugget stein representerer det uforedlede mennesket og en uthugget, kubisk byggestein det fullkomne mennesket.
Gud betegnes som Den Trefold Store Byggmester. Kandidaten får høre beretningen om hvordan byggmesteren Hiram Abiff ble drept under arbeidet med å bygge Kong Salomos Tempel i Jerusalem. De tilhørende håndgrep, ord og løsen og spesielle positurer bidrar dels til å forsterke ritualet i losjen og dels til at frimurere kan gjenkjenne hverandre utenfor losjene. Frimureriets symbolsystemer har inspirert mange kunstverk, blant annet MozartsoperaTryllefløyten fra 1791, der et hovedtema er hvordan den maskuline mystikk seirer over den kvinnelige.[trenger referanse]
Ritualer
Frimureriet er en lukket, rituell sammenslutning. For å bli medlem må man gjennomgå en innvielse.
Grunnlaget, som alle frimurersammenslutninger praktiserer, er de tre grunnleggende gradene som er forholdsvis like i de aller fleste retningene: Lærling, svenn og mester. Disse tre utgjør «Det blå frimureri» eller Johannes-gradene, det vil si første, andre og tredje grad. Utover dette tilkommer det en lang rekke tilleggsgrader, mellomgrader og høygrader. Antall grader varierer etter system. I det svenske systemet er det til sammen 10 rituelle og to administrative grader, og i AASR (Ancient and Accepted Scottish Rite of Freemasonry) praktiseres det 33 grader. I Misraim Rite-systemet er det 99 grader og i Det engelske system er de tre første gradene beholdt som de eneste. De systemer som har grader utover de tre første, kalles gjerne høygradssystemer (fra 7. grad i Norge).
Frimureriet i Norge følger «Det svenske system». Hertug Carl af Södermansland (født 7. oktober1748, død 5. februar1818), i Sveriges kongerekke Karl XIII, av fyrstehuset Holstein-Gottorp, var konge av Sverige fra 1809 og Norges konge fra 1814 frem til sin død i 1818. Han regnes som det svenske systemets far, og var den som tilpasset ritualsystemet til svenske forhold. Hertugen reiste i 1798–1800 til Wien og Praha, der han besøkte losjer og fikk lov til å lese i arkivene deres og ta kopi av spørsmålsbøkene, som han tok med hjem til Sverige. Han tilpasset lover og administrative bestemmelser etter lokale forhold, fastsatte hvordan gradene skulle utformes, og hvordan de ulike salene skulle innredes og utsmykkes. Han fullførte arbeidet i 1801, men redigerte det flere ganger frem til sin død.
Andre utbredte gradssystemer er som nevnt The Ancient and Accepted Scottish Rite of Freemasonry med 33 grader, og York Rite eller American Rite, som består av 10 grader organisert i tre forskjellige skifter, ikke ulikt det svenske system. En hovedforskjell er at en frimurer selv i disse systemene kan velge hvilket høygradssystem han vil gå inn i, etter å ha fullført de tre første gradene. Det finnes også en mulighet for å bytte høygradssystem og fullføre i et annet system, så lenge det hører til de legitime systemene som er godkjent av gradssystemet, mens det i det svenske system er en ubrutt sammenheng fra første til tiende grad.
Frimurere møtes ikke i en losje, men som en losje, på samme måte som kristne møtes som en menighet. I samme by kan det finnes flere losjer som normalt benytter de samme lokalene, på ulike dager. Lokale losjer er alltid underordnet overordnede gradslosjer.
I Norge, hvor det arbeides etter det svenske systemet, er rangstigen slik: St. Johanneslosjer, St. Andreaslosjer, kapitlet (Stewardslosjer, Provinciallosjer, Den Norske Store Landsloge). Landet er delt opp i fire provinser med hver sin Provincialloge. Landslogen i Oslo er rituelt den øverste som magistralkapitel. St. Johannesgradene er fra første til tredje grad, St. Andreasgradene er fjerde til sjette, og Kapitel- eller Stewardsgradene er fra syvende til ellevte.
Mens frimureriet i Norge bare aksepterer menn som bekjenner seg til den kristne tro som aktuelle kandidater, er det ulik praksis i andre losjesystemer. De fleste losjer i verden aksepterer menn fra ulike religioner, så som kristne, jøder, muslimer, buddhister, og så videre Dette varierer fra land til land og system til system, avhengig av hvilken gren av frimureriet losjen er underlagt.
Enkelte losjer tar inn ateister, men de fleste krever at en potensiell medlem tror på «et Høyeste Vesen». I det svenske systemet er det en forutsetning at man bekjenner seg til den kristne tro.
For å være aktuell som kandidat til å bli opptatt som frimurer i Norge må man:
Være mann.
Bekjenne seg til den kristne tro. Det stilles imidlertid ingen krav om tilslutning til særskilte dogmer eller bekjennelser.
Aldersgrensen for å komme i betraktning er 24 år, men unntak kan gjøres av Stormesteren personlig for kandidater eldre enn 21 år (gjennomsnittet i Norge ved opptak er 44 år).
Ha en ordnet økonomi. Med ette menes det at man kan ivareta sine økonomiske forpliktelser.
Være en vel ansett borger av samfunnet (dvs. ha en god vandel).
Av egen fri vilje søke medlemskap gjennom to personer som er medlemmer og minimum innehar tredje grad (det er de siste årene også blitt mulig å henvende seg vedrørende medlemskap via Ordenens internettsider).
Å diskutere religion og politikk i losjen er i Norge strengt forbudt, det samme gjelder sosiale stridsspørsmål. I losjen møtes direktør og medarbeider til arbeid, og losjene skal operere under et likhetsprinsipp.
Mens frimureriet, særlig i katolske land, har vært ansett som samfunnsnedbrytende, har det i protestantiske land utviklet seg til et ledd i overklassens selskapskultur.[trenger referanse] Kritikere hevder at medlemmene ofte er eldre, veletablerte menn, med viktige posisjoner i samfunnet som dommere, leger, prester og bedriftsledere.[trenger referanse] Frimurerordnene har blitt kritisert for å være et hemmelig nettverk der medlemmene hjelper hverandre.[trenger referanse] Den Norske Frimurerorden har ikke desto mindre lover som forbyr medlemmer å henvise til sitt medlemskap med den hensikt å oppnå fordeler foran andre (Lover for Den Norske Frimurerorden, 2010. 2. kap. § 20.) Forsvarere av frimureriet hevder på sin side at dette ikke er korrekt; medlemmene bekler alle stillinger og posisjoner på alle nivåer i samfunnet, fra håndverkere og lærere til selgere og bedriftsledere.[7]
FiskeriministerSvein Ludvigsen i Kjell Magne Bondeviks 2. regjering var frimurer, noe som ble kritisert både av medier og av medlemmer av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Ludvigsen og Bondevik mente i utgangspunktet at medlemskapet ikke rokket ved statsrådens habilitet.[8] Ludvigsen valgte likevel kort tid etter å melde seg ut av losjen. I 2007 søkte han på nytt om opptak; han var da fylkesmann i Troms.[9] Da Ludvigsen i 2018 ble siktet for seksuelle overgrep ble hans medlemskap suspendert i påvente av dom. Da dommen ble rettskraftig i februar 2020 ble han ekskludert fra Den Norske Frimurerorden.[10] Også daværende NRK-sjef John Gordon Bernander ble kritisert for sitt medlemskap i losjen.[11]
Frimureriet i Norge
Den Norske Frimurerordens stamhus i OsloDen Norske Frimurerordens våpenskjold
Den første frimurerlogen i Norge var «St. Olai Loge». Mange loger i Den Norske Store Landsloge har «St. Olai Loge» som moder-loge. I 1780 skiftet den navn til «St. Olaus til den hvide Leopard».
St. Olaus til den hvide Leopard ble grunnlagt 24. juni (St. Hansdag) 1749 i Christiania av Grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, sannsynligvis med den danskeKong Fredrik V tilstede. Logen er en avlegger av den danske logen «St. Martin», og var frem til 1814 underlagt Logedirektoriet i København. Før 1814 praktiserte St. Olaus til den hvide Leopard høygradssystemene «Den Strikte Observans» og «Det Rectifiserte System». I 1818 ble logen underlagt Den Svenske Store Landsloge da det svenske system ble innført i 1818.
«Den X Frimurerprovins» ble opprettet i 1891 (fra 1937 «Den Norske Frimurerorden»), bestående av fire St. Johannesloger, én St. Andreasloge og en Stewardsloge.
Den Norske Frimurerorden består i dag av 95 loger. 64 av disse er St. Johannesloger, 19 er St. Andreasloger, 8 Stewardsloger, 4 Provinciallosjer, Den Norske Store Landsloge og én forskningslosje. I tillegg har Ordenen 30 broderforeninger og 25 frimurergrupper. Ordenen har i 2013 i underkant av 20 000 medlemmer. Det svenske system, som praktiseres i Norge, resten av Norden og i deler av Tyskland, har en tydelig kristen profil i motsetning til de fleste andre retningene, som er mer eller mindre religionsuavhengige.
Den første norske stormesteren var legen Johan Gottfried Conradi (1905). Under unionen med Sverige var den svensk-norske kongen ordenens Stormester. Conradi overtok etter Oscar II i 1905. I annen halvdel av det 20. århundre var Bernhard Paus den mest betydelige stormester. Nåværende stormester er Ragnar Tollefsen, som ble valgt 15. november 2018.
