Som ett av 21 barn til Jean-Jacques de Ligniville (1694–1769, kammerherre for duc de Lorraine i Nancy) og Charlotte de Saureau (ca. 1700–1762)[2] og søskenbarn til Françoise d'Issembourg d'Happoncourt, (Madame de Graffigny) giftet hun seg med filosofen Claude-Adrien Helvétius i år 1751 uten kirkelig seremoni, som hun hadde truffet i Madame de Graffignys salong.
Salong
Hun holdt deretter i fem decennier en berømt salong som samlet mange av opplysningstidens mest kjente personligheter.[trenger referanse]
^Da hun avslo med henvisning til sin døde mann, påstod Franklin seg å ha besøkt himmelen i sin drøm og der ha sett maken Helvetius gift med Franklins egen døde kjærliget Deborah: «kom la oss hevne oss», sa han.
Litteratur
Peter Allan, Une édition critique de la correspondance de Madame Helvétius : mit einer biografischen Einleitung, Toronto, University of Toronto, 1975
Claude-Adrien Helvétius, Correspondance générale d’Helvétius, Hrsg. David Smith , Peter Allan, Alan Dainard und Jean Orsoni, Toronto, University of Toronto Press, 1981–2004, ISBN 0-8020-5517-6
Jules Bertaut, Égéries du XVIIIe siècle : madame Suard, madame Delille, madame Helvétius, madame Diderot, mademoiselle Quinault, Paris, Plon 1928 J. A. Dainard, et al., Correspondance de Mme de Graffigny, Oxford: Voltaire Foundation, 1985--, in progress; vol. 13 due in 2010, edition complete in 15 vols.
Benjamin Franklin, M. F--n [Franklin] à Madame H--s [Helvétius], Passy, imp. par Benjamin Franklin, 1779
Antoine Guillois, Le salon de madame Helvétius ; Cabanis et les idéologues, New York, B. Franklin, 1971