Øya ble oppdaget 25. desember1643 og fikk sitt navn etter oppdagelsesdagen. Øya ble annektert og befolket av Storbritannia i 1888. Fosfatgruvedrift fra 1890-årene. Storbritannia overførte suvereniteten over øya til Australia i 1958.
Tidslinje
1643 – Øya ble oppdaget 25. desember, og fikk sitt navn etter oppdagelsesdagen
Christmasøya var ubebodd til sent på attenhundretallet. Av den grunn er øya gjenstand for en enestående vitenskapelig interesse, idet det fins en rekke arter som har utviklet seg upåvirket av mennesker. To tredeler av øya er lagt ut som nasjonalpark under oppsyn av det australske miljødepartementet.[2]
To endemiske rottearter, Maclears rotte og bulldogrotte, er blitt utryddet etter at bosetningen startet ved at de ble smittet av innførte svarte rotter. Videre er flaggermusarten Pipistrellus murrayi gått dramatisk tilbake i antall, og fryktes faktisk å være utdødd. SpissmusaCrocidura fuligonosa trichura, ble lenge antatt å ha lidd samme skjebne før den ble gjenopdaget på 1990-tallet. Mens dyrelivet på Christmasøya før i tiden var truet av en intensiv fosfatutvinning er den største faren nå for tiden den lille gule mauren (Anoplolepis gracilipes) – kjent som crazy ant – som er kommet med last fra Afrika. Den viser en forkjærlighet for visse saftsugende insekter på trærne, og har på det nærmeste utryddet deres naturlige fiender.
De mest iøynefallende trekkene i faunaen på Christmasøya er sjøfuglkoloniene og et utall
krabbearter, som dels lever i tidevannssonen, dels er fullstendig landbaserte. Av de 20 krabbeartene (hvorav 13 rene landkrabber, som bare oppholder seg i havet som larver) er den mest spektakulære Christmasrødkrabba (Gecarcoidea natalis). Hvert år ved starten av regntiden i november (alt etter månefase) strømmer millioner (anslagsvis 100 millioner[3]) av krabber fra skogen ut til havet for å gyte. Hvert år blir imidlertid også millioner av disse krabbene drept av de nevnte gule Anoplolepis-maurene. En annen velkjent art er den store kokoskrabba.
De store sjøfuglkoloniene har gitt opphav til guanoen, som er fosfatrik og har vært gjenstand for en utstrakt økonomisk utnytting, noe som lenge var en trussel for faunaen på øya. I disse koloniene fins åtte hekkende arter. I størst antall finner en rødfotsule (Sula sula) og brunsule (Sula leucogaster). Derimot regnes de endemiske artene christmasfregattfugl (Fregata andrewsi) og christmassule (Sula abbotti) som truet. En tredje endemisk art er hvithaletropikfugl (Phaethon lepturus), som i stilisert utgave pryder territoriets flagg. christmasfalkugle (Ninox natalis), raggkeiserdue (Ducula whartoni), christmasbrillefugl (Zosterops natalis), øytrost (Turdus poliocephalus) og hvithaletropikfugl (Phaethon lepturus) er alle endemiske på denne øya. Sistnevnte pryder i stilisert utgave territoriets flagg. Av de ti landbaserte standfuglene er sju endemiske arter eller underarter. Blant de endemiske landfuglene finner vi christmasfalkugle (Ninox natalis), raggkeiserdue (Ducula whartoni), christmasbrillefugl (Zosterops natalis) og øytrost (Turdus poliocephalus).
Den tette regnskogen har utviklet seg i det dype jordsmonnet på platået. Den er dominert av 25 ulike treslag. Bregner, orkideer og slyngplanter vokser på greinene i det fuktige klimaet som dannes under løvtaket. Av Christmasøyas 135 plantearter, er det 16 som bare finnes på denne øya. Fosfatutvinning og annen virksomhet har vært en trussel mot det opprinnelige skogsmiljøet, men flere steder på øya er det gjort forsøk på å gjenetablere urskogen, ved en langsom utplanting i flere perioder. Først plantes noen planter, som ikke krever mye jord eller skygge, senere gir de skygge for mindre hardføre trær.
Referanser
^"Christmas Island"; besøksdato: 28. juni 2022; publisert i: QuickStats; Australian Statistical Geography 2021 ID: SAL90001.
.svg)
.svg)
