Asmaa Riyad Abdol-Hamid (født 22. november1981) er en dansk-palestinsk sosialrådgiver og samfunnsdebattant. Hun fikk mye medieoppmerksomhet i Danmark og ble sterkt omstridt da hun som muslim i 2007 stilte opp som folketingskandidat for Enhedslisten.
Bakgrunn
Hun kom til Danmark i 1986 som palestinsk flyktning sammen med sin familie. Etter et kort opphold på asylsenteret Sandholmlejren flyttet familien til det lille stedet Genner på Sønderjylland, der hun bodde i største del av oppveksten. Etter et kort opphold i Rødekro flyttet familien til Odense. Her tok hun handelseksamen fra Tietgenskolen i 2000 og ble utdannet sosialrådgiver fra Den Sociale Højskole i Odense i 2004.
Politisk engasjement
Hun var medlem av Socialdemokraterne fram til 2004. Hun forsøkte da å stille som sosialdemokratisk byrådskandidat, men ble vraket av partiet.
Kort tid etter meldte hun seg inn hos Enhedslisten. I 2005 stilte hun opp til Odense Byråd og ble førstesuppleant for partiet. På denne tiden begynte media å interessere seg for henne. Det vakte blant annet oppsikt at hun som muslim bar hijab og nektet å håndhilse på mannlige kolleger, men isteden valgte en tradisjonell hilsen ved å legge hånden på hjertet.
Hun ble Danmarks første muslimske program-vert på en offentlig TV-kanal, da hun i 2006 ledet DR2-programmet Adam og Asmaa, sammen med Adam Holm. Det ble samlet underskrifter i protest mot at hun bar hijab i programmet.
I november 2006 var hun med å stifte det muslimske kvinnenettverket De Grønne Slør, og i den forbindelse ble hun omtalt som «muslimsk feminist».
Omstridt Folketings-kandidatur
Våren 2007 ble det klart at hun ville stille som kandidat til folketinget for Enhedslisten. Hun gjorde det også klart at hun ville bære sjal på Folketingets talerstol om hun ble valgt inn. I Danmark førte det til en debatt om en slik holdning var forenelig med en demokratisk prosess. Dansk Folkepartis Søren Krarup gikk så langt at sammenlignet sjalet med et nazisymbol.[2] Det vakte også oppmerksomhet at danske imamer, som Abdul Wahid Pedersen og den kontroversielle Mostafa Chendid fra Islamisk Trossamfund, støttet hennes kandidatur.
Danske media fokuserte spesielt på hennes forhold til likestilling, syn på homofili, hennes støtte til motstandsbevegelsen i Irak, hennes hijab-bruk og forholdet mellom en venstreorientert politikk og et islamsk grunnsyn.
Etter presseomtalen gikk Enhedslisten tilbake på gallupen, og hennes kandidatur var omstridt i partiet. I valget fikk hun 3.822 personlige stemmer. Hun ble ikke valgt inn, men fikk en førstesuppleantplass i København.
Etter denne turbulensen erklærte hun at hun ville ta en foreløpig pause fra den politiske offentligheten,[3] men har senere blant annet vært engasjert i virksomhet til støtte for Gaza.
I 2013 ble hun ansatt i Fyns Politi, for å delta i et to måneders prosjekt for å fremme dialog mellom dansk politi og borgere med annen etnisk bakgrunn og kultur.[4] Også denne ansettelsen ble omstridt.[5]
.svg)
