Cai vendte i 1916 tilbake til Kina, og ble året etter rektor for Pekinguniversitetet. Han gjenopptok sin støtte, som han hadde innledet i Paris med Li Shizeng, for Mouvement Travail-Études, som sendte arbeiderstudenter til Frankrike. Det var under hans tid som leder av Pekinguniversitetet at han rekrutterte slike fremtredende tenkere (og fremtidige ledere for det kinesiske kommunistiske parti) til skolen som Chen Duxiu og Li Dazhao, og likeså ganske annerledes tenkere som Hu Shih, en nær venn, Liang Shuming, og maleren Xu Beihong.[7]
I 1919, etter at studentlederne for fjerde mai-demonstrasjonene ble fengslet, trakk Cai seg i protest som rektor. (Man kom tilbake til stillingen i september).
Cai stipulerte den likeverdige betydning av de fem livsstiler dygd, visdom, sunnhet, kollektiv og skjønnhet (德、智、體、群、美), noe som fremdeles holdes ved lag som slagord på Taiwan. Han var motstander av fotbinding og konkubinat, og tilhenger av muligheten for skilsmisse og gjengifte.
Etter utbruddet av annen sino-japanske krig i 1937 var Cai allerede ved svekket helse, og blant annet av den grunn unnlot han å følge den nasjonale regjering til Sichuan i landets indre. I dtedet dro han til Hongkong. Der lebvde han et tilbaketrukket liv.
Cai Jianguo: Cai Yuanpei: Gelehrter und Mittler zwischen Ost und West. Münster [u.a.]: Lit 1998.
Wang Peili: Wilhelm von Humboldt und Cai Yuanpei: eine vergleichende Analyse zweier klassischer Bildungskonzepte in der deutschen Aufklärung und in der ersten chinesischen Republik. Münster, New York: Waxmann 1996.
Referanser
^Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
^Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/2742, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abAutorités BnF, BNF-ID 13197323s, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
