Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
Jena er en by i den tyske delstaten Thüringen. Den har omkring 100 000 innbyggere (2008) og ligger i elven Saales dalføre omkring 70 kilometer sørvest fra Halle (Saale).
Gjennom byens sydligste deler går autobahn A4, som går fra Aachen og Köln i vest til Dresden og Görlitz i øst og krysser autobahn A9 omtrent 20 kilometer øst for Jena. A9 går fra München og Nürnberg i sør til Leipzig og Berlin i nord. Jena er også et jernbaneknutepunkt og har derfor gode forbindelser med øvrige deler av forbundsrepublikken.
Reformasjonen kom til Jena i 1523 med den radikale teologen Martin Reinhardt som ble fordrevet etter Martin Luthers inngripen 1524. 1525 ødela bønder og deler av byens befolkning karmelittklostret og dominikanerklostret. Etter nederlaget i den schmalkaldiske krig1546–1547 tapte ernestinerne kurfyrsteverdigheten og Jena tilhørte igjen hertugdømmet Sachsen. En følge av dette ble at man grunnla en høyere skole i dominikanerklostret som erstatning for universitetet i Wittenberg som var en forgjenger til dagens universitet, Friedrich-Schiller-Universität Jena, som ble grunnlagt 1558.
Boktrykkerkunsten, som var drevet siden begynnelsen av 1500-tallet, blomstret opp med universitetet og Jena ble på 1700-tallet det viktigste boktrykkerstedet etter Leipzig. Universitetet forble etter statsdelingen 1572 under ernestinsk beskyttelse mens byen havnet under hertugdømmet Weimar. I en kort periode (1672–1690) var Jena hovedstad i det selvstendige fyrstedømmet Sachsen-Jena hvis hertuger bodde i det 1471 bygde slottet som bygdes ut 1662. Deres embetsverk skulle delvis finnes i Jena fram til 1809.
Etter hertugen av Sachsen-Jenas død 1692 kom byen under Sachsen-Eisenach og 1741 under hertugdømmet Sachsen-Weimar som på 1800-tallet ble opphøyet til storhertugdømmet Sachsen som fantes fram til 1918. I de teologiske lærestridighetene i den siste delen av 1500-tallet var universitet sentrum for den lutherske ortodoksi (Matthias Flacius) og etter trettiårskrigen var det en blomstringsperiode for universitetet. Universitetet var med sina 1 800 studenter mellom 1706 og 1720 det største av de tyske universitet. Barokken viste seg gjennom storslagne bygninger og fra hoffet kom impulser til kunst- og musikklivet, 1570 begynte Collegium musicum å virka som, via en omorganisering 1769, hadde akademiske konserter fram til 1900-tallet.
Byens økonomi fikk en tilbakegang da vindyrkingen, antall studenter og boktrykkervirksomheten ble på 1700-tallet. 1788 kom byens finanser under tvangsforvaltning. I hertugen Carl Augusts regjeringstid 1775–1828 og hans minister Johann Wolfgang Goethe kom en ny blomstringstid under Weimars innflytelse til universitetet i Jena. Goethe hadde interesse for Jena og her startet hans vennskap med Friedrich Schiller som fra 1794 virket i Jena som professor og levde i byen til 1799. I Georg Wilhelm Friedrich Hegels tid som lærer ved universitetet (1801–1807) utviklet Jena seg til den tyske idealistiske filosofiens sentrum. Jena ble et viktig sted for den tidlige romantiske litteraturen. Byens renommé steg gjennom utgivelsen av tidsskriftet Allgemeine Literatur-Zeitung1785–1803 og Jena ble sett som en liberalt orientert by. Jenas rykte sank raskt fra år 1800 da de berømte lærerne forlot byen.
Jena på 1800-tallet
Den 14. oktober1806 beseiret Napoléon Bonaparte de prøyssiske og saksiske arméer ved slaget ved Jena-Auerstedt. Slaget som ble holt på høydene over byen forårsaket store skader i byen og på universitetet. En sterk motstand ble vekt mot Napoleons styre, spesielt blant byens studenter der flere gikk inn i den frivillige hæren Lützowsches Freikorp.
I 1815 studentbevegelsen Urburschenschaft grunnlagt. Denne jobbet for en nasjonalt samling av de tyske landene.
Universitetet spilte en viktig rolle for byens økonomi sammen med boktrykkeriet og vin-, hage- og humledyrking og åkerbruk som vokste. Fra 1800 begynte det å bli opprettet mindre industrielle virksomheter i Jena, 1820 ble det startet et ullgarnspinneri som 1840 hadde 100 ansatte og som 1864 begynte å anvende dampmaskiner i produksjonen. I 1830 hadde Jena 5491 innbyggere. Jena ble et jernbaneknutepunkt da Saalbanen (Saalbahn) ble bygd mellom Großheringen og Saalfeld1874 og linjen Gera-Weimar1876. Industrialiseringen av Jena fortsatte med grunnleggingen av en pianofabrikk (pianoforte) 1843, en ovnsfabrikk1859, en sementfabrikk1886 og 1895 en måleinstrumentfabrikk.
De for byen viktigste industrier ble grunnlagt på samme tid. Carl Zeiss grunnla sine optiske verksteder 1846, og fra å ha hatt tyve medarbeidere 1820 vokste det til en storindustri og internasjonalt foretak under Ernst Abbes ledelse hva gjelder finmekanikk og optikk. Samarbeidet med Otto Schott og dennes glassfabrikk gav impulser til oppgangen og 1886 produserte man 10 000 mikroskop. 1889 ble stiftelsen Carl-Zeiss-Stiftung stiftet, og denne kom til å gi store bidrag til universitetet som på samme tid hadde en av sine mest berømte lærere, zoologenErnst Haeckel. År 1841 tok Karl Marx sin doktorgrad i Jena. I 1908 ble en ny hovedbygning for universitetet bygget. Antallet studenter steg fra 500 til 2 000 mellom 1880 og 1914. Først og fremst ble de naturvitenskapelige og medisinske institusjonene bygget ut. Forlagene Gustav Fischer og Eugen Diederischs beriket byen. År 1879 begynte domstolenOberlandesgericht sin virksomhet i Jena for alla stater i Thüringen.
Jena fra 1900
Den 19. mars1901 ble byens elektrisitetsverk innviet, og 1. april fulgte med pomp og prakt innvielsen av sporveien. I samband med sammenslåelsen av de ulike deler av Thüringen ble Jena 1920 hovedstad i delstaten Thüringen. Byen Jena ble 1922kretsfri by og samtidig ble Landkreis Jena opprettet. Under Krystallnatten(novemberpogrome)1938 ble det gjort antijødiske angrep og jødiske butikker ble boikottet og den jødiske befolkningens situasjon ble kraftig forverret.
Under andre verdenskrig bombet de allierte byen, med høyest intensitet i februar og mars 1945, som ledet til stor ødeleggelse av Jena. I sammenheng med at byen ble beskutt av amerikansk artilleri11. april1945 ble 40 mennesker drept. Den 13. april 1945 okkuperte amerikanske tropper Jena uten stridigheter. Den 1. juli 1945 fulgte overtakelsen av sovjetiske tropper. Under krigen ble 14 prosent av Jena ødelagt og 800 mennesker omkom under luftangrepene.
Den 15. oktober1945 var Jenas universitet det første universitet i Tyskland som begynte sin virksomhet igjen etter krigen. I 1946 ble Zeiss- og Schott-verkene demontert, de ble demontert til 94 prosent og 300 spesialister fra verkene ble ført til Sovjetunionen for der å bygge opp verkene på nytt. I 1950 ble Jenapharm grunnlagt. Jena hørte i DDR-tiden til Bezirk Gera (1952–1990).
I forbindelse med arbeideropprøret 17. juni1953 protesterte 30 000 av innbyggerne i Jena mot DDR-regjeringens tiltak. Demonstrantene krevde frie valg, Tysklands gjenforening og DDR-regjeringens avgang. For å slå ned opprøret, ble det satt inn sovjetiske tanks. Unntakstilstand ble innført og flere hundre personer ble pågrepet. Den 18. juni 1953 ble en av byens verksarbeidere Alfred Diener henrettet. Han hadde sammen med to andre fremmet kravene til SED:s lokalavdeling. Diener ble henrettet i den sovjetiske kommandobygningen i Weimar. Andre demonstranter fikk lange fengselsstaffer.
I 1957 ble det innledet bygging av nye boligområder i betong. I årene 1965–1975 ble det store området Jena-Lobeda-West utbygd og i 1971–1983 fulgte området Jena-Lobeda-Ost. På slutten av 1960-tallet skapte man en ny bykjerne da man rev den historiske bykjernen rundt Eichplatz og bygde flere høyhus, bl.a. tilhørende universitetet.
I 1975 ble Jena DDRs fjortende storby i og med at antallet innbyggere oversteg 100 000. I 1989 fant den største demonstrasjonen i Jenas historia sted da 40 000 deltok på et innbyggerforum i sentrum i Jena.