Andre mellomepoke er en historisk epoke i oldtidens Egyptshistorie da landet falt i uorden og forvirring for andre gang. Det skjedde ved slutten av mellomriket og begynnelsen av det nye riket. Denne epoken er best kjent for at landet ble overtatt av de utenlandske hyksosene, vestsemittiske herskere med antagelig opphav i Kanaan, og deres tid ved makten utgjør det femtende dynasti. Til andre mellomepoke regnes dynastiene 15.-17.. Særlig slutten av perioden er kjent for de stridigheter og kriger som oppsto mellom egyptere og hyksoser, og som endte med at de sistnevnte ble fordrevet fra Egypt. Perioden var i tiden 1650-1550 f.Kr.
Slutten på mellomriket
Det framstående egyptiske tolvte dynasti, en storhetstid for Egypt, ebbet ut ved slutten av 1800-tallet f.Kr. da dronning Sobekneferu (1806–1802 f.Kr.) døde.[1] Tilsynelatende hadde hun ingen arvinger, noe som førte det tolvte dynasti ut i en brå slutt, det samme skjedde med gullalderen som preget mellomriket, og ble etterfulgt av det langt svakere trettende dynasti. Det sistnevnte dynastiet styrte fra Itjtawy («Griper-av-de-to-land») i nærheten av Memfis og el-Lisht, rett sør for spissen av Nildeltaet.
Det trettende dynasti er kjent for tiltredelsen av den første formelt anerkjente semittiske konge, Khendjer. Dette dynastiet viste seg ikke i stand til å holde på hele det egyptiske området, og en provinsiell herskerfamilie av kanaanittisk opprinnelse i Avaris, lokalisert i sumpområdene i det østlige Nildeltaet, brøt ut fra den sentrale autoriteten for å danne det fjortende dynasti.[1]
Dette dynastiet var det første utenlandske dynasti, styrt av hyksosene fra Avaris, men uten å kontrollere resten av Egypt. Hyksosene foretrakk å holde seg i nordlige Egypt ettersom de infiltrerte fra nordøst. Navnene og rekkefølgen på kongene er usikre. Turinopapyrusen indikerer at det var seks hyksoskonger, med en uklar Khamudi listet som den siste kongen i dynastiet.[3] De bevarte sporene indikerer at det skal være 6 konger som styrte i 108 år.
En del forskere argumenterer for at det var to konger ved navn Apepi I og Apepi II, men det er hovedsakelig grunnet det faktum at det er to kjente personnavn for denne kongen: Awoserre og Aqenenre. Imidlertid har den danske egyptologen Kim Ryholt opprettholdt i sin forskning av andre mellomperiode at disse personnavn refererer alle til samme mann: Apepi I som styrte Egypt i 40+X år.[4] Det er også støttet av det faktum at denne kongen benyttet et tredje personnavn i løpet av sitt styre: Nebkhepeshre.[5] Apepi benyttet sannsynligvis flere personnavn gjennom ulike perioder av sitt styre. Dette opplegget er ikke enestående ettersom senere faraoer, inkludert den kjente Ramses II og Seti II er kjent for å ha benyttet to ulike personnavn i deres egne regjeringstid.
Ryholt (1997), fulgt av Bourriau (2003), i rekonstruksjonen av Turinopapyrusen, tolker en liste av Teben-baserte konger som utgjør Manethos sekstende dynasti, skjønt det er en av Ryholts «meste diskutable og mest langtrekkende» konklusjoner.[8] Av denne grunn følger ikke andre forskere Ryholt og ser kun «utilstrekkelige» bevis for denne tolkningen av sekstende dynasti som basert i Teben.[10]
Den vedvarende krigen mot femtende dynasti dominerte det kortvarige sekstende dynastiet. Hæren til det femtende dynastiet, vant by etter by fra deres fiender i sør, fortsatte å trenge inn på områdene til sekstende dynasti, til sist truet og deretter erobret Teben selv. I sin forskning av andre mellomperiode har egyptologen Kim Ryholt foreslått at Dedumose I søkte om en fredsavtale i de siste årene av dynastiet,[7] men en av hans forgjenger, Nebiryraw I, kan ha vært mer suksessfull og kan han klart å oppnå en periode med fred i sin tid.[7]
Sult, som hadde plaget Øvre Egypt i løpet av trettende og fjortende dynasti, svekket også sekstende dynasti, mest påvist i løpet av regjeringstiden til Neferhotep III.[7]
Fra Ryholts rekonstruksjon av Turinopapyrusen er 15 konger i dynastiet blitt navngitt, fem som opptrer i samtidige kilder.[6] Mens de mest sannsynlige herskerne basert i selve Teben, kan en del lokale herskere ha virket i andre betydningsfulle byer i Øvre Egypt, Abydos, El Kab og Edfu.[6] Ve styret til Nebiriau I, ble det riket som var styrt av sekstende dynasti ha strakt seg så langt nord som til Hu og så langt sør som til Edfu.[7][11] Ikke listet i Turinopapyrusen (etter Ryholt) er Wepwawetemsaf, som etterlot en stele ved Abydos og var sannsynlig en lokal kongelig i Abydos-dynastiet.[6]
Ryholt gir en liste over kongene i sekstende dynasti som vist i tabellen i artikkelen om dynastiet.[12] Andre egyptologer, som Helck, Vandersleyen, Bennett kombinerer en del av disse herskerne med syttende dynasti. De beregnede datoene kommer fra Bennetts publikasjon.[13]
Abydos-dynastiet var et kortvarig lokalt dynasti som styrte over deler av Øvre Egypt i løpet av andre mellomperiode og var samtidig med femtende og sekstende dynastier, omtrentlig fra 1650 ti 1600 f.Kr..[15] Eksistensen av et Abydos-dynasti ble første fremmet av egyptologen Detlef Franke[16] og senere utviklet av Kim Ryholt i 1997. Eksistensen av dynastiet ble bekreftet så sent som i januar 2014 da en grav tilhørende en da ukjent farao ved navn Seneb Kay ble oppdaget i Abydos.[15] Dynastiet består forsøksvis av fire herskere: Wepwawetemsaf, Pantjeny, Snaaib,[17] og Seneb Kay.
Den kongelige nekropolis til dynastiet i Abydos ble funnet i den sørlige delen av byen og i et område kalt for Anubisfjellene i oldtiden. Herskerne i dette dynastiet plasserte sin gravsteder tilstøtende til gravene til kongene i mellomriket.[15]
På den tiden da Memfis og Itj-tawy ble erobret av hyksosene, erklærte det innfødte egyptiske herskerslekten i Teben seg som uavhengige av Itj-tawy og ble da det syttende dynasti. Dette dynastiet kom til sist å erklære en frigjøringskrig som fordrev hyksosene ut av Egypt og tilbake til Kanaan. Det syttende dynasti, basert i Teben, kom til restaurere tallrike templer over hele Øvre Egypt mens de gjenopptok fredelig handel med hyksosbaserte kongeriket i nord. Faktisk importerte Senakhtenre Ahmose hvit kalkstein fra den hyksoskontrollerte regionen Tura for å framstille en dør for tempelet i Karnak. Imidlertid er hans etterfølgere — de to siste faraoene i dette dynastiet — Seqenenre Tao og Kamose er tradisjonelt kreditert for å ha beseiret hyksosene i løpet av frigjøringskrigene. Med opprettelsen av det attende dynasti i tiden rundt 1550 f.Kr. begynte perioden med det nye rike i egyptisk historie med Ahmose I, den første farao som fullførte fordrivelsen av hyksosene fra Egypt, og plasserte landet på nytt under en samlet og sentral administrativ kontroll.
Referanser
^abRyholt, Kim S. B. (1997): The Political Situation in Egypt during the Second Intermediate Period, c.1800-1550 B.C., Museum Tusculanum Press, Carsten Niebuhr Institute Publications 20. s. 185
^abShaw, Ian, red. (2000): The Oxford History of Ancient Egypt. Oxford University Press. ISBN 0-19-81503. s. 481.
^Turin KinglistArkivert 27. september 2006 hos Wayback Machine.. Linje X.21 av den siterte lenken fremmer klart dette sammendraget av dynastiet: «6 kings functioning 100+X years».
^Ryholt, Kim (1997): The Political Situation in Egypt during the Second Intermediate Period c.1800-1550 B.C., Museum Tuscalanum Press, s. 125
^Se eksempelvis Quirke, i Maree (2011): The Second Intemediate Period (Thirteenth - Seventeenth Dynasties, Current Research, Future Prospects, Leuven, Paris — Walpole, MA. ISBN 978-9042922280, s. 56, note 6
^Baker, Darrell D. (2008): The Encyclopedia of the Pharaohs: Volume I - Predynastic to the Twentieth Dynasty 3300–1069 BC, Stacey International, ISBN 978-1-905299-37-9, s. 256-257
^Franke, Detlef (1988): «Zur Chronologie des Mittleren Reiches. Teil II: Die sogenannte Zweite Zwischenzeit Altägyptens» i: Orientalia57, s. 259
^Ryholt, K.S.B. (1997): The Political Situation in Egypt During the Second Intermediate Period, C. 1800-1550 B.C. Museum Tusculanum Press. ISBN 8772894210. s. 164
Litteratur
Von Beckerath, Jürgen (1965): «Untersuchungen zur politischen Geschichte der zweiten Zwischenzeit in Ägypten» i: Ägyptologische Forschungen, Hefte 23. Glückstadt.
Gardiner, Alan (1964): Egypt of the Pharaohs. Oxford.
Hayes, William C. (1965): «Egypt: From the Death of Ammenemes III to Seqenenre II» i kapittel 2, bind II av The Cambridge Ancient History. Revi. utg.
James, T.G.H. (1965): «Egypt: From the Expulsion of the Hyksos to Amenophis I» i: kapittel 9, bind II av The Cambridge Ancient History. Revi. utg.
Kitchen, Kenneth A. (1968): «Further Notes on New Kingdom Chronology and History» i: Chronique d'Egypte, 63, s. 313–324.
Oren, Eliezer D. (1997): The Hyksos: New Historical and Archaeological Perspectives, Philadelphia, .
Ryholt, Kim (1997): The Political Situation in Egypt during the Second Intermediate Period c.1800-1550 B.C., Museum Tuscalanum Press. ISBN 87-7289-421-0
Van Seters, John (1966): The Hyksos: A New Investigation. New Haven.
