Christian Carl Josias von Bunsen

Christian Carl Josias von Bunsen
Født25. aug. 1791[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Korbach[5][2][6]
Død28. nov. 1860[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
Bonn[7][2][6]
BeskjeftigelseDiplomat, intellektuell, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Preußisches Herrenhaus
  • Medlem av Frankfurtparlamentet Rediger på Wikidata
Utdannet vedGeorg-August-Universität Göttingen
EktefelleFrances Bunsen
FarHeinrich Christian Bunsen[8]
MorJohanette Eleanor Brocke[8]
BarnKarl von Bunsen[9]
Georg von Bunsen
Franziska von Bunsen
Henry George De Bunsen
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtBonn gamle gravlund
Medlem av
7 oppføringer
Deutsches Archäologisches Institut
American Academy of Arts and Sciences
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Accademia delle Scienze di Torino (1854–)[2]
UtmerkelserMedlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow

Christian Carl Josias von Bunsen (født 25. august 1791 i Korbach, død 28. november 1860 i Bonn) prøyssisk politiker og friherre.[10]

Liv og virke

Etter studier ved Marburgs og Göttingens universitet ble han utnevnt æresdoktor ved universitetet i Jena 1812, legasjonssekretær ved prøyssiske legasjonen hos paven i 1818, gesandtskap i 1823, sendebud i 1824, ministerresident i 1827-38, sendebud i Bern 1839-41 og London i 1842-54, der han med kraft hevdet Tysklands og Elbenhertugdømmenes rett mot Danmark og undertegnelsen av den såkalte Londonprotokollen 1852.[trenger referanse][klargjør]

Ved Krimkrigens utbrudd forordnet Bunsen en politikk som skulle ha knyttet Preussen til vestmaktene, et råd, som allikevel ikke ble fulgt av den prøyssiske regjeringen og som foranlediget at Bunsen avgikk i april 1854. Seinere bosatte seg Bunsen i Tyskland, og var fra 1858 medlem av Preußisches Herrenhaus (friherre).[10]

Under sitt opphold i Roma arbeidet Bunsen for grunnleggelse av Deutsches Archäologisches Institut.[10] Han forfattet også en mengde vitenskapelige arbeider blant annet Beschreibung der Stadt Rom (tre bind, 1830-43), Die Basiliken des christlichen Rom (1843). Bunsen ga også ut Die Zeichen der Zeit (to bind, 1855) og Aegyptens Stelle in der Weltgeschichte (fem bind, 1845-57).

Hans brevveksling med Fredrik Wilhelm IV er utgitt av Leopold von Ranke (1873) og Briefe an Bunsen von römischen Kardinalen u.s.w. 1818-1837 av F.H. Reusch (1897).

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID christian-karl-josias-bunsen, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b KNAW Past Members, KNAW past member ID PE00004470, oppført som C.K.J. von Bunsen[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Christian Karl Josias Bunsen, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bunsen-christian-karl-josias, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b New International Encyclopedia (1902–1905)[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c Reinhold Pauli. «Bunsen, Christian Karl Josias Freiherr v». Allgemeine Deutsche Biographie,utgitt av Bayerischen Akademie der Wissenschaften, bind 3 (1876), s. 541–552. Besøkt 5. desember 2015. 

Eksterne lenker

Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!