På stemmesedlene benytter partiet bokstaven «O». Dansk Folkeparti har siden november 2022 hatt 5[8] mandater i Folketinget og ett[9] mandat i Europaparlamentet. Det er tredje største borgerlige parti i Danmark. Partiet var en del av det parlamentariske grunnlaget til borgerlige regjeringer mellom 2001 og 2011 og mellom 2015 og 2019, men har aldri selv sittet i regjering.
Partiets prinsipprogram stadfester at partiets formål er å «hevde Danmarks selvstendighet, å sikre det danske folks frihet i eget land, samt å bevare og utbygge folkestyre og monarki.» Dansk Folkeparti fremhever innvandringspolitikk, helse- og sosialpolitikk, dyrevelferd, justispolitikk, grensekontroll og forholdet til EU som politiske merkesaker.
Partiet ønsker å beskytte det danske folks frihet og kulturarv, herunder familien, monarkiet og kirken, å føre en stram justispolitikk, å motarbeide at Danmark blir et multikulturelt samfunn ved å begrense innvandringen og fremme assimilering, å opprettholde en omfattende velferdsstat, å fremme økonomisk vekst ved å styrke skolevesenet og gjøre det attraktivt å jobbe, samt beskytte miljøet og naturressursene.[11] Dansk Folkeparti fremhever kristendommen som en kulturell grunnpilar, men bortsett fra Enhedslistens velgere er det ingen som besøker kirken så sjeldent som Dansk Folkepartis velgere.[12]
Dansk Folkeparti er et utradisjonelt parti som ikke umiddelbart lar seg plasere på den tradisjonelle høyre-venstre-skalaen, men betegnes som et nasjonalistisk parti. På velferdsområdet har partiet likheter med Socialdemokratiet og Socialistisk Folkeparti, mens det er langt mer konservativt i verdispørsmål og restriktivt i utlendingspolitikken. Partiet har samarbeidet tett med Venstre og De Konservative siden 2001, men har også antydet ønske om å kunne samarbeide med Socialdemokraterne i fremtiden.
Ved folketingsvalget i november 2001 fikk DF 22 mandater, tilsvarende 12 prosent av de avgitte stemmene ved valget. Dermed ble DF det tredje største partiet i Folketinget etter valget i 2001. Partiet ga sin støtte til den liberal-konservative koalisjonsregjeringen som var ledet av statsminister Anders Fogh Rasmussen. Til gjengjeld skulle regjeringen iverksette noen av Dansk Folkepartis kjernesaker, blant annet en mer restriktiv innvandringspolitikk.
Ved folketingsvalget 8. februar 2005 fikk Dansk Folkeparti ytterligere 1,2 prosent av stemmene, noe som ga partiet ytterligere to mandater i Folketinget. Ved folketingsvalget 2007 gikk partiet ytterligere fram, til 13,8 prosent og 25 mandater.
Dansk Folkeparti ble dannet for å påvirke rikspolitikken i Danmark, ikke først og fremst lokalvalgene. Partiet har derfor hatt lavere oppslutning ved lokalvalgene enn på riksnivå. I løpet av 2000-tallet begynte partiet å arbeide med lokalpolitikk, og siden 2007 er dette partiets viktigste interne hovedsak.
Kjærsgaard varslet 7. august 2012 at hun ikke stilte til gjenvalg som leder ved partiets årsmøte i september 2012.[13]Kristian Thulesen Dahl overtok som leder den 15. september 2012.[14]
Rydgren, Jens (2004). «Explaining the Emergence of Radical Right-Wing Populist Parties: The Case of Denmark». West European Politics (på engelsk) (3): 474–502.
Meret, Susi (2010). The Danish People’s Party, the Italian Northern League and the Austrian Freedom Party in a Comparative Perspective: Party Ideology and Electoral Support (Doktorgradsavhandling) (på engelsk). Aalborg Universitet.
Tallene i parentes er prosentvis oppslutning ved Folketingsvalget 2022. Partiene som ikke har prosenttall deltok enten ikke ved sist valg eller hadde mindre enn 0,1% oppslutning.
