Cowboyen Beauregard «Bo» Decker og hans venn Virgil Blessing reiser med buss fra Montana til Phoenix for å delta på rodeo. Bo er fullstendig uerfaren med jenter og Virgil mener at det er på tide han får seg en kjæreste. Da de kommer til Phoenix møter de barsangerinnen Cherie, og Bo blir hodestups forelsket. Hun blir også sjarmert, men trekker seg unna da Bo annonserer at de skal gifte seg allerede første kvelden de møtes.
Virgil er skeptisk til om dette er riktig kvinne for hans uerfarne venn, da hun er alt annet enn uerfaren med det motsatte kjønn. Bo gir imidlertid ikke opp så lett og kidnapper henne med seg på bussturen tilbake til Montana. Da bussen må stoppe på en café på veien på grunn av uvær, aner Cherie en mulighet til å flykte. Bo kommer ned på jorden igjen etter å ha blitt banket opp av bussjåføren, som mener han oppfører seg uakseptabelt. Bo får deretter beskjed av Virgil om å be alle på bussen om unnskyldning for oppførselen sin. Rett før han skal prate med Cherie tar Virgil han til side og forklarer at han kanskje kan få det til å fungere med henne likevel. Hun har hatt mange menn og han har ikke hatt noen kvinner, så da balanserer det seg ut. Cherie blir så rørt av at Bo kan akseptere henne at hun likevel ønsker å bli med han hjem og gifte seg.
Etter at innspillingen av Gresskar i nød var fullført hadde Marilyn Monroe en pause fra Hollywood grunnet uoverensstemmelser med 20th Century Fox. Hun startet sitt eget produksjonsselskap, Marilyn Monroe Productions, sammen med fotografenMilton H. Greene i desember 1954.[1] Produksjonsselskapet kjøpte rettighetene til å filmatisere William IngesBroadway-teaterstykke Bus Stop.[2] Inge hadde fått inspirasjonen til dette teaterstykket fra mennesker han møtte i Tonganoxie i Kansas.[3] På nyttårsaften i 1955 signerte Monroe en ny kontrakt med Fox, og som en del av avtalen sa filmselskapet seg villige til å produsere Bus Stop.[4] Filmens manus ble skrevet av George Axelrod.
Produsenten Buddy Adler ønsket at Montgomery Clift skulle ha rollen som Beauregard «Bo» Decker.[5] Greene derimot ønsket at denne rollen skulle gå til Rock Hudson, men han takket nei.[6] Rollen gikk til slutt til Don Murray. Både Murray og Hope Lange hadde sine filmdebuter i Bus Stop, og endte også opp med å gifte seg i løpet av produksjonen.[5]
Regissøren Joshua Logan ønsket opprinnelig ikke at Monroe skulle spille hovedrollen i filmen, men ombestemte seg etter å ha kontaktet skuespillerinstruktøren hennes, Lee Strasberg.[7] Monroe mente at rollefiguren hennes, Cherie, ville være svært blek siden hun jobbet om natten og sov om dagen, og fant ut en passende sminke sammen med Greene. Hun mente også at kostymet som hun skulle ha på seg var for pent for en som hadde så lite penger som Cherie, og foreslo at det skulle være mer slitt. Logan likte ideene til Monroe, på tross av at filmselskapet hatet den nye siden hennes.[7] Monroe var også misfornøyd med at Langs hårfarge var for blond, så hun fikk henne til å farge håret sitt mørkere.[8]
Rodeoscenene ble filmet i Phoenix under JAYCEE World Championship rodeo, og utsiden av kafeen ble filmet i Sun Valley i Idaho.[5]
Variety mente filmen var en forholdsvis røff utgave av Inges teaterstykke, men at den likevel kom i havn på godt vis. Monroe fikk tommelen opp for sin rolletolkning av Cherie, selv om de trekker noe for hennes noe ukonsistente sørstatsdialekt. Ellers fikk O'Connell og Field ros for strålende prestasjoner i sine biroller som Virgil og Grace.[9]
Flere filmkritikere mente at Monroes skuespillerstudier i New York hadde forbedret skuespillerprestasjonene hennes i svært stor grad. The Hollywood Reporter mente at rolletolkningen hennes hadde «blitt forsterket med en sensitivitet, sårhet og forståelse som frøken Monroe ikke har vist tidligere».[5] Filmkritikeren Bosley Crowther i The New York Times proklamerte: «Hold på stolene, folkens, og gjør dere klare for en rystende overraskelse. Marilyn Monroe har endelig vist seg som en skuespillerinne.»[10]
